Reiser du hjem når du drar til dine foreldre?

Det var slik lenge, at hjem var mamma sin adresse. Men nå har jeg bodd mer enn 11 år i samme bolig, med mann og barn, det er hjemme. Også i julen. For det var særlig i julen at å reise hjem til Trondheim ble brukt.

Jeg dro hjem helt fram til 2010, da flytta jeg hjem til der jeg vokste opp.

Nå sier jeg at jeg skal en tur til mamma og pappa, ikke at jeg skal hjem dit. Så når jeg snakket om hjem når jeg dro hit før jeg flyttet hit, så var det nok plassen jeg snakket om. Og når jeg skulle dra herfra da, så dro jeg også hjem.

De bor fortsatt i barndomshjemmet mitt.

Nei. Hjem er der jeg bor, og slik har det vært siden jeg flyttet ut.
Det hender jeg sier "hjem til pappa" (som også er barndomshjemmet mitt), eller "hjem til stedsnavn".

Hjem er der jeg bor sammen med mannen min. Men det kan godt hende at jeg noen gager sier at jeg skal hjem til mamma og pappa, selv om det huset har føltes som hjemmet mitt. Jeg bodde ikke der lenge nok. Men sier som regel at jeg skal til mamma og pappa.

Jeg føler ikke at jeg har noe barndomshjem.

Nei. De bor nært og i mitt barndomshjem. Jeg sa nok "hjem" da jeg studerte på en annen kant av landet.

Ja, det gjør jeg.

Tja... Jeg bor jo hos moren min så hennes hjem er mitt hjem.
Men jeg har aldri sagt at jeg skal hjem, nei. Vi flyttet så mye da jeg var barn at noe barndomshjem har jeg aldri hatt egentlig.

Eg seier av og til "heim" om barndomsheimen, sjølv om foreldra mine ikkje lever lenger. Det er staden som er heime, som i der eg vaks opp.

Nei, definitivt ikke. Hjem er hjemme hos meg selv, og det har det vært i 30 år. Barndomshjemmet mitt eksisterer ikke lenger heller, siden foreldrene mine bor hver for seg helt andre steder.

Ja jeg bruker "hjem" om barndomshjemmet mitt, selv om det ikke er der jeg bor.
Kontekst avgjør bruken av "hjem" i mitt tilfelle.

Mitt barndomshjem er langt unna og det er "hjem". Der har jeg røtter tilbake til lengre enn 1500-tallet.
Jeg mener ikke barndomshjemmet om jeg sier at "jeg skal hjem". Da er det huset jeg bor i som teller, men jeg kan si at jeg drar "hjem til barndomsgrenda" til jul for eksempel.

Jeg kan også si at jeg skal "hjem" til barndomsbyen. Det er min hjemby trass i at jeg har bodd lengre tid andre steder.
Samtidig kan jeg snakke om at hjemkommunen min er her vi bor nå.

Det er ingen motsetning i å ha hjem der man bor og å kalle stedet man kommer fra for hjem.

Barndomsgrenda hadde vært "hjem" selv om foreldrene mine hadde flyttet.

Da vi bodde i Oslo skulle jeg "heim" til trøndelag, og "hjem" til Oslo. Det tok en stund før jeg oppdaget hvordan jeg sa det.

Nå bor mamma og pappa bare 1 mil unna, og ikke i barndomshjemmet mitt. Så jeg skal "i sjøgata" eller "til mamma og pappa".

Hjemme er her jeg og ungene bor.

Nei. Pappa og stemoren min bor ikke i samme leilighet som jeg bodde i som barn, mamma og stefaren min gjør det, men jeg syns stedet er helvetes forstad (ikke huset, men tettstedet). Jeg sa nok "hjem" om pappa og stemoren min sin leilighet en stund etter å ha flyttet hjemmefra, men nå føles det kunstig. Tror det har lite med at de har flyttet egentlig, og mer med at jeg har blitt veletablert selv. Ingen av dem bor langt unna. Pappa i samme by, mamma knappe to timer unna.

Eg sa det då dei budde i same bygda som der eg vaks opp, sjølv om dei skifta hus eit par gongar. Men så flytta dei hit der me bur no, så då slutta eg visst å sei heim om bygda eg kjem frå og, gjekk det opp for meg nett no. Hm. Det var litt rart. Og litt trist....

Eg er heime her, og heime hjå foreldra mine. Begge deler er heim for meg.

Jeg sier det fremdeles. Da tenker jeg ikke bare på huset de bor i (som vi bygde i -88), men også på hele stedet.
Det er nesten likt som det var da jeg flyttet hjemmefra, med stor forekomst av identisk mat og julepynt.

Men jeg sier naturligvis at jeg skal hjem, når jeg drar tilbake til vårt eget hus her i Bergen, da.
Kan ikke ha for mange hjem.

Tante Sofie skrev:

Eg er heime her, og heime hjå foreldra mine. Begge deler er heim for meg.

Samme føler og tenker jeg.

Ikke nå lenger for jeg bor i nærheten. Men sa alltid at jeg skulle hjem til jul for eksempel før. Har en Facebook-gruppe med gamle venninner og der stiller alle spm om folk skal hjem til sommer/jul/påske. Selv om de fleste ikke har bodd her på tyve år.

Den gang jeg flyttet ut og sammen med Helten var hjem der jeg bodde sammen med ham. Jeg sier at jeg skal hjem når jeg drar til mammas barndomsbygd, der har vi eget hus. Mamma flyttet ut av mitt barndomshjem året etter meg og pappa året etter det. Den leiligheten har jeg ikke vært i siden.

trøtt skrev:

Noe annet.

Jeg drar ikke dit.

Samme her.