Jeg syns ikke vi burde få barnetrygd

Jeg er enig med willoch i mye av det han skriver der. Kanskje er kontantoverføringer av typen barnetrygd ikke den beste måten å gjøre det på. Men å ha en familievennlig skattepolitikk er jeg tilhenger av, det å forsørge flere barn kan være tungt selv med allminnelig gode inntekter hvis man ikke har arvet eller på annen måte har fått en god slump penger til etableringen. Det er ikke en ønskelig utvikling i samfunnet at man skal få færre barn, det er heller ikke en ønskelig utvikling at man venter med barn til man er gjennom etableringsfasen.

Men så var jeg så dum at jeg leste kommentarfeltet. Og jeg blir alltid like sint når det å ha barn fremstilles på lik linje med andre dyre hobbyer man måtte finne på å begynne med. Akkurat som om barn ikke er individer med egenverdi og som vi som samfunn har ansvaret for på lik linje med andre mennesker som trenger hjelp på noe vis. Jaja. Dagens utblåsning.

Familievennlig skattepolitikk er jeg også tilhenger av. Jeg tenker at det kan være en del å gjøre med eiendomsbeskatning og rentefradrag og skille mellom primærbolig og andre eiendommer.

Guava skrev:

Familievennlig skattepolitikk er jeg også tilhenger av. Jeg tenker at det kan være en del å gjøre med eiendomsbeskatning og rentefradrag og skille mellom primærbolig og andre eiendommer.

Veldig enig. Og så lurer jeg litt på om jeg er tilhenger av noe differensiering av bilavgifter i forhold til størrelse på familien.

Willoch mener mye lurt, spesielt om tilskudd til barnefamilier. Det han mener er da ikke klassisk Høire-politikk, er det?

Poenget er uansett at forskjellen går mellom det å ha barn kontra det å ikke ha barn. De som har barn har større utgifter enn de som ikke har det. Norge AS har en fordel av at folk får barn. Dermed er det det som bør støttes.

Arveavgift er ment å ha en fordelende effekt. Problemet er jo at denne avgiften ofte rammer de "i midten" økonomisk sett. De som ikke har mulighet til å

* hvert år utbetale 1/2 G i gave til alle sine arvinger (skattefritt og anses ikke som arv).
* sponse sine arvinger under utdannelse med beløp til underhold. (Jeg tror det er rundt 10.000 hver studerende måned eller så man kunne gi uten at det utløser arveavgift. Se mye mer info her.)
* ta med familien på dyre ferier (er betaler med på ferie, utløser dette ikke arveavgift).

Og så videre, og så videre. Det beste hadde jo vært om det var de aller rikestes penger som ble fordelt.

Og som annemede påpeker, er det ofte formuesbeskatning, spesielt i dårlige år hvor man kanskje til og med har underskudd i bedriften, som skaper problemer.

Katta skrev:

Det er da ganske mye i samfunnet som beskattes flere ganger. Avgifter beløper hver gang noe selges. Det hjelper ikke om noe har vært solgt før, staten skal likevel ha de avgiftene som følger det produktet.

Akkurat dette eksemplet er ikke helt korrekt. Det er i realiteten kun ved siste kjøp at man tar inn moms. De aller fleste firmaer er momsregistrerte og kan dermed motregne moms de betaler mot moms de selv tar inn.

Men, ja, det er mye som beskattes flere ganger, uten at jeg helt ser at det skal være et godt argument. Et nedbetalt hus eller et stort bankinnskudd formuesbeskattes hvert år uten at jeg ser at det er veldig feil.

Lille meg skrev:

Akkurat dette eksemplet er ikke helt korrekt. Det er i realiteten kun ved siste kjøp at man tar inn moms. De aller fleste firmaer er momsregistrerte og kan dermed motregne moms de betaler mot moms de selv tar inn.

Men, ja, det er mye som beskattes flere ganger, uten at jeg helt ser at det skal være et godt argument. Et nedbetalt hus eller et stort bankinnskudd formuesbeskattes hvert år uten at jeg ser at det er veldig feil.

Poenget mitt var vel at det at det er betalt skatt for beløpet tidligere ikke er en grunn til at det ikke skal være noen avgift når det skifter eier. Men jeg kan ikke nok om arveavgift og næringsliv til å vite hva slags følger det har der, det kan godt være at det har negative sider som gjør at det bør endres av den grunn.

Inagh skrev:

Hjertens enig.

Og argumentet om at de som allerede sitter godt i det, vil få så mye mer, dersom arveavgiften fjernes, høres litt ut som rein misunnelse.m

Det har ingenting med misunnelse å gjøre, kun med det generelle prinsippet at de som har mye skal bidra mer enn de som har lite. Det er et av grunnprinsippene i skatte- og velferdssystemet vårt.

Sterkere beskatning av sekundærbolig(er) er et godt forslag. Pengene derfra kunne man brukt til gatis barnehage og sfo.

Jeg synes Willochs argumentasjon for barnetrygden er god og vakkert prinsipiell. Jeg synes også vi skal ha en eller annen variant av arveavgiften (men er åpen for at den kan trenge justeringer), og så er jeg hjertens for tv-lisens. Fordi jeg vil ha en sterk allmennkringkaster, og synes det er bra at det går et fast, øremerket beløp til det hvert år.

Dere som ønsker behovsprøving. Hvor mener dere at grensen skal gå?

Guava skrev:

Dere som ønsker behovsprøving. Hvor mener dere at grensen skal gå?

Den er vanskelig. Det burde jo være sånn at de som trengte den, fikk den, mens de som ikke trenger den for å få hverdagen til å gå rundt, takker nei. Men hvorvidt folk faktisk hadde takket nei, det vet jeg ikke.

For vår del trenger vi den ikke nå siden vi bor billig, men det kan godt være at vi får behov for å innlemme den i hverdagsøkonomien når vi en gang flytter. 2000 kr i måneden er jo tross alt en del penger!

Hvis man skal øke skatten på sekundærboliger, så gjør man jo leiemarkedet enda tøffere. Høyere skatt = høyere leie per måned. Vi som er lavlønnsmottagere, eneforsørgere (og derfor "avhengig" av barnetrygden) er også avhengige av at de som har penger nok til å ha flere eiendommer leier ut disse til priser vi kan ha råd til å betale for bolig.

Om jeg får økt barnetrygd samtidig som skatten økes på sekundærboliger, kommer ikke jeg noe bedre ut av det. Akkurat samme bostandard, og akkurat det samme å leve for etter at husleie er betalt. Det er en evig runddans.

Det kunne vel vært så enkelt som at man må søke om å få? Altså ikke med noe særlig til krav, men bare sånn at man må be om å få den. Så kan man la være om man ønsker det. Måtte man ikke det før? Nå kom den automagisk.

jolie skrev:

Hvis man skal øke skatten på sekundærboliger, så gjør man jo leiemarkedet enda tøffere. Høyere skatt = høyere leie per måned. Vi som er lavlønnsmottagere, eneforsørgere (og derfor "avhengig" av barnetrygden) er også avhengige av at de som har penger nok til å ha flere eiendommer leier ut disse til priser vi kan ha råd til å betale for bolig.

Om jeg får økt barnetrygd samtidig som skatten økes på sekundærboliger, kommer ikke jeg noe bedre ut av det. Akkurat samme bostandard, og akkurat det samme å leve for etter at husleie er betalt. Det er en evig runddans.

Jeg er ikke så sikker på at det vil bli slik. Prisene på leiemarkedet styres av etterspørsel. Ved å gjøre det mindre attraktivt å være bolighai vil flere boliger bli tilgjengelige for kjøpere og kanskje stabilisere prisutviklingen. Det vil også begrense antall ordinære ferieboliger i kommuner uten boplikt.

Guava skrev:

Jeg er ikke så sikker på at det vil bli slik. Prisene på leiemarkedet styres av etterspørsel. Ved å gjøre det mindre attraktivt å være bolighai vil flere boliger bli tilgjengelige for kjøpere og kanskje stabilisere prisutviklingen. Det vil også begrense antall ordinære ferieboliger i kommuner uten boplikt.

Hm. Sant. Så med høyere eiendomsskatt på sekundærbiliger kan kanskje til og med slike som meg få råd til å på sikt kjøpe en bolig.

Jeg kan ingenting om politikk. Eller økonomi. Jeg skjønner ikke hva jeg gjør i denne diskusjonen engang.

annemede skrev:

Meg bekjent er det ikke arveavgiften som gjør dette, men beskatningen av aksjer, som formuebeskatning, som fører til at bedriften må gi arvingene utbytte for å kunne betale skatt, i stedet for at pengene kan gå tilbake til bedriften for videre vekst.

Utbytte er ikke noe man må ta ut, men noe man kan ta ut om bedriften går bra.

Men en familieeid bedrift pålegges arveavgift i det den skal gis videre til neste generasjon. Det er ikke noe jeg finner på. Og for å få råd til det så må mange tynne ut eierskapet, kutte kostnader eller kanskje kvitte seg med driftsmidler.

Willoch har absolutt gode argumenter.

Vi setter ikke av barnetrygden på en konto til Herremannen blir stor, de pengene bukes opp, men vi hadde helt sikkert klart oss uten. En annen utfordring ved behovsprøving er at det ikke alltid er bruttoinntekt som sier alt om hvordan økonomin er. Jeg kjenner til folk med egne bedrifter som må formueskatte så pass mye å at de netto har en lav inntekt. Men netto inntekt går neppe å bruke i den sammenhengen.

mkj skrev:

Utbytte er ikke noe man må ta ut, men noe man kan ta ut om bedriften går bra.

Men en familieeid bedrift pålegges arveavgift i det den skal gis videre til neste generasjon. Det er ikke noe jeg finner på. Og for å få råd til det så må mange tynne ut eierskapet, kutte kostnader eller kanskje kvitte seg med driftsmidler.

Dersom den gis videre som arv, ja. Men om man kjøper den, så slipper man arveavgiften.

Og utbytte må av og til gis selv om det ikke går bra for at ikke aksjeeigere skal måtte ta opp lån for å kunne betale formueskatten som følge av høyt prisede aksjer.

Trulte skrev:

Jeg synes det er fantastisk å ha barnetrygden til å demme opp noe av SFO og barnehagekostnaden.

Slik er det for meg også. Den dekker godt over halvparten av kostnadene pr. i dag. Så lenge jeg ikke får mer enn 70% stilling er det slett ikke penger å fnyse av med fire barn,for det koster, og mer for hvert år!

Jeg synes kontantstøtta kunne forsvinne og er sjeleglad for at jeg bor i en kommune uten eiendomsskatt.

Barnetrygden kommer godt med her også. To vanlige kommunalinntekter og fire unger går ganske bra, men ikke mer enn det. Selv med en ekstrajobb på mannen, hender det jeg er veldig glad når vi får litt påfyll på kontoen i slutten av måneden. Kontantstøtta synes jeg ikke noe om, så den kan de gjerne ta for min del.

Jeg synes at barnetrygd er en fin ting. Og jeg er ikke ferdig tenkt når det kommer til arveavgift og formueskatt enda.
De som er virkelig rike kan gi gaver til barn slik at en stor del av arven i realiteten blir gitt som gaver.
De som er mellomrike har kanskje ikke mulighet til å gi så mye gaver underveis.

Når det gjelder formueskatt ser man jo egentlig nå en endring da bolig Nr to blir beskatte hardere enn Nr en.

En annen ting, er om aksjer skal skattemessig vurderes lavere, for å oppmuntre til å investere i bedrifter snarere enn i eiendom. Dette kan jeg for lite om, slik at jeg er som sagt ikke ferdig tenkt enda.