Spinnoff: Er det innafor å spørre vegetarianere hva de spiser?

Dette er en spinnoff fra "julemat til vegetarianer"-tråden. Vegetarianer er et begrep som egentlig har en ganske grei tolkning, men som brukes veldig forskjellig av folk allikevel. Så hvis noen du skal forholde deg til matmessig er vegatarianer, forholder man seg til den faktiske definisjonen av begrepet eller er et innafor å spørre hva de faktisk spiser/ikke spiser? Eller tråkker man noen på tærne da?

De som har tatt valget klarer nok å forholde seg til begrepene, men det kan bli mer komplisert når du får beskjed av en 3. person som ikke er så kjent med nyanseforskjellene.

Eks. jeg har en stesøster* som jeg har fått beskjed om at er vegetarianer. Men beskjeden har jeg fra min mor som virkelig ikke har peiling verken på begreper eller matlaging. Så hvis hun skal inviteres til oss til jul er det greit å vite hvilke begrensninger som faktisk gjelder.

*stesøster i den form at min mor og hennes far bor sammen, men at dette skjedde da vi "barna" var i svært godt voksen alder, så vi forholder oss bare til hverandre i større familieselskaper. Vi omgås ikke uten at foreldrene våre er tilstede. (Hun er veldig ålreit altså, bare veldig forskjellig fra meg.)

Jeg tenker at det er innafor å spørre om hun inviteres til dere. Det er jo for å kunne tilrettelegge for henne.

Hvorfor skulle det ikke være greit? Jeg er ikke vegetarianer altså, men jeg kan ikke skjønne hvordan noen skulle blitt fornærmet av det?

Jeg synes at det må være greit. Med det forbehold at jeg ikke er vegetarianer selv.

Et hyggelig spørsmål om hva man skal unngå er jo aldri feil.


Jeg har selv to døtre som ikke spiser kjøtt og som derfor er pescitarianere. Problemet er at det er et begrep som mange ikke kjenner og jeg pleier derfor å si nettopp at de ikke spiser kjøtt og gjerne føye til at de spiser fisk.

Og ja, veldig enig med den som tok opp i julemattråden at det er et viktig poeng å ikke si at noen er vegetarianer dersom de spiser fisk. Nettopp fordi at det tuller til begrepene og skaper den typen forvirring.

Ja, det må være innafor.

Hvorfor skulle det være å tråkke noen på tærne?

Jeg har en venninne som kaller seg vegetarianer, og det er hun stort sett, og det begrepet er enkelt og greit og etablert, alle forstår det. Men jeg vet hun smaker litt sjømat og fisk av og til. Men hvis hun begynner å kalle seg pescetarianer så blir det mer komplisert, folk har ikke nødvendigvis et forhold til begrepet, og det blir mer spørsmål, og hun spiser ikke veldig mye fisk heller. Hun er selvsagt klar over hva begrepet egentlig betyr, og at hvis hun spiser fisk så er hun ikke egentlig innafor definisjonen. Men hun sier det for enkelhets skyld, for å slippe så mange forklaringer. Hvis en eller annen besserwisser skulle begynne å forklare henne hva begrepet egentlig betyr, og at hun ikke er skikkelig vegetarianer når de ser henne ta litt fisk, så synes jeg derimot det blir litt uhøflig.

En annen venninne som er muslim sier også at hun er vegetarianer. Jeg vet at også hun av og til spiser fisk, og muligens litt kjøtt også, jeg tror hun sier hun er vegetarianer for å slippe å forsikre seg om at kjøttet hun får servert er halal. Får hun vegetarmat er hun på den sikre siden. Men spør du om hun kan spise fisk så sier hun ja, selv om hun har gitt beskjed om at hun er vegetarianer. Jeg kjenner vegetarianere som insisterer på at vegetarmaten må plasseres langt unna kjøttmaten, slik at man ikke risikerer at samme redskap brukes til begge deler, og jeg kjenner vegetarianere som bare pirker pepperonien av pizzaen og spiser resten uten problemer. Folk praktiserer så forskjellig, og hva det egentlig, per definisjon heter, er ikke alltid sammenfallende med hva folk gjør og sier i det daglige.

Ellers er de fleste jeg kjenner som sier de er vegetarianere faktisk vegetarianere, men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være verre å spørre om de spiser egg eller sjømat enn det er å spørre en melkeallergiker om laktosefritt går greit. Ja, jeg vet at det er forskjell på melkeallergi og laktoseintoleranse, men begrepene brukes litt om hverandre, og "tåler ikke melk" kan også bli sagt om en som er laktoseintolerant. Derfor må det være greit å spørre.

Selvfølgelig er det greit. Det er alltid greit å spørre folk man vet har spesielle preferanser/behov hva de kan/vil spise. Om det ikke var mulig å spørre, synes jeg man bør forholde seg til den faktiske definisjonen, gitt at man vet om den da.

Jeg skjønner veldig godt at det hersker mye forvirring og misforståelse omkring dette, og er derfor jeg påpeker det som er korrekt, som f.eks. i tråden du nevner. Det er så utrolig kjipt å få fisk om man melder fra at man er vegetarianer. Jeg har til og med opplevd å få kylling.

Og for ordens skyld: jeg ble aldri irritert av dette om jeg fikk kjøtt hjemme hos privatpersoner som egentlig visste at jeg var vegetarianer. Da kommenterte jeg det ikke engang og jeg spiste det jeg fikk servert for å ikke skape pinlige situasjoner. Men når jeg ble servert fisk på sykehus eller kylling på jobbarrangementer der maten var catering (etter å ha meldt fra at jeg var vegetarianer), ble jeg skikkelig sur.

Jeg tilrettelegger når jeg vet om det, og jeg spiser ofte vegetarmat selv (men er langt unna å helt slutte med kjøtt). Særlig jula synes jeg er vanskelig sånn vegetarmessig.

Nevnte stesøster pleier å ha med egen nøttestek når det er julemiddag hos foreldrene våre. Men moren min kan jo ikke lage mat på generell basis. Hvis vi feirer hos dem så kjøper hun inn mat og skreller potet, og så er det mannen min som kokkelerer. Og da har nok stesøsteren funnet det tryggest å ta med egen hovedrett. Men det bidrar til at jeg ikke vet hvilke begrensninger som hun forholder seg til.

Jeg spør. I RL opplever jeg sjelden at noen blir fornærmet eller korrigerer. Jeg omgås svært få vegetarianere da, så tenker mer sånn generelt.

Jeg hørte ordet pescitarianer første gang i den andre tråden. Jeg håper virkelig det er innafor å spørre. Jeg er altetende, og kan ingenting som sånne begreper.

Selvsagt må det være greit, det får være grenser for nærtagenhet, tenker jeg. Altså, jeg skjønner at det kan være litt kjipt hvis det er masse fokus på hva noen ikke spiser, alltid og gjennom hele måltidet, på samme måte som at skeive kan synes det er slitsomt at deres legning og sivilstatus er et tema på en helt annen måte en streite.

Men her er det jo nettopp for å tilrettelegge for en gjest, og det må være bare positivt, så lenge det gjøres på en åpenbart omsorgsfull måte. Jeg har 3 selverklærte vegetarianere i teamet mitt, og i realiteten er en fleksiterianer, en pescitarianer og en må gå fra bordet hvis hun får servert noe som helst som noensinne har hatt blod i seg.

Jeg hadde sagt noe ala «jeg vet mange bruker vegetarianer for enkelthets skyld, så jeg vil bare dobbeltsjekke om du er blant dem som spiser fisk eller sjømat, eller om du er fullblods veggis, så jeg får laget mat du liker og kan spise?»

Det må være greit, tenker jeg. Jeg er ikke vegetarianer, men har noen begrensninger på mat ift intoleranse, og synes det er bare hyggelig at folk spør så de kan tilby meg mat jeg faktisk kan spise. Ofte husker de jo ikke helt hvordan det nå var, og da er det da mye bedre å spørre. (Det er betydelig kjipere å komme til deler av svigerfamilien og ikke kunne spise middag fordi de har glemt, igjen, at jeg ikke kan spise de samme tingene som jeg ikke har spist så lenge de har kjent meg)

Candy Darling skrev:

Jeg hadde sagt noe ala «jeg vet mange bruker vegetarianer for enkelthets skyld, så jeg vil bare dobbeltsjekke om du er blant dem som spiser fisk eller sjømat, eller om du er fullblods veggis, så jeg får laget mat du liker og kan spise?»

Denne setningen får vi vegetarianere alltid, og den oppfatter jeg som press om å velge fisk for det er mindre stress for vertskapet. Jeg ville da svart at det var greit, men jeg ville i praksis spise lite den dagen, da jeg bare smaker på fisk i sosiale lag for å være høflig.

meisje skrev:

Denne setningen får vi vegetarianere alltid, og den oppfatter jeg som press om å velge fisk for det er mindre stress for vertskapet. Jeg ville da svart at det var greit, men jeg ville i praksis spise lite den dagen, da jeg bare smaker på fisk i sosiale lag for å være høflig.

Folk kan jo ikke vite om du faktisk liker fisk, og spiser det av hjertens lyst, eller om du bare smaker det for å være høflig. Du kan jo bare svare nei, at du ikke spiser fisk. Så velger du jo litt selv om du vil ta spørsmålet opp i verste mening, tenker jeg.

Jeg ser ellers ikke noe annerledes på det du beskriver der, og på om hvem som helst får spørsmål om de spiser noe de ikke liker så godt, når de skal i selskap. Det gjelder jo for ganske mange, de føler de bør takke ja til f.eks bacalao, lutefisk, risgrøt eller hva det måtte være, selv om de ikke liker det så godt, også spiser de bare litt for å være høflige. Det er vel jevnt over større aksept for at vegetarianere ikke spiser fisk enn at folk som ikke er vegetarianere bare er kresne og ikke liker fisk. Men stort sett tror jeg de fleste er innstilt på å tilrettelegge for at alle gjestene skal være fornøyde, når de ber inn til selskap.

Eg spør, men gjerne på ein sånn måte at det er tydelig at eg tenker tilrettelegging og ikkje er ute etter å diskutere standpunktet. Det er stor forskjell på: «Kva i alle dager spiiiiiiser du, eigentleg?» og «Du, nå blei eg litt usikker på kor på skalaen du er - korleis er det med animalske produkter som smør og fløte og sånn... er du veganer eller vegetarianer?»

Eg trur dei som klager høgt over å stadig få dumme spørsmål og kommentarar på kva dei spiser er i den første kategorien og ikkje den andre.

Psst! PescEtarianer. Med e, ikke i. Tenk italiensk. Pesce = fisk.

meisje skrev:

Denne setningen får vi vegetarianere alltid, og den oppfatter jeg som press om å velge fisk for det er mindre stress for vertskapet. Jeg ville da svart at det var greit, men jeg ville i praksis spise lite den dagen, da jeg bare smaker på fisk i sosiale lag for å være høflig.

Viss eg hadde stilt eit slikt spørsmål og gjesten svarte ja til fisk for å vere grei, når eg like gjerne kunne laga ei linsegryte, ville eg blitt skuffa.

meisje skrev:

Denne setningen får vi vegetarianere alltid, og den oppfatter jeg som press om å velge fisk for det er mindre stress for vertskapet. Jeg ville da svart at det var greit, men jeg ville i praksis spise lite den dagen, da jeg bare smaker på fisk i sosiale lag for å være høflig.

Men i all verden? Hva vil du folk skal gjøre da?

Hvis du mener det er press til å velge en av to ting du får fremlagt, må du ta det på din kappe.

Jeg har to veggiser i omgangskretsen. en spiser fisk, en er lakto-ovo-veggis.


Noen ganger blir jeg helt handlingslammet etter å ha lest om rare problemstillinger på FP. hva med å bare ta ting som de er, svare på spørsmål man får uten å tro at det er bakenforliggende, smålige motiver?

Sier noen at de er vegetarianer går jeg da ut i fra at de er vegetarianere. Sier noen andre at noen er vegetarianer, sjekker jeg med den det gjelder før jeg går ut i fra at det stemmer. "Svigers sier at du er vegetarianer, stemmer det?"

nokon skrev:

Eg spør, men gjerne på ein sånn måte at det er tydelig at eg tenker tilrettelegging og ikkje er ute etter å diskutere standpunktet. Det er stor forskjell på: «Kva i alle dager spiiiiiiser du, eigentleg?» og «Du, nå blei eg litt usikker på kor på skalaen du er - korleis er det med animalske produkter som smør og fløte og sånn... er du veganer eller vegetarianer?»

Eg trur dei som klager høgt over å stadig få dumme spørsmål og kommentarar på kva dei spiser er i den første kategorien og ikkje den andre.