Forskning?

– Vi regner med at popartister forteller oss sannheten om seg selv.

Anda skrev:

Litt fascinerende at dette ser ut til å være en forutsetning for forskningen:



Gjør "vi" det? Ikke jeg. Snarere tvert i mot. Popartister lever bl.a. av image, og det skaper de jo gjerne ut i fra et ønske om et gitt bilde. "Sannheten" er vel ikke nødvendigvis en del av det.

Jøsses.

Polyanna skrev:

Ja, Java, jeg vet jo hvor inne %¤¤ mye jobb det er å skaffe forskningsmidler til temaer som faktisk virker riktig viktige.

Anda skrev:

Litt fascinerende at dette ser ut til å være en forutsetning for forskningen:



Gjør "vi" det? Ikke jeg. Snarere tvert i mot. Popartister lever bl.a. av image, og det skaper de jo gjerne ut i fra et ønske om et gitt bilde. "Sannheten" er vel ikke nødvendigvis en del av det.

Jøsses.

Master Jon Mikkel Broch Ålvik ved Institutt for musikkvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Scratching the surface. Marit Larsen and Marion Ravn: Popular Music and Gender in a Transcultural Context.
.


Tid og sted:
27. aug. 2014 10:15, Salen i ZEB-bygget, Blindern
Jon Mikkel Broch Ålvik


Jon Mikkel Broch Ålvik


Hvordan utformer Marit Larsen sin persona, eller popstjernepersonlighet? Og hvordan har mottakelsen av Larsen som soloartist påvirket publikums syn på Marion Ravn?

I avhandlingen undersøker jeg musikken til Larsen og Ravn og medieframstillingen av dem, fra debuten som barnestjerner via den internasjonale suksessen med M2M til soloartistene. Min påstand er at begge har god kontroll over hvordan de framstår i media, men Larsen lykkes best i å portrettere seg selv som umediert og ”ekte” – ofte
på Ravns bekostning.

Soloartisten Larsen bygger på en rekke kvinnelige stereotypier: jentebarn, nabojente, husmor og singer-songwriter etter nordamerikansk modell. Dette lar henne holde avstand til offentligheten samtidig som hun skaper et inntrykk av nærhet ved å påstå at det ikke er noen forskjell mellom artisten og mennesket bak den.

Vi kan ikke hevde at det er noe ”under overflaten” hos Larsen, fordi vi ikke kan slutte fra personaen til privatpersonen. Jeg argumenterer for at Ravn er en vel så interessant figur, fordi hennes persona ofte er preget av overdrivelser og utfordrer de hegemoniske oppfatningene av kvinnelighet som kan ses som sentrale i Larsens persona.

Et vesentlig spørsmål er hvordan disse to norske artistene fungerer i en transkulturell kontekst, når de synger på engelsk og bygger identiteter i tråd med den angloamerikanske innflytelsen på populærmusikken. Begge har fått oppmerksomhet også utenfor hjemlandet, men det er først og fremst mottakelsen i Norge som interesserer meg.

Ingress fra forskning.no skrev:

Uskyldsrene kvinner på scenen
Musiker Marit Larsen spiller jentete, fnisete og husmor i offentligheten, ifølge ny doktorgrad. Gammeldagse kjønnsroller kan bli et problem for kvinnelige artister, mener musikkviter.

banana skrev:

Dette hang jeg meg også opp i. Jeg forventer vel tvert i mot at de ikke forteller sannheten om seg selv.

Ålvik har undersøkt hvordan artistene skaper sin scenekarakter – sin persona.

Han har merket seg at ord som ekte, ærlig og leken dukker opp særlig når kvinnelige artister omtales positivt, som en motsetning til det kommersielle og konstruerte.

Men kvinnelige artister er som regel like drevne som mannlige når det gjelder å danne et image, hevder han. Vi må ikke tro at det er individet bak artisten vi blir kjent med.

torsk skrev:

Høres ut som det egentlig er litt synd på fyren, som får doktorgraden sin oppsummert i riksmedia med «Forsker sier Marit Larsen er falsk!».