Forskning?

Må si jeg stusser over at alt dette er gjort uten å så mye som snakke med artistene.

Simone skrev:

Utfrå beskrivelsen syns eg ikkje det virkar som "tulleforskning", med mindre ein oppfattar musikkvitenskap i seg sjølv som eit "tullefag".

Enig. Og særlig når man ser definisjonsmakten disse idolene har overfor unge jenter og sikkert eldre jenter også. Jeg syns det er interessant og fikk lyst til å vite mer etter denne tråden.

Simone skrev:

Utfrå beskrivelsen syns eg ikkje det virkar som "tulleforskning", med mindre ein oppfattar musikkvitenskap i seg sjølv som eit "tullefag".

Jeg oppfatter i grunnen ikke dette som musikkforskning heller - det ser vel nesten ut til, med litt velvilje, å bære mer i retning av kjønnsforskning.

Jeg syns det har med kommunikasjon og populærkultur å gjøre. Og jeg syns absolutt det er interessant å se hvordan (kanskje spesielt kvinnelige) artister fremstiller seg selv.

Jeg syns for eksempel Beyonce er et svært interessant eksempel på nettopp dette. Se på nummeret hennes i årest Emmyshow, hvor hun innleder en sekvens med strippestenger for å deretter gå over i en sekvens om feminisme og hvordan man ikke tillater jenter å være "sexual beings" på lik linje som gutter. At en så profilert artist tar F-ordet i sin munn er faktisk rimelig banebrytende, samtidig som hun spiller på etablerte kjønnsrollemønstre.

I tillegg bruker hun sceneshowet bevisst for å stille rykter om brudd og ekteskapsproblemer. Hva er virkelighet, hvor slutter scenepersonaen?

https://www.youtube.com/watch?v=odXo6r-qqQ8

Sånn helt uten å sympatisere særlig med emne og forskningsfelt må jeg si at det er mye forvrengt forskningsjournalistikk ute og går, og hvis det attpåtil får en tabloid twist på toppen, er veien som regel ganske lang tilbake til utgangspunkt og motivasjon.

Han her har nok vært både uheldig og litt uklok i hva han la frem. Etter å ha lest litt mer om forskningen så kommer vel journalisten adskillig dårligere ut enn forskeren her...

Jeg dånte litt over det om at hun sa/fremstilte det som at hun likte å lage muffins, men på en tid i livet da hun umulig kunne hatt mye tid til å lage muffins.

Men altså, norsk doktorgrad på to norske unge kvinner som fortsatt er i live? Er det greit da?

Storm skrev:

Jeg dånte litt over det om at hun sa/fremstilte det som at hun likte å lage muffins, men på en tid i livet da hun umulig kunne hatt mye tid til å lage muffins.

Men altså, norsk doktorgrad på to norske unge kvinner som fortsatt er i live? Er det greit da?

Det stusset jeg over også. Tematikken ellers er jo interessant nok, hvis man tolker meg litt godvilje, men er det egentlig greit å forske på noen få navngitte, unge, levende mennesker? Kunne ikke resultatene blitt like interessante hvis han tok for seg noen som er døde, eller som i det minste har avsluttet karrieren?

Jeg har bare skummet konklusjonen i avhandlingen (Det er lenket direkte til selve avhandlingen i NRK-artikkelen, hvis noen er interessert), og jeg synes ikke forskningstemaet ser ille ut. (Kvaliteten på avhandlingen kan jeg ikke uttale meg om.) Jeg synes det er viktig å forske på populærkultur, på fremstilling av populærmusikk, hvilke virkemidler som brukes, både av artistene selv og av bransjen, hvilke stereotypier som råder og hva som er de drivende kreftene i bransjen. Å sette lys på hvilke kjønnsstereotypier som brukes og legges på kvinnelige artister er jo et høyst aktuelt forskningstema. Kjempeviktig, faktisk.

Men selvsagt finnes det dårlige forskere og det skrives dårlige avhandlinger. Om dette er en slik, vet jeg ikke, men det er ikke gitt at det er slik ut i fra tema på avhandlingen, mener jeg.

Bluen skrev:

Må si jeg stusser over at alt dette er gjort uten å så mye som snakke med artistene.

Hvorfor det? Det er da den absolutt vanligste måten å drive (populær)musikalsk/kulturell analyse på. Tror du Beyonce blir spurt før noen skriver en avhandling om henne? Burde man spurt Arne Nordheim om lov til å analysere verkene hans mens han fortsatt var i live?

Toffskij skrev:

Sånn helt uten å sympatisere særlig med emne og forskningsfelt må jeg si at det er mye forvrengt forskningsjournalistikk ute og går, og hvis det attpåtil får en tabloid twist på toppen, er veien som regel ganske lang tilbake til utgangspunkt og motivasjon.

Jepp. Jeg syns det ser ut som om om avhandlingen ikke nødvendigvis får helt den fremstillingen den fortjener i pressen. Igjen, uten å synse om kvaliteten på avhandlingen.

Bluen skrev:

Jeg oppfatter i grunnen ikke dette som musikkforskning heller - det ser vel nesten ut til, med litt velvilje, å bære mer i retning av kjønnsforskning.

Det er helt vanlig med tverrfaglige tilnærminger i phd-avhandlinger altså. Dette tema står godt plantet i populærmusikalsk forskning, men helt sikkert med linjer til andre forskningsfelt også, som kjønnsforskning.

Betyr dette at Beatles ikke bodde i en gul ubåt?

gajamor skrev:

Det stusset jeg over også. Tematikken ellers er jo interessant nok, hvis man tolker meg litt godvilje, men er det egentlig greit å forske på noen få navngitte, unge, levende mennesker? Kunne ikke resultatene blitt like interessante hvis han tok for seg noen som er døde, eller som i det minste har avsluttet karrieren?

Det er helt innenfor akseptabel forskning å skrive om nålevende artister.

Maverick skrev:

Betyr dette at Beatles ikke bodde i en gul ubåt?

Mye her ligger jo også i hvordan han selv valgte å legge dett frem. Både form og innhold på det han selv fokuserte på bidro nok til "what?!?"-følelsen mange satt igjen med.

Jeg er fremdeles ikke overbevist om at det var vel anvendte forskning. Men for alt i verden, hva vet vel jeg.

Milfrid skrev:

Jeg er fremdeles ikke overbevist om at det var vel anvendte forskning. Men for alt i verden, hva vet vel jeg.

...som ikke klarer å skrive en forståelig setning en gang. Vel anvendte penger, skulle det stå.

Polyanna skrev:

Mye her ligger jo også i hvordan han selv valgte å legge dett frem. Både form og innhold på det han selv fokuserte på bidro nok til "what?!?"-følelsen mange satt igjen med.

Det er ikke alle forskere som er så veldig flinke til å fremstille forskningen sin forståelig. Og ikke alle journalister som er flinke til å forstå eller fremstille forskning. For å si det mildt.

Sant nok, Teo. Og det ser man jo gjerne mht medisinsk forskning hvor pressen serverer Sannheter der forskere har sett en mulig sammenheng.

Alt kan altså kalles forskning. Greit å vite.

Jeg tenker også at denne doktorgraden mest sannsynlig er innafor, mens forskningsjournalistikken ikke er det.

Og kanskje burde forskeren hatt et medietreningskurs også.

rine skrev:

Alt kan altså kalles forskning. Greit å vite.

Det er jo bare tull, men det kan forskes på veldig mange ulike tema. Og et hvilket som helst forskningstema kan fremstilles på uforståelig og/eller intetsigende vis.