Jeg har med interesse lest at det er i tyveårene man er mest lykkelig. Videre skal småbarnsforeldre være mindre lykkelig enn de uten barn.
http://www.nordlys.no/nyheter/article5711622.ece
Nuvel, jeg har ikke tenkt å ta stilling til akkurat det, alle har vi vel dager hvor vi er mer eller mindre lykkelig, litt avhengig også av andre faktorer enn barn eller ikke barn.
Men dersom du kunne valgt å gå tilbake i tid, til før du fikk mannen og/eller barna, og valgt annerledes - ville du gjort det da?
Jeg spurte noen venninner av meg i går, og alle svarte av typen "selvfølgelig ikke, kan da ikke velge bort barna osv". Jeg har ikke svart meg selv enda, jeg. Misforstå meg rett, jeg elsker ungene mine høyt. Men om jeg kunne valgt livet mitt på nytt, hadde det ikke da fristet å prøve noe annet enn nattevåk og bleieskift? Eller byttet ut mannen med han der spennende og totalt uansvarlige som man overhodet ikke burde ha noen alvorlige forhåpninger om? 🙂
Jeg noterte meg forøvrig at ingen av venninnene mine nødvendigvis var svært sjokkert over scenarioet å skulle bytte ut mannen.