Om du fikk velge bort mann og/eller barn ...

Jeg er ikke så veldig fornøyd med utdannelsen, og skulle ønske jeg visste bedre og alt det der i min ungdom, men mann og barn er jeg veldig fornøyd med!

Jeg hadde ikke valgt bort mannen, eller barna, men skulle ønske jeg hadde hatt guts nok til å starte på medisinstudiet, det er der interessen ligger...

Hadde jeg valgt på nytt hadde jeg valgt bort mann og barn. Og jeg hadde valgt å ta meg en utdanning som jeg skulle fullført. Deretter ville jeg flyttet hit og dit og jobbet forskjellige steder alt etter som hva jeg tenkte var morsomt der og da. Kanskje hadde jeg ønsket meg barn senere, men egentlig tror jeg ikke det. Ikke hvis jeg hadde en kjæreste som heller ikke ønsket seg barn.

Men når jeg først har dem ville jeg jo ikke vært dem foruten nå.

Jeg hadde forøvrig ikke min lykkeligste periode i 20-årene. Jeg har det mye bedre jo eldre jeg blir. Jeg liker meg selv bedre og jeg er tryggere på hvem jeg er.

Hvis ting fortsetter som det er så har jeg stor tro på at 40-årene blir enda bedre. (Snart 40 år)

Jeg hadde valgt å få barn om igjen. Og ikke noe senere enn jeg gjorde heller. Men jeg er veldig usikker på om det var riktig å etablere meg i Oslo. Jeg lurer litt på om det hadde gitt større livskvalitet å bo nærmere foreldrene og søsknene mine.

Jeg er litt som Kirsebær. Jeg skulle ønske jeg hørte litt på meg selv og hva jeg selv innerst inne ville da jeg var tjue og deromkring, og ikke på hva jeg trodde jeg ville - bare for å være som alle andre. Eller hva det nå var jeg var.
Men i det minste var jeg ærlig med meg selv noen år senere, og overlot barn til mann og seilte min egen sjø i noen år.

Jeg er veldig fornøyd med mannen, og nå er ungene mer selvgående, og jeg har det kanonbra.

Det jeg "angrer" på er at jeg ikke byttet jobb på et tidligere tidspunkt.

Hvis jeg måtte velge ett liv som barnløs eller uten mann hadde det blitt som barnløs. Men jeg er veldig glad for at jeg kan ha begge deler.

Kirsebær skrev:

Hadde jeg valgt på nytt hadde jeg valgt bort mann og barn. Og jeg hadde valgt å ta meg en utdanning som jeg skulle fullført. Deretter ville jeg flyttet hit og dit og jobbet forskjellige steder alt etter som hva jeg tenkte var morsomt der og da. Kanskje hadde jeg ønsket meg barn senere, men egentlig tror jeg ikke det. Ikke hvis jeg hadde en kjæreste som heller ikke ønsket seg barn.

Men når jeg først har dem ville jeg jo ikke vært dem foruten nå.

Jeg hadde forøvrig ikke min lykkeligste periode i 20-årene. Jeg har det mye bedre jo eldre jeg blir. Jeg liker meg selv bedre og jeg er tryggere på hvem jeg er.

Det er vel litt sånn jeg også tenker. Jeg fulførte en utdanning da, men om jeg skulle valgt på nytt så skulle jeg studert noe annet og kanskje tatt meg et år fri fra studier etter videregående.

"Problemet" er jo at om jeg kunne valgt på nytt, så hadde jeg jo ikke visst det jeg vet i dag, og dermed hadde jeg vel endt opp med de samme valgene.

Jeg ville ikke ha valgt bort noe, jeg føler ikke egentlig at jeg har valgt feil, selv om jeg gjerne ville ha unngått å velge en mann som ikke klarte å stå ved min side. Men vakre gode barn hjalp han nå meg med å lage før han stakk, så da er det ikke så farlig med resten 🙂

Når jeg vet hvor fine de alle er, kan jeg umulig velge å ikke hatt dem.

Men skulle jeg velge på nytt, ville jeg ha holdt igjen på barneproduksjonen og utsatt det noen år.
(ja, jeg skjønner at det ikke ville ha blitt de samme barna, men.. ehm, vanskelig problemstilling)

Jeg skulle beholdt mannen, men ventet minst 5 år med å få barn, reist en masse og jobbet et år eller to i utlandet.

Om jeg kunne skru tiden tilbake så hadde jeg gjort det ja. Jeg elsker barna mine - men jeg har fått dem med menn jeg har valgt helt feil. Jeg ville skrudd tiden tilbake til før jeg møtte eksmannen min (og hadde jeg ikke valgt ham, så hadde jeg heller ikke møtt eks-samboern). Så ville jeg tatt utdannelsen min mye tidligere (og sikkert møtt kjæresten tidligere også).

Det dumme er jo at man ikke kunne tatt med seg erfaringen man har nå tilbake om man fikk skrudd tiden tilbake.

Jeg ville ikke valgt bort en eneste dag av livet mitt, selv ikke de kjipe. Og jeg ville aldri valgt bort mann eller barn. Det har ikke vært en dans på roser, men det har vært et rikt liv.

Kirsebær skrev:

Jeg hadde forøvrig ikke min lykkeligste periode i 20-årene. Jeg har det mye bedre jo eldre jeg blir. Jeg liker meg selv bedre og jeg er tryggere på hvem jeg er.

Jeg skulle ønske at vi hadde fått barn tidligere, og flere barn. Traff mannen da jeg var midt i 20 årene, og er veldig fornøyd med det. Jeg ser tilbake på mange morsomme år som voksen og uetablert - og 14 år med min kjære. De drøyt tre årene etter at vi fikk barn har vært enda mye mer preget av lykke enn de foregående. Jeg har hatt lyst på barn så lenge jeg kan huske, og i årene som ufrivillig barnløs var det min store skrekk at jeg ikke skulle oppleve å bli mamma. Tiden etter at vi fikk Ullungen er utvilsomt den lykkeligste i mitt liv, og jeg tenker ofte at det er utrolig at mine forventninger til å få barn - som var høye! - faktisk kunne overgås.

Jeg hadde ikke valgt anderledes. Jeg rakk å gjøre veldig mye spennende før jeg etablerte meg og før jeg fikk barn. Jeg ble forelsket i mannen min ved første blikk, og kan ikke forestille meg et liv uten ham og sønnen vår.

Jeg burde nok valgt litt anderledes med tanke på karriere og utdannelse, men på den andre siden ville jeg da ikke ha opplevd alt det spennende jeg har gjort, og kanskje jeg da hadde følt at jeg burde ha valgt anderledes. Om noen forsto den.

Esme skrev:

Jeg er ekstremt glad i barna mine og gjør virkelig mye for at de skal være trygge og glade og ha en god barndom.

Men jeg synes det koster mye. Det er bare fordi jeg er så glad i dem at jeg gidder alt det her. Jeg hadde et mer tilfredstillende og interessant liv før jeg fikk dem. Ikke at det er noe synd på meg, det går jo over, det er jo sånn noen år mens de er små. Men jeg må si jeg gleder meg til at de blir eldre og litt mer selvgående altså.

Mannen min ville jeg ha beholdt, han steller seg stort sett selv.

Jeg kunne lett levd et barnløst liv, så fremt jeg fikk velge det selv selvsagt.

Jeg ville ikke valgt på noen annen måte. Men mtp at vi var ufrivillig barnløs en stund ville jeg startet prøvingen tidligere. Selvsagt med det samme utfallet som vi har i dag.