Hvilken hunderase passer for meg?

Niobe skrev:

Vi er akkurat blitt "reservefamilie" til en Eurasier, og den virker helt perfekt som familiehund. Passe stor, rolig, og lettrent.

Ah, utstillingshund.

Interference skrev:

Que? Nå må jeg google kjenner jeg, har aldri hørt om, tror jeg.

Det er en forholdsvis ny rase, så det er kanskje ikke så rart. 🙂 Det er ikke så mange oppdrettere her i landet enda.

Anbefaler på det varmeste dvergschnauzer. Stor hund i liten format. Ikke røyter de heller!

Beagle som ikke jakter hadde jeg ikke orket. Nesa alltid nede i bakken, sta som et uvær og enda verre godtesyk, he he.

Manchester Terrier eller Pinscher er flotte hunder som jeg tror passer de fleste barnefamilier. (Ikke Dvergpinscher, de er gale ) Generelt anbefaler jeg alltid de mellomstore versjoner av raser (mellompuddel, mellomschnauzer, pinscher osv) fordi de som regel har et mye roligere gemytt enn den mindre typen, men er mye mykere enn de store.

Niobe skrev:

Vi er akkurat blitt "reservefamilie" til en Eurasier, og den virker helt perfekt som familiehund. Passe stor, rolig, og lettrent.

Mulig jeg er veldig farget av de to vakre Eurasierene som er i familien vår.
Så fantastisk snille, herlig gemytt og vakre hunder.

Åh, nesten helt lik "vår"!

Jeg klarer ikke fri meg fra tanken på Schäfer, jeg altså. Det er godt mulig det bare MÅ bli en sånn. Hvis livssituasjonen tillater det, selvsagt. Hvis ikke må jeg bare legge kabalen slik at det går. Eller eventuelt droppe hund til jeg får det til. Klarer liksom ikke helt se for meg at jeg skal ha en annen hund enn schäfer...

Jeg skulle til å anbefale mellompuddel, men om du er hekta på schäfer blir det kansklje ikke helt det samme 😀 Vi har forøvrig dalmatiner og er kjempefornøyd med det, men de krever også en del aktivitet 😉 Tenkte på mellompuddel for di de er passe str, lettlærte og røyter omtrent ikke.

Hva med soft coated wheaten terrier?
De har et herlig gemytt og er passe mellomstørrelse, aktive og lekne.

Ser at du vil ha Shafer men siden jeg (tror) jeg endelig får til å laste opp bilder her så kan jeg vise frem verdens søteste og enkleste og mest tålmodigste voffs.

Dette er jo det motsatte av shafer da.. 😀 Passer perfekt for oss.

Han er kjempesnill og sover rolig under sengen hele natten og beveger seg først når jeg står opp og tåler litt pesing/leking/masing fra gutta. Bjeffer så og si aldri og røyter ingenting, iallfeall ikke enda. HAr fått noe tips om røyting når valpepelsen byttes men sånn er det uansett med alle hunder. Lydig og lett å trene er han også.

Interference skrev:

Inne på canis.no er det forresten en sånn "hjelp meg å finne rett rase" testgreie som er ganske fin. Den gir en viss pekepinn på hva som kan passe.
Jeg ender på riesenschauser hver eneste gang.

Jeg ender på flat coated retriever
Eller springer spaniel, som er det jeg kunne valgt som en god nr. 2

Fibi skrev:

Når det står "krever erfaren eier", vil det si at jeg bør ha hatt hund frem til nå nylig, eller holder det at jeg har omgåtts hunder daglig fra jeg var syv til jeg ble tyve? Alt fra Old english sheepdog til papillon. Og jeg har vært fast hundevakt for alle naboer i oppveksten, og fått skryt for at hundene oppførte seg så fint etter at de kom hjem fra meg.

Tja, jeg ville ikke regne det som erfaren _eier_ nei

Jeg hadde hund under hele oppveksten og har alltid vært et hunde- og heste menneske, lånt hunder av andre, passet, etc. Allikevel er det noe HELT annet å ha hund som noen andre eier enn å få valp som er ens egen. Ansvaret og tiden det tar å få skikkelig kustus og kontakt og opptrening vil jeg sammenligne med det å få et barn, faktisk. Og det hadde jeg aldri trodd ut fra de erfaringene jeg gjrode meg før jeg var 20 Det var ikke før jeg fikk meg hund som voksen at jeg skjønte hvilken innsats faren min hadde gjort med den ultralydige hunden vi hadde i oppveksten f.eks.

Som voksen har jeg hatt 2 hunder og trent _mye_ både jakt, lydighet, agility, bruks.

Men altså; selv om jeg har trent mye, vært på treningssamlinger, vært mye rundt hund, og har god selvtillit på at jeg "kan" hund og skulle fått til mye - jeg hadde ikke tatt sjansen på en utfordrende hund med stort potensiale for problemadferd med barn rundt meg. Hadde jeg vært alene hadde det ikke vært noe problem. Men fallhøyden blir så mye "større" når det er barn i familien, resultatet av å "drite på draget" kan være så potensielt enormt.
Tidsmessig også - hvis det du har kapasitet til er å ha en "sofapute" av en hund, må du kjøpe den typen rase, om du skjønner. En som tåler å ikke få fysisk trening og mentale utfordringer.

(og grunnen til at jeg ikke har hund nå er at for å ha en hund (flat coated retriever) som er så lydig og integrert og rolig som jeg vil ha den, krever det mye tid og jobbing. Og det er tid jeg ikke har akkurat nå.)

Hva med en artig fransk bulldog?

m^2 skrev:

Jeg hadde hund under hele oppveksten og har alltid vært et hunde- og heste menneske, lånt hunder av andre, passet, etc. Allikevel er det noe HELT annet å ha hund som noen andre eier enn å få valp som er ens egen. Ansvaret og tiden det tar å få skikkelig kustus og kontakt og opptrening vil jeg sammenligne med det å få et barn, faktisk.

Veldig enig. Sammenligningen med barn er ganske god. Jeg hadde hatt mye med barn å gjøre, vært tante til tre og jobbet i barnehage. Likevel var jeg ikke helt forberedt på hva det ville si å ha ansvaret for et barn døgnet rundt. Men man lærer da - heldivis fikk jeg en enkel unge 😉

Mellomschnauser? Vår er vanvittig rolig type iallefall. Akkurat passe størrelse også.

Neket skrev:

Ja, og så vil jeg tro at de fleste som skaffer seg en rottweiler bruker litt mer tid på lydighetstrening enn de som har veskehunder. :har fordommer:

Den fordommen tror jeg ikke engang er særlig ubegrunnet! Jeg har litt samme erfaring. Det blir omtrent som det faktum at det finnes så mange uoppdragne shetlandsponnier: "De trenger jo ikke trenes, de er jo så små!" 🙄
Hadde ikke vi drevet et minimum av lydighetstrening på gneldrebikkjene våre, hadde de ikke vært til å ha i hus, selv så små de er.

m^2 skrev:

Jeg ender på flat coated retriever
Eller springer spaniel, som er det jeg kunne valgt som en god nr. 2

De fineste rasene

Jeg skal ha Flat igjen en dag, men da må jeg ha mer tid til overs enn jeg har nå.

m^2 skrev:

Hva med soft coated wheaten terrier?
De har et herlig gemytt og er passe mellomstørrelse, aktive og lekne.

Svigermor har en Wheaten Terrier. Jeg ser helt klart fordelene med denne rasen. Røyter ikke, forholdsvis liten i størrelsen, intelligente, glade i tur men må ikke ha milevis daglig for å være fornøyd. Det jeg ikke har sansen for er bjeffinga (de har visstnok ett viss vaktinstinkt), gravinga(de er hi-hunder) og at de er grusomt sta(ett terrier trade mark?) og krever litt mer enn svigermors "ignorere negativ adferd, belønne positiv"-oppdragelse for å bli hyggelig og veloppdratt :lei av hundenese i kaffen:

Springer Spaniel er fantastisk flotte hunder, synes jeg. Fin størrelse og godt lynne. Rochermannen har vokst opp med denne rasen og de har hatt noen veldig flotte Springere. Men, de er jo jakthunder og jeg synes de fortjener å bli brukt til dette. De har fantastiske neser.
Største minuset med dem er øreproblemene, ett resultat av håpløs avl, og lukta (de er vannapporterende og har ett eget fettlag i pelsen som kan lukte sterkt så hyppig dusjing er nødvendig, og da vil springeren gjøre alt for å få tilbake lukten "sin" igjen )


Valpebilde, de er så nette

Visst jeg skulle valgt meg hund i dag, ville jeg valgt en kongepuddel. Familiehund og jakthund i ett, minus røyting og lukt