Hva trodde du på som liten?

Guttene mine er overbevist om at "mamma kan alt".

Mamma og pappa fortalte at vi skulle på ferie, og da skulle vi kjøre over fjellet. Jeg så for meg at vi skulle kjøre opp et slikt bratt, enormt fjell, hvor vi kjørte oppover og oppover helt til vi kom til spissen. Da ville vi kjøre i racerfart nedover til bunnen igjen. Om dere skjønner. Jeg gråt og gruet meg til denne ferien. Og foreldrene mine skjønte ikke problemet. Jeg husker det utrolig godt.

Og så kom jeg på at naboen lurte meg til å tro at makaroni var tørkede larver. Og bananer ble til soft-is hvis de ble lagt i fryseren. Jeg har spist mange frosne bananer i god tro.

Monsoon skrev:

Mamma og pappa fortalte at vi skulle på ferie, og da skulle vi kjøre over fjellet. Jeg så for meg at vi skulle kjøre opp et slikt bratt, enormt fjell, hvor vi kjørte oppover og oppover helt til vi kom til spissen. Da ville vi kjøre i racerfart nedover til bunnen igjen. Om dere skjønner. Jeg gråt og gruet meg til denne ferien. Og foreldrene mine skjønte ikke problemet. Jeg husker det utrolig godt.

Jeg trodde jeg aldri kommer til å dø.
Nuvel, nå er jeg fremdeles ganske levende, men jeg har nok innsett at en dag stopper blodpumpa.

En gutt jeg kjenner trodde at det var masse skjell som fór til himmelen da "sjela" forsvant!





Jeg trodde forresten lenge at "ovnen må ikke tildekkes" betød :
"ovnen må ikke lekes med " - på dansk ! 😮

Jeg trodde man fikk grønne øyne dersom man tittet ned i utedoen på hytta.

Helt alvorlig: jeg trodde at man alltid måtte gjøre som voksne sa.

Jeg ble betegnet som et mønsterbarn. Så innmari mønsterbarn at foreldrene mine ble litt skremt. Det kom som et sjokk på meg da jeg oppdaget som 11-åring at noen av jentene i klassen min spiste sjokolade på skolen. Det var jo ikke lov!!!! Jeg husker fremdeles at jeg stod der alldeles forsteinet og innså at det faktisk var noen som brøt reglene og det fikk overhodet ingen konsekvenser 95% av gangene.

Jeg har blitt voksen nå.

Jeg trodde ihvertfall at man ble født gjennom navelen. Hva ellers var det hullet til for.

Ja og så trodde jeg at det var englene som tisset når det regnet.

Jeg trodde på do draugen, om det skrives slik.

Og når vi var i kirken trodde jeg kolektbøssa var en type bøsse man tok penger fra. Altså alle fikk penger.. Jeg ble kjempe sur for at jeg ikke fikk penger der til å kjøpe meg godis.

Jeg trodde også at babyene kom igjennom navlen..

Og at kaffetrakteren kunne lage kakao, det kan den da altså ikke! :erfart:

Og jo.. Denne er litt slem og litt pinlig..

Jeg trodde jeg var hjerneskadet for min bror sa jeg var det, og han sa at ingen voksne ville innrømme det for å såre meg. Så hver gang jeg spurte mamma sa jo hun selvfølgelig nei.. Jeg trodde det lenge..

Det var faktisk veldig vanskelig for meg.. Men kan le av det nå da

Min onkel torde ikke gå i vedskjulet alene, for han hadde jo sunget at "engler daler ned i skjul".

Jeg trodde selvsagt ikke man hadde farger før, og jeg sliter enda med å se for meg gamle dager i farger.

Superior skrev:

Jeg trodde jeg var hjerneskadet for min bror sa jeg var det, og han sa at ingen voksne ville innrømme det for å såre meg. Så hver gang jeg spurte mamma sa jo hun selvfølgelig nei.. Jeg trodde det lenge..

Sorry, må bare le, dette var kjempemorsomt! For en ondskapsfull men samtidig merkverdig begavet bror du har! 😀

Jeg trodde mest av alt at jeg var adoptert, fordi jeg ikke følte meg tilpass i familien. Innimellom håpet jeg det var sant også.
Det hender den tanken slår meg ennå.

esme skrev:

Sorry, må bare le, dette var kjempemorsomt! For en ondskapsfull men samtidig merkverdig begavet bror du har! 😀

Begavet er neppe en av de ordene jeg har tenkt om min bror i den forbindelsen akkurat Ond er vel mer det som dukker opp..

Jeg trodde at det et eller annet sted var en bil som kjørte aller først og mente det måtte være umåtelig kult.
Jepp, jeg var preget av ferier med laaaaaaange bilturer og fergekøer.

Jeg trodde at de på TV hadde en inngang bak TV'n som de gikk inn i. Først ble de forminsket.

Trodde også at mamma og pappa kom i to utgaver, de snille og de slemme. Husker jeg lurte på om de snille hadde blitt igjen på Mo da vi flyttet.

Jeg skjønte ikke hvorfor vi "aldri" sto først i lyskryssene på rødt lys :taxisjåfør-datter:

For en festlig tråd.

Jeg trodde at bare jeg konsentrerte meg hardt nok, så ville jeg greie å kjenne at jeg sovnet akkurat idet det skjedde. Fikk det aldri til, gitt.

Jo en periode trodde jeg søsteren min var adoptert, det fortalte hun meg nemlig også måtte jeg ikke si noe til mamma og pappa, for de ville ikke at jeg skulle vite det enda. Hun er ikke adoptert altså.