Mener du at man må mene noe om
talen også?

Vel, litt fikk jeg da med meg, og jeg reagerte på følgende:
Psykisk helsevern fikk for stor plass. Det bekymrer meg at statsministeren har så stort fokus på dette og dermed ufarliggjør at snart annenhver nordmann er borte fra arbeidslivet i kortere eller lengre perioder grunnet diagnoser man knapt har hørt om i mange andre land, og iallfall ikke i den utstrekning som vi har i Norge. Hun får det til å høre ut som om Norge har vært uheldig og blitt rammet av den store folkesykdommen "lettere psykiske lidelser" og setter det ikke i sammenheng med den egentlige grunnen; Den rause velferdsstaten vår. Jeg synes hun burde vært tøffere her, rett og slett.
Jeg lar meg også provosere av at Solberg later som om dårlige lærere er den egentlige utfordringen i skolen. Alle som har satt sin fot innenfor et klasserom de siste 10-15 årene vet at det er lærernes rammevilkår som er hovedutfordringen: For mange elever pr. lærer og for mange små og store arbeidsoppgaver utenom undervisningen, som heller burde vært løst av helsesøster (i full stilling) psykolog/PPT kontorpersonale eller vaktmester. Høyre burde prøvd å sette inn støtet for økte ressurser på disse områdene, ikke på algebrakurs (såkalte "lærerløft" for lærerne i avspaseringsperioden deres.

At statsministeren ikke nevnte noe om miljøet er selvsagt trist, men ikke særlig oppsiktsvekkende, ettersom Høyre mest sannsynlig ikke har tenkt å bry seg nevneverdig om den "bagatellen" de neste fire årene. Det er andre og viktigere ting (skattelette f.eks.!

) som må løses først, må vite.
Det positive i talen var at hun oppfordret arbeidsgivere til å være rausere med å gi folk med hull i CV-en en sjanse. Det er viktig for å få flere tilbake i arbeidslivet etter en tids fravær.