Å lære en amerikansk tenåring norsk

Vi har fått en utvekslingselev fra Pennsylvania i hus! Hun fyller straks 18 og fremstår som gløgg og lærevillig, men snakker ikke noe særlig norsk etter snart fem måneder i landet. Hun går i en vanlig norsk klasse og har ikke gått på noe norskkurs eller fått norskundervisning på annet vis. Slik jeg har oppfattet det, ønsker hun egentlig gjerne å lære, men synes det er flaut å prøve seg på å snakke. (Hun forstår nok det aller meste som blir sagt.) I tillegg kommer jo dette med at veldig mange nordmenn gjerne vil øve på engelsken sin.

Jeg burde egentlig kunne hjelpe henne litt, tenker jeg - norsk- og engelsklærer som jeg er i bunnen. Erfaring med undervisning har jeg dog lite av, og i alle fall ikke i norsk som fremmedspråk. Er det noen som kjenner til en bok vi kan kjøpe for å komme i gang med litt strukturert hjemmeundervisning? Eller er det kanskje aller best å bare tviholde på å snakke norsk her hjemme, så langt det går? Hun virker ikke å ha noen norsk omgangskrets, og nå bor hun en halvtimes reisevei unna skolen sin. Hun skal være hos oss i tre måneder.

Tar gjerne imot innspill!

Jeg har ingen erfaring med det du egentlig spør om, men vil bare tipse om at Lille norske leksikon (https://lille.snl.no/ ) blant annet er laget med tanke på (og sies å fungere veldig godt for) voksne som skal lære seg / øve seg i å lese norsk. Men da må man ha et visst grunnlag, såklart.

https://www.nrk.no/sport/mika-vermeulen-fra-osterrike-laerte-norsk-gjennom-russesanger-1.17149479



-eller kanskje ikke.

Jeg tenker at dere bør oppmuntre henne til å snakke norsk hos dere, det er jo ikke pinlig og lese enkle barnebøker, som f.eks. de leseløvebøkene og sammen slik at hun får oversatt ord som hun ikke skjønner og øve på uttale.

Jeg var greit nok bare 12 når vi kom og selv om jeg fikk ekstra norsk undervisning i et halvt år, så var det det å bli eksponert for norsk overalt som gjorde at vi snakket «flytende» etter et halvt år. På åttitallet var jo ikke nordmenn så gode i engelsk så vi måtte jo.

Så artig med utvekslingselev!

Så gøy! Jeg har hørt at noen får hjelp av å se barne-tv. Zombie-Lars er jo superkult!

Jeg har noen venner (i usa) som hadde barna sine på noe som jeg tror heter globalskolen - nettbasert. Men lurer på om det er beregnet for barn som er delvis norske? De ble i hvert fall veldig habile i norsk begge to, også hun som hadde strevd veldig før.

Min sønn gikk på den tyske skolen. Her er en liste over bøker de brukte for å lære fremmedspråklige barn norsk med målsetting å få alle opp på hovedmålsnivå så fort som mulig. (De aller fleste tar vanlig norsk eksamen på VGS):
https://www.deutsch-norwegische-schule.no/infothek


Trykk på Norwegisch (alle Klassenstufen) og bla deg nedover til norsk fremmedspråk og alle de ulike trinnene.

Globalskolen er for norske barn som bor i utlandet, barneskole - ungdomsskole. Det støttes av Norge (utdanningsdirektoratet eller noe slikt). Det er en lærer som følger opp hver elev så jeg tror ikke det er aktuelt her. Hun kan kanskje komme inn på undervisning for utlendinger, men det er kanskje ikke det hun er ute etter? Du får minne henne på at vi ikke ble født med å kunne engelsk så vi har vært igjennom det hun er igjennom nå.

Tusen takk for flere gode tips! (Jeg så også den artikkelen, My. Nå er jo eldstemor her russ, men det spørs vel likevel om dette er veien å gå.)

Du og min andre islandske venninne som også snakker nordlandsdialekt, er jo helt rå, Martis. Jeg har til gode å høre en amerikaner bli SÅ god i norsk (skjønt vår amerikanske IT-kontakt med bergensdialekt imponerer. Han parodierer både østnorske meg og sin vestnorske sjef ganske treffende. )

Jeg støtter Vermuilen methoden. Vi hadde en datter av et utenlansk vennepar som lærte seg norsk ved hjelp av skam og duolingo. Hun ble imponerende god uten å være i norge.

Jeg støtter russesanger.

Polyanna sier «Jeg støtter russesanger» er ikke en av tingene jeg hadde på bingoarket mitt for 2025.

Og så Tix, da!

Min sønn sin amerikanske venn (som bor i usa!) har lært seg norsk med duolingo og russesanger.

Jeg har jo vært utvekslingselev i et land med snodig språk. Det er dessverre ikke sånn at språket bare sniker seg på. Men må faktisk aktivt gå inn for å øve. Det brukte jeg også litt for mye tid på å forstå. Så hun må sette av tid til dette hver dag.

Hun har jo en ytterligere ulempe ved at hun snakker et språk som alle nordmenn (på hennes alder i hvert fall) kan. Jeg måtte jo lære meg noe av språket for å snakke med flertallet av elevene i klassen min.

- Say it in norsk!
sa en utenlandsk kollega jeg en gang hadde. Et godt råd, tenker jeg, vi er altfor snar til å snakke engelsk.

Jeg har lært fremmedspråk to ganger mest ved osmose. I første tilfelle, som er mest relevant, gikk jeg på skole i et spansktalende land. Der fikk alle mine medelever beskjed om at det ikke var lov å snakke engelsk med meg. Jeg hadde ikke et spesielt aktivt sosialt liv, men skolegangen, kombinert med TV-titting (spanske såpeoperaer) gjorde at jeg lærte språket på 3 måneder. Jeg fikk ingen ekstraundervisning i spansk eller tilrettelegging. Det som var viktig også her var at jeg fikk klar beskjed om at det var helt greit å snakke feil. Foreldrene mine også nektet å snakke på min vegne i diverse settinger.
Andre tilfelle var da jeg kom til Norge som 18-åring. Jeg pleide å si at jeg lærte språket på 3 måneder, da jeg gikk på voksengymnas, men jeg hadde nok litt hjelp av at de foregående 3 månedene gikk slektningene mine i Norge over til å kun snakke norsk med meg. Jeg fikk også jobb i familiebedriften, der ingen av kundene snakket engelsk. På gymnaset gikk jeg på norsk for utlendinger et par ganger i uka, så jeg fikk nok litt hjelp der.
Så rådet mitt er at dere må utelukkende snakke norsk med henne og si at hun må bare kaste seg ut i det. Ikke alle lærer seg språk fort, men etter 5 måneder burde hun ha nok grunnlag til å kunne snakke. Så må hun lære å si til folk at de må svare henne på norsk.

Takk for flere gode svar og innspill. Jeg synes dette er litt vanskelig, for hun stenger liksom litt av når vi snakker norsk - gir ingen tegn til å henge med. Når vi snakker engelsk, er hun engasjert. Det er vel bare å fortsette med norsken, antar jeg.

Jeg var 13 år sommeren da jeg flyttet til Norge, etter 10 år i USA. Jeg kunne bare norsk da vi flyttet til USA som 3 åring, men det husker jeg selvsagt ikke noe av. Ble snakket veldig lite norsk hjemme da vi bodde i USA, så jeg snakket veldig lite da vi kom hit igjen. Jeg forsto mye raskt, men som en sjenert tenåring snakket jeg nesten ikke før påske.
Men mye klokt her. Snakk norsk hjemme, og oppmuntre til å svare på norsk i "trygge omgivelser " hjemme.
Vi har nå en amerikaner på besøk i 7 uker. Vi snakker engelsk med han, men ser at han plukker opp ord nå etter 3-4 uker. Men så er han også meget smart og kan flere språk (bl.a. spansk, kinesisk).