Å lære en amerikansk tenåring norsk

Jeg ville prøvd å bare snakke norsk med henne, ja, og følge opp med mange spørsmål for å aktivt få henne med i samtalen. Prisen man betaler for å lære et nytt språk, er jo å framstå som litt dum, treg og kjedelig i opptreningsfasen.

Jeg hadde en snekker her som fortalte at han forelsket seg i en jente som bare snakket spansk og satt tre måneder på rommet sitt (tenåring) og hørte på spanske sanger. Så tok han mot til seg og snakket med henne. De er gift og har barn i dag. Så han anbefalte å høre på sanger. Russesanger ble ikke nevnt, da. De har vel kanskje ikke dem i Spania.

Jeg tror også dere bare må holde fast ved norsken.

Jeg ble ganske god i å forstå fransk ved å se på Helene og gutta uten tekst hver dag etter undervisningen da jeg bodde et år i frankrike. Dessverre hadde vi ingen franske venner, og gikk på skole med 90 % svensker og resten amerikanere og japanere, så fransk utenom skoletid ble enkel TV og på bakeriet (vi kjøpte nesten daglig brød der).

Bluen skrev:

Takk for flere gode svar og innspill. Jeg synes dette er litt vanskelig, for hun stenger liksom litt av når vi snakker norsk - gir ingen tegn til å henge med. Når vi snakker engelsk, er hun engasjert. Det er vel bare å fortsette med norsken, antar jeg.

Har du spurt henne hva hun vil selv da? Altså om hun helst vil at dere skal snakke norsk til henne slik at hun lærer, selv om hun ikke alltid henger med, eller om hun helst vil lære litt mer på andre måter først?

For hvis hun uttrykker at hun ønsker at dere skal snakke norsk til henne så kan dere jo gå inn for det, snakke tydelig og langsomt, og innimellom utfordre henne på om hun forstår det som blir sagt, og oppfordre henne til å spørre om hun ikke forstår. Og så, om dere senser at hun blir sliten, eller melder seg ut, så kan dere spørre om hun ønsker at dere skal gå over til engelsk? Altså la det være litt opp til henne, hvordan hun selv ønsker å lære.

Føler hun selv at det er viktig at hun lærer norsk?

Det er jo godt mulig at hun selv mener at det hun kan er "godt nok" og at hun har nok sosial omgang på skolen til at det er greit for henne. Klassekameratene snakker garantert engelsk med henne uansett.

Hun har sagt at hun ønsker å lære norsk, altså - ellers hadde jeg ikke tredd det nedover hodet på henne. Jeg er dog usikker på hvor viktig hun synes det er. Kanskje det ikke er verd bryet for hennes del, når alt kommer til alt. Mitt inntrykk er så langt at hun forstår mindre norsk enn jeg først trodde.

Men har hun sagt noe om hvordan hun ønsker å gå fram for å lære mer? Om hun helst vil at dere skal snakke mest mulig norsk til henne i hverdagen, eller om hun ønsker å lære på en annen måte?

Vi har snakket litt om det, men alt er ennå veldig ferskt - bare to dager. Hun hadde snakket med skolen om muligheten for å delta på et nybegynnerkurs i norsk (som skolen faktisk har), men det "hadde ikke noe for seg". Og det virker å være svaret på det meste hun spør skolen om. En utvekslingselev passer ikke helt inn i systemet og virker mest å være et drass.