Har du noen gang blitt oppringt fordi noen har funnet barnas klær/utstyr med tlf.nr?

Jeg er blitt oppringt en gang. Guttungen mistet et DS-spill på toget. Noen unger ringte og hadde funnet det. Jeg trodde vi ble enige om at om de skulle sende spillet til oss, med deres adresse, og så skulle vi sende dem noe til gjengjeld.

Vel, vi fikk aldri spillet i retur, og Guttungen var faktisk mer skuffet over at de hadde ringt og sagt de skulle sende det, enn han var lei seg for at han hadde mistet spillet.

Jepp, da jeg la igjen 3 regnjakker på en kiosk.

ikke klær, men Hassels sparkesykkel kom til rette ved at noen fant den i en grøft og ringte meg. Den hadde vært stjålet fra barnehagen en stund.

Ja, vi er blitt oppringt for et star wars lasersverd, en jakke og en mobil. Alt er eldstemann sitt.

Jeg må også innrømme at lapper har forhindret langvarig stjeling fra min side. Det er ikke alltid jeg har full oversikt over hvor mange rosa regnbukser vi egentlig har.

Nei, og jeg skulle så ønske at jeg fikk en sånn telefon for en måned siden. Eksmannen glemte av ytterjakkene til begge guttene når de var på tur. Jakkene var merket, men har ikke fått noen telefon.
Så hvis noen har funnet en POP jakke (denimutgave med gul glidelås i front) og en stjernemønstret Ticket jakke i Moldeområdet så tilhører de her.

Jeg har bare ringt opp en person for et gjenglemt bankkort i en parkeringautomat. Hun ble veldig lykkelig. Enda godt hun hadde et litt spesielt navn sånn at jeg bare fikk et alternativ å ringe.

Ja, som andre har jeg fått barnet mitt tilbake på den måten.

Jeg har også ringt noen ganger.

Elise skrev:

.........
........
.........
.........


Aha! Merke bilen, det var genialt! Tilfelle man glemmer den et sted.

Bilen er ikke merket med klistrelapp, derimot har bilen registreringsnummer.
Jeg hadde vært på ferie i Danmark med en venninne og våre to barn og vi hadde tatt masse bilder. Filmene ble sendt inntil fremkalling(husk, jeg er en voksen dame!). Bildene vi fikk tilbake var ikke våre, og de ble sendt i retur etter en telefonsamtale, mens våre bilder var søkk borte. Plutselig en dag ringte det en mann og lurte på om jeg var eier av bil med nummer si og så. Og det var jeg jo. Han hadde fått den konvolutten med fremkalte bilder og hadde tatt bryet med å finne ut hvem som eide bilen som var med i det ene hjørnet på et av bildene.

Jeg merker alt, og er det noe som er blitt borte, kommer det stort sett tilbake, men sjelden via telefonen. Enten så dukker det opp i garderoben eller så står det på døren her.
Har jeg funnet noe som det står navn i ringer jeg eller leverer det tilbake når vi treffes.

Nei, aldri ringt. Men en gang kom vi hjem og fant en pose hengende på døren der det lå en selskinnstøffel (merket med både adresse og telefonnummer) som hadde blitt mistet på trikken samme morgen. 😀

Ja, en rekke ganger faktisk. Og jeg har også ringt selv ved et par anledninger.

Nope.

Men jeg er ikke flinkest til å merke klær heller, da. Det kan kanskje ha noe med det å gjøre.

Jeg har ringt flere ganger, men stort sett til folk jeg kjenner/vet hvem er. :bøgda:

Når vi gikk gjennom glemmekassene på skolen før sommerferien ringte vi rundt til de som hadde merket store ting som jakker, utebukser og sko (skulle vi ringt på alt mulig hadde vi holdt på enda tror jeg), og da var det en mor som sa "Ja, jeg tenkte meg den jakka lå i en av kassene, men den er jo merket, så da trengte jeg ikke sjekke selv". Da må jeg innrømme at det fristet å legge den i "feil" pose og sende den til Fretex. Jeg gjorde det ikke da. Alle vet jo hvem som sitter i FAU, så jeg hadde sikkert fått regning i posten.

Vi har fått tilbake to mobiler takket være ærlige finnere.
De har begge ringt Mamma.

Ja, en gang. Fikk sms av en gammel dame som fant "skinnjakken" til 3. klassingen. Han hadde mistet den på skoleveien. Det var veldig bra hun meldte, ellers tror jeg den hadde vært tapt.

Hvorfor stilles spørsmålet / hva skal jeg lære av denne tråden?

Denne tråden var ikke ment å ha noen opplæringseffekt i noen som helst retning. (Er det forventet?) Jeg ble bare litt nysgjerrig på hvor ofte noen virkelig hadde effekt av å ha ting merket med telefonnummer, siden det slo meg at det bare hadde skjedd en gang på 25 år at noen faktisk hadde ringt om hittegodset vårt.

star skrev:

Nei, og jeg skulle så ønske at jeg fikk en sånn telefon for en måned siden. Eksmannen glemte av ytterjakkene til begge guttene når de var på tur. Jakkene var merket, men har ikke fått noen telefon.
Så hvis noen har funnet en POP jakke (denimutgave med gul glidelås i front) og en stjernemønstret Ticket jakke i Moldeområdet så tilhører de her.

Jeg har bare ringt opp en person for et gjenglemt bankkort i en parkeringautomat. Hun ble veldig lykkelig. Enda godt hun hadde et litt spesielt navn sånn at jeg bare fikk et alternativ å ringe.

Vet du hvor han glemte dem? Bor i området og kan sjekke.

Filifjonka skrev:

Denne tråden var ikke ment å ha noen opplæringseffekt i noen som helst retning. (Er det forventet?)

Her inne forventer jeg alltid at noen vil prøve å lære meg noe.

Nei, men telefon-nummeret har blitt brukt til å ringe meg på vegne av datteren
Både fra SFO (som burde ha hatt nr), og div venner. Fordi hun vet at nr står på disse lappene, så har hun vist til de 😉

Jeg har ikke blitt oppringt pga barnas klær, men pga lommeboken min et par ganger. (svime)

Jeg har selv ringt flere ganger om klær jeg har funnet ved fotballbanen.

Barna har foresten lært seg nr mitt ved å stadig se disse lappene på alt de eier og har.