Har du noen gang blitt oppringt fordi noen har funnet barnas klær/utstyr med tlf.nr?

Jeg bruker bare de lappene på ting som det går an klistre dem på. Stort sett matbokser og flasker. De strykelappene brukte jeg første året Vesla gikk i barnehagen, men etter det så har jeg bare skrevet fornavnet med tusj på klær og skotøy. Ikke noe telefonnr folk kan ringe altså.

Har aldri blitt ringt og aldri funnet noen andres klær med telefonnr.

Vi ble vekket kl 04 på natten på campingplassen, hvor noen hadde funnet en gråtende Mini på let etter mamma kun iført bleie og gummistøvler, i gummistøvlene stod etternavn og telefonnr. Så når de som tok han inn for å varme han tok av han støvlene var det lett å finne hvor han hørte hjemme.
Jeg lå forøvrig i Mini sin seng iom han og Frøkna lå i min sammen med pappa.

Ellers, nei. Men jeg er ofte på tur med mange barn og sender en varm tanke til de som merker klær og utstyr. Det gjør ryddejobben til oss ledere veldig mye enklere.

Madicken skrev:

Her inne forventer jeg alltid at noen vil prøve å lære meg noe.

Men nå har du i alle fall lært at det ikke alltid er sånn.

Snuppa skrev:

Barna har foresten lært seg nr mitt ved å stadig se disse lappene på alt de eier og har.

.... Samme her, men det skapte forvirring fordi jeg har skrevet nummeret med landskode. (+47 .. .. .. ..). Stakkars storebror hadde prøvd igjen og igjen. 😛

Neket skrev:

Når vi gikk gjennom glemmekassene på skolen før sommerferien ringte vi rundt til de som hadde merket store ting som jakker, utebukser og sko (skulle vi ringt på alt mulig hadde vi holdt på enda tror jeg), og da var det en mor som sa "Ja, jeg tenkte meg den jakka lå i en av kassene, men den er jo merket, så da trengte jeg ikke sjekke selv". Da må jeg innrømme at det fristet å legge den i "feil" pose og sende den til Fretex. Jeg gjorde det ikke da. Alle vet jo hvem som sitter i FAU, så jeg hadde sikkert fått regning i posten.

Det var utrolig god service, forresten. Her går alt til Fretex, etter flere oppfordringer om å sjekke kassene, de settes ut til sommeravslutningen, osv. Men jeg er så grei at når jeg leter etter egne ting og finner andres, merkede ting, så hender det jeg henger det på plassen sin (lite garderobe).

Jeg ble tidligere i år oppringt fra hittegodsen på tbanen fordi sønnen min hadde glemt igjen ei lue. Det er vel så langt den eneste gangen det har skjedd.

Jeg fant en regnbukse på veien en litt regntung morgen. Kjørte inn til siden og plukket den opp, og hang den på et gjerde. Fant telefonnummer og sendte sms om hvor den befant seg. Det ble godt mottatt. Det var nok noen som hadde mistet den på vei til barnehagen. Litt kjedelig å komme frem uten bukse spesielt den dagen tenker jeg.

Vi har ikke mistet noe annet enn et par solbriller, og de var ikke merket tror jeg. Jeg må innrømme at vi ikke er særlig flinke til å merke alt mulig. Ofte skriver vi bare fornavnet inni klærne i og med at han er den eneste i barnehagen som heter det han heter. Men jeg bør kanskje tenke på å feste noen merker i jakker og gensere, i tilfelle barnet skulle bli borte.

Candy Darling skrev:

Jeg må også innrømme at lapper har forhindret langvarig stjeling fra min side. Det er ikke alltid jeg har full oversikt over hvor mange rosa regnbukser vi egentlig har.

Jeg har gitt beskjed i barnehagen om at hvis ikke de andre foreldrene merker tingene sine så er det mulig de havner hos oss.

Da jeg jobbet i barnehage så la vi alltid det som var merket i barnet sin hylle. I og med det er litt av poenget med merking?
Men der pjokken går nå opplever jeg ganske ofte at jeg ikke finner votter og klær som hører han til (som er merket), og så ligger det i "kassa".

Jeg har også funnet masse godt merket tøy i "kassa".

Jeg ble oppringt i fjor av noen som hadde funnet min sønns noe slitte softshelljakke, flere måneder etter at den var forsvunnet. Jeg ble ganske så imponert!

Jeg gravde gjennom en kasse med svett treningstøy på fotballen i dag, og det lå det flotte Goretex-jakker i fleng, godt merket med nummer. Jeg synes faktisk klubben kunne tatt den jobben og sendt en SMS på åpenbart dyre plagg. Jeg var på vei til å sende avgårde noen meldinger, men det var så mange at jeg bare ga opp - de må da ha en anelse om hvor de er mistet?

Ja, en gang fikk jeg en sms om et par sokker jeg hadde forlagt på ei hytte vi hadde leid. (Jeg merker ikke sokker fordi jeg absolutt må ha de igjen når jeg finner de, men for at de i barnehagen skal slippe gjette hvem sine sokker det er.)

Selv har jeg sendt sms om sparkesykler og hjelmer og sånt som har vært tydelig forlagt og hatt navn og nummer, og alltid fått vennlig takk etterpå.

Vi har ikke mistet noe tøy eller utstyr av verdi enda, tror jeg. Eldste mistet en polvott på SFO i fjor, ellers kan jeg ikke huske noe.

Snuppa skrev:

Barna har foresten lært seg nr mitt ved å stadig se disse lappene på alt de eier og har.

Candy Darling skrev:

Jeg gravde gjennom en kasse med svett treningstøy på fotballen i dag, og det lå det flotte Goretex-jakker i fleng, godt merket med nummer. Jeg synes faktisk klubben kunne tatt den jobben og sendt en SMS på åpenbart dyre plagg. Jeg var på vei til å sende avgårde noen meldinger, men det var så mange at jeg bare ga opp - de må da ha en anelse om hvor de er mistet?

I din by tror jeg det er mange som ikke bryr seg, rett og slett. De har så mye dyrt tøy at de ikke vet hva de har omtrent. Det stod en artikkel om det i avisen nå i sommer.

millact skrev:

I din by tror jeg det er mange som ikke bryr seg, rett og slett. De har så mye dyrt tøy at de ikke vet hva de har omtrent. Det stod en artikkel om det i avisen nå i sommer.

Slik er det her også, det nevner lærere og trenere og sånt hele tiden. Det er ingen som savne noe som helst, ser det ut til, ikke engang utrolig dyre plagg. Rart.

Jeg har ringt ang en jakke jeg fant en gang, men har aldri blitt oppringt (men så har vi aldri mistet noe heller).

Ja, en støvel som eldstemann fant for godt å la være igjen på veien hjem fra skolen.

Ellers mistenker jeg at det er fordi vi har vært så flinke med merking at vi har mistet langt mindre klær enn mange andre vi kjenner.

Kun pga. forbyttede vinterstøvler, opptil flere ganger i svømmehallen.

Jeg leverte en bag med treningstøy som var merket med navn. Fant en adresse som kunne stemme og kjørte bort med bag'en. *ærlig* *samvittighetsfull*