Sender du ut julekort?

Sender ca 40 stk. Både jeg og mannen har famile fra Svolvær i nord til Belgia i sør, så det blir en del kort med lange personlige hilsener. Til de rundt oss blir det bare god jul.

Noe av det morsomste ungene mine vet er å ta frem alle de gamle julekortene fra 70- og 80-tallet når vi er hos moren og faren min. Da er de opptatt i timesvis. 😀 Jeg tar være på alle julekort i en eske så får vi se, den kommer nok frem en gang igjen.

Jeg har hatt intensjoner om å gjøre det, men gjør det i realiteten aldri.

Candy Darling skrev:

Jeg får ikke så mange heller, og må innrømme at jeg leser, smiler tynt og så kaster de få vi får.

Smiler tynt? Jøss.

007 skrev:

:noterer Candy på julekortlisten:

Hvorfor det? Håper du på et bredere flir?

Candy Darling skrev:

(Hva GJØR egentlig folk med alskens julekort? Tas de vare på til evig tid? Er det egne gigakasser på loftet med pene julepyntede barn anno 1998?)

Jeg har kasse med julekort fra lengre tilbake enn 1998. Og jeg sender ferdigtrykte julekort med en liten personlig hilsen i tillegg.

Mex skrev:

Jeg sender vel rundt 40 kort hvert år, noen får en hilsen bakpå, men de fleste er det bare ferdigtrykt hilsen.

Jeg har et album hvor jeg legger inn alle bildejulekortene. (sammen med andre takkekort)

Imponerende. Jeg har fremdeles bare halvfullt album fra bryllupet i 2004. Nå har jeg jo ny mann, så heldigvis er det ingen grunn til å fullføre.

Rosinen skrev:

Smiler tynt? Jøss.

Jeg visste ikke at å smile tynt er en så fornærmende handling, men jeg skal sannelig ta det til meg og smile fetere neste gang.

Vi trykker julekort med bilde av ungene - som sendes til kreti og pleti. Også skriver jeg årsrapport med passe dose skryt og realisme som sendes til slekt og nære venner.

Jeg er blant de som synes det er hyggelig å få både bilde med ferdig god jul, lange personlige brev og mer masseproduserte årsapporter. Det er festlig å se hva de enkelte skriver, og jeg kjenner produsentene godt nok til å vite hvem jeg skal legge til og trekke litt fra på. Det har underholdningsverdi i tillegg til litt informasjon fra de vi ikke treffer så ofte.

Synes likevel det er vanskelig å vite hvem utenom familien som ønsker seg julebrev (selvangivelse), ettersom de er så innmari utskjelte. Kanskje jeg skal lage poll på FB?

Kombinerer julekort og takkekort i år, og sender til de vi får kort av og de som har gitt gave til den nyfødte. Tok bilde i dag, ikke akkurat fotografkvalitet. Ikke har vi fotoshop heller. Skriver ut selv på printeren.

Ja, omkring 50 med personlige hilsener på.

Vi begynte i 2009. Kortene har vært ferdigtrykte, og vi har brukt egne bilder, fotografbilder og i år har vi kjøpt julekortpakke hos fotograf. Jeg har pleid å bestille 40 kort, men da har jeg "loddet ut" de siste 2-3 kortene på Facebook. I år er det som sagt en pakke, med fotografering og 30 kort, så da har jeg kuttet litt i lista. Noen var ganske naturlige, som tidligere kolleger vi ikke har snakket med siden sist jul, gamlebarnehagen til Kosegrisen osv. Andre skulle jeg gjerne sendt til, men sånn er det, liksom.. Jeg skriver noe bakpå alle kortene, det er jo ikke trykt på hvem det er fra..

Candy Darling skrev:

Jeg visste ikke at å smile tynt er en så fornærmende handling, men jeg skal sannelig ta det til meg og smile fetere neste gang.

Det er da fornærmende? Mente du det på en annen måte?

For min del trenger du ikke presse flem et fett smil. Det er ikke mitt julekort du smiler tynt av før du viser det frem til resten av familien slik at de kan kikke uinteressert på snørrunger de ikke kjenner.

Candy Darling skrev:

(Hva GJØR egentlig folk med alskens julekort? Tas de vare på til evig tid? Er det egne gigakasser på loftet med pene julepyntede barn anno 1998?)

kaster kort uten bilder, men alle kort med bilder settes inn i fotoalbum.

[quote=Candy Darling;3066010]Niks. Jeg tenker som så at de som kjenner meg, får både bilder og livshistorien min gjennom hele året, og alle andre couldn't care less.


Jeg tenker litt som Candy jeg, og har sluttet med å sende julekort. De som er venner av oss har vi såpass jevnlig kontakt med at de vet hvordan "ståa" er i huset, og orker ikke sende en haug med kort til bekjente bare fordi det er jul, og iallefall ikke skrive julebrev som kopieres i ørtogførti eksemplarer med masse skryt om hvor flinke unger vi har og hvor flott vi har det som familie etc. Slike julebrev er noe av det verste jeg vet.

Jeg sender 50-60 kort. Noen får personlig hilsen, noen ikke.

Jeg kjenner jeg er litt overrasket over meg selv over mine julekortfølelser. Nå er det analysert.

Jeg har ikke tid til alle de jeg skulle ønske jeg hadde tid til. Det er mange mange som har forsvunnet ut og bort, men som jeg på et tidspunkt i livet hadde mye med å gjøre. Jeg har ikke glemt dem, jeg bryr meg enda, men tida er ikke der. Jeg sender et brev til jul, for enda å ha en link. Jeg blir glad om jeg får et tilbake. Får jeg ikke det på noen år, tenker jeg de er uinteressert, og jeg slutter å sende. Det må være litt toveis.

Så er det de jeg ikke bryr meg så mye om. Jeg hadde ikke sendt noe til dem, om ikke de hadde sendt først. Men jeg synes det er fint at noen tenker på meg, orker å skrive et kort, kjøpe frimerke og gå til posten med det. Ikke alltid disse korta er overvettenes interessante, jeg hadde ikke kjøpt boka for å si det sånn, men jeg setter pris på omtanken. Selv om det er kun ungeskryt eller ei linje med god jul og ferdig med det.

Så. Jeg reagerer på at folk disser julekorta de får altså. Jeg gjør det. Jeg synes det er respektløst.

For meg handler det om å vise omtanke. Ikke bare til de nærmeste, men også de mer perifere, de glemte tantene, alle vennene som enda hadde vært der om postnummeret fremdeles var det samme.

Jupp, ferdigtrykte julekort.

Sender ut kort med bilder av poden på. Vi har familie og venner over hele landet som vi ikke ser så ofte, derfor er det hyggeligå sende. Jeg vet at de også setter pris på kortet,heldigvis vil jeg si.

LilleRosin skrev:

For meg handler det om å vise omtanke. Ikke bare til de nærmeste, men også de mer perifere, de glemte tantene, alle vennene som enda hadde vært der om postnummeret fremdeles var det samme.

Jeg liker å få julekort, det er kjekt å gå i postkassen i desember. Og jeg syns julekortskrivingen er kos også, det blir som en liten mimrestund; Inga, ja, jeg husker da vi hadde prosessorientert juleverksted med mye gløgg. Birte må få kort, lurer på om hun har samme kjæreste i år. Osv.

Stemte på ja, sjølvsagt, men det er eigentleg ikkje det. Eg har store planar om å senda i år, men har ikkje gjort det siden borna var nyfødt. I dag har eg i alle fall tenkt å ta bilete og bestilla i kveld. Seint ute ja, men eg skal gjera det. Må berre, først...

Me sender til familie, og så nokre få vener. Pleier ikkje å få så mange kort, men det har nok ein klar samanheng med at me ikkje har sendt ut heller. Håpar det det seg litt opp, for eg er egentleg glad i å få julekort med bilete. Greit at eg har dei fleste på facebook, men det er noko spesielt med å få kort likevel. Det treng ikkje stå noko meir enn god jul og godt nytt år, men det er tanken bak. Dei har gidda å skriva namnet vårt på ein konvolutt, og slengt på eit frimerke. Synest det er koseleg eg.
Alle kort med bilete, takkekort, julekort osv., set eg i album. Mamma har gjort det i alle år. Litt morosamt å ha kort frå to generasjoner t.d.

For meg er å smile tynt et litt mer sånt "Ja, se der, ja! Fint bilde, men jeg kjenner dem jo ikke, og det sier meg jo ikke noe om livet deres, og hvis vi virkelig hadde brydd oss om hvordan det går med hverandre, så hadde vi jo snakket sammen siden sist jul?" Jeg driver ikke og ler hånlig, liksom. Også synes jeg det er litt kleint å kaste bilder av noen, ever, ever, men hva i all verden skal jeg med å ha dem i en skuff - for jeg vet jo at jeg aldri kommer til å plukke dem frem?

Jeg har kanskje litt samme følelsen når noen skal vise meg feriebildene sine eller bilder av ungene på telefonen sin; da snakker jeg om folk jeg knapt kjenner og kanskje treffer i jobbsammenheng. Hvor mange ganger kan man si "Ja, se der, ja, så fin, ja, mmm, fint hotell, ja."

Som sagt, jeg får ikke mange julekort, siden jeg ikke skriver, så det er ikke så mange det går utover.