Sender du ut julekort?

Jeg synes det er stas å få kort, men sender ikke ut. Det når ikke opp på prioriteringslista.

Ja, og så sender jeg en SMS eller ringer og takker for kortene etterhvert som jeg får dem. Så da blir jeg som oftest skikkelig oppdatert også.

Jeg sender ca 60. Skriver på alle, men de som jeg snakker med ofte nok til at de vet hva som skjer i livet mitt får bare en God jul hilsen. Gamle tanter, som jeg treffer sjelden, får litt mer oppdatering.

Jeg er veldig glad i å få kort og de henger fremme hele julen. Etter jul legges alle kort med bilder i en konvolutt merket med hvilket år de er fra. De som det ikke er fotografier på sparer jeg i en kasse med ting til å lage julepynt i og så får jentene klippe i dem når de lager kort selv til neste år. :økonomisk:

Vi sender ut 30-40 kort. Ikke så mange med andre ord, men til familie og noen venner. Det er ferdigtrykte kort så venner, som vi jo gjerne har mye kontakt med uansett, får bare kortet sånn som det er. Eldre generasjoner i slekta får noen ord på baksiden.

Vi sender en del, har ikke endelig tall enda for i år, men vil tro vi ender på rundt 50. Vi har enkle fotokort med bilde av alle tre på forsiden, og så skriver jeg på baksiden, mye eller lite alt ettersom hva jeg føler for og hvor ofte vi treffer mottakerne. Sender til slekt og venner, og synes det er koselig både å sende og å motta julekort.

Vi skal sende ut, men har ikke fått de enda.

Vi pleier å lage julekort, men det varierer hvor mange som sendes ut. De går til et lite knippe venner, som vanligvis, men kanskje ikke alltid, også sender kort til oss, og så til litt tanter og onkler og slikt. Og så foreldre og søsken, som setter pris på pene bilder av gullgutten. Jeg pleier å skrive en litt personlig hilsen på de kortene jeg sender.

Jeg synes det er hyggelig å sende og hyggelig å få kort i posten, og det er litt sånn retrosjarm ved det - jeg er vel FB-venner med alle jeg sender julekort til, tror jeg (inkludert onkelen min, som jeg nesten aldri treffer), så det er ikke som om vi ikke har litt oversikt over hverandre og har sett bilder av hverandre og barna før. Men det er en koselig og litt gammeldags tradisjon, synes jeg, det med papirbilder og frimerker og alt det der. Jeg synes også det er hyggelig med en av tradisjonene hos foreldrene mine, som er at alle julekort og julebrev oppbevares uåpnet frem til julaften, og så åpnes og leses de i fellesskap sent på kvelden, etter gaver og kaffe og kaker, sammen med konjakk og konfekt. Jeg leser en god del av kortene foreldrene mine får også, selv om det jevnt over er fra folk jeg slett ikke kjenner selv.

Men jeg har ikke veldig sterke følelser rundt julekort, og blir hverken støtt av folk som ikke sender kort til oss eller lei meg ved tanken på at noen ikke er stapp-interesserte i kortene våre. Det er ikke så viktig.

LilleRosin skrev:

Jeg har ikke tid til alle de jeg skulle ønske jeg hadde tid til. Det er mange mange som har forsvunnet ut og bort, men som jeg på et tidspunkt i livet hadde mye med å gjøre. Jeg har ikke glemt dem, jeg bryr meg enda, men tida er ikke der. Jeg sender et brev til jul, for enda å ha en link. Jeg blir glad om jeg får et tilbake. Får jeg ikke det på noen år, tenker jeg de er uinteressert, og jeg slutter å sende. Det må være litt toveis.

Ja, sånn har jeg også tenkt. Det er mange jeg nesten ikke har kontakt med lenger, men jeg har hatt det, og jeg regner dem fremdeles som bekjente. Det er hyggelig å få kort av dem og da må jeg jo også sende et selv.

Jeg sender alltid julekort. I år skal jeg ikke. Jeg orker ikke. Jeg må porsjonere ut energien min på andre ting. Jeg misliker å skrive julekort og det tar krefter å velge bilde, bestille, skrive, putte i konvolutt og finne adresser, kjøpe frimerker og sende. Det er fader meg et helt prosjekt. I tillegg har jeg mye gørr å fortelle i år, og nå orker jeg ikke fortelle om det til flere. De fleste kjenner meg jo og vet dette. De som ikke vet noe, orker jeg ikke legge ut til i julekort. Og hvis jeg IKKE skal skrive om dette, blir det også feil, for jeg orker ihverfall ikke sånn smile-skryte-greier som bare er delvis sant.

Niks. Det blir ikke julekort i år. Og jeg har allerede rukket å fornærme en person, ser det ut til. Det får være. Alle som vet hvordam vi har hatt det i år, må skjønne hvorfor de ikke får.

Jeg har sendt julekort med bilde av snuppa. I år kjenner jeg at jeg egentlig ikke vil. Det er koselig å få julekort selv, og med rette stemningen er det også koselig å skrive. Men jeg kjenner at jeg har vokst på meg en reaksjon på alt som SKAL og MÅ gjøres til jul. Julegavene var klare i slutten av november. Denne adventen blir stressfri: Allskens julekonserter: niks. Booking av julebesøk for romjulen: niks. Rundvask av huset: niks. (det tar jeg i februar når lyset og solen er tilbake og vi er ferdige med å sote ned kåken med stearinlyskos). Men huset er allerede godt julepyntet: fordi lillesnupp og jeg hadde lyst. Samme med pepperkakehus som ble overdådig pyntet og prøvesmakt over flere dager: fordi vi følte for det. Snøen er ennå ikke kommet, men jeg har allerede en sånn herlig avslappet julestemning som jeg ikke kan huske å ha hatt siden jeg var barn. Kos, julemusikk og en mamma som ikke er som en utvasket klut julaften blir årets oppskrift. Så får heller slekta bli som forventet oppgitte, men det er lillesnupp og min julestemning som er mest verdt!

Jeg blir ikke lei meg av at noen ikke leser julekortet vårt høyt, eller sparer på det, men jeg håper ingen av mottakerene smiler syrlig får så å kaste kortet med en gang, det må jeg innrømme.

Vanligvis sender jeg ut julekort med bilde av ungene. I år tror jeg ikke at jeg orker, så i år blir det ingen julekort fra meg.

Jeg har ikke sendt ut julekort på mange år, og nå får jeg nesten ingen lenger. Så det er tydelig at de som sender ut, forventer å få tilbake. Og det er litt snodig, synes jo jeg. Det er jo ikke slik at jeg IKKE vil motta kort, selv om jeg ikke sender selv. Jeg synes julekort er kjempestas.

Jeg skjønner at jeg

a) smiler tynt på en helt annen måte enn de fleste eller
b) er en skikkelig grinch eller
c) all of the above

Her sendes det ut mellom 40 og 50 kort.
Det er ferdig trykte kort, men jeg har skrevet en liten hilsen på et par av dem i tillegg.
Syns det er like koselig å få ferdig trykte som håndskrevne jeg. Det er travle tider rundt jul, og jeg setter pris på at jeg faktisk kommer med på listen over hvem folk skal sende til.

Vi sender til mennesker jeg vet setter pris på å se hvordan snuppa vokser, og som vi ikke ser så ofte. Alle tanter og onkler av meg og mannen får kort feks. Alle venner både fjerne og nære. De fjerne fordi det er så koselig å gi en bitteliten juleoppmerksomhet, de nære fordi man er nær dem retten og sletten.

Om det er slik at noen ikke setter pris på å få julekort, så syns jeg dette er leit. Hva er galt med julekort da? Det er en gammel tradisjon vi har, og jeg syns man skal ta i mot med et smil, tynt eller ikke.

Hvor de havner etterpå, tja, de havner vel der alle kort havner etterhvert. I papiravfallet. Men noen har jeg av og til tatt vare på.

Ja, det gjør vi. Bestiller på fotoknudsen.

Ja, selvsagt! Det er en viktig juletradisjon. Henger opp kortene og tar vare på de i en kasse på loftet etterhvert.

Divine skrev:

Jeg har ikke sendt ut julekort på mange år, og nå får jeg nesten ingen lenger. Så det er tydelig at de som sender ut, forventer å få tilbake. Og det er litt snodig, synes jo jeg. Det er jo ikke slik at jeg IKKE vil motta kort, selv om jeg ikke sender selv. Jeg synes julekort er kjempestas.

Jeg synes ikke det er så snodig. Jeg tenker gjerne at noen som ikke sender meg julekort enten ikke er spesielt interessert i konseptet julekort, eller i det å kommunisere med meg på denne måten. Jeg er ikke veldig oppsatt på å måtte få noe igjen, og sender til flere som ikke selv sender ut kort, men når jeg lager liste over hvem jeg skal sende til, er det større sjanse for at jeg fører opp folk som har sendt kort til meg/oss enn folk som ikke har det.

Candy Darling skrev:

Jeg skjønner at jeg

a) smiler tynt på en helt annen måte enn de fleste eller
b) er en skikkelig grinch eller
c) all of the above

Å "smile tynt" oppfatter jeg som mer eller mindre synonymt med å "smile sarkastisk". Hvis du hadde sagt noe om et lite smil eller et skjevt smil, ville det hørtes mye mer vennlig ut. (Det er mulig du også er en skikkelg grinch, altså. Det er jo også helt greit. )

Jeg pleier sende ferdig trykt kort med bilde av ungene ca 15-20 stk. Får vel kanskje ca 10 tilbake. Men i år skal jeg ikke sende, orker rett og slett ikke begynne med det bilde marerittet denne julen. Kjenner at jeg ikke er helt fortrolig med det, men men.. Får håpe jeg mottar noen likevel, synes de er kjempekoselig å få julekort. Får komme sterkere tilbake neste år

Skilpadda skrev:

Å "smile tynt" oppfatter jeg som mer eller mindre synonymt med å "smile sarkastisk". Hvis du hadde sagt noe om et lite smil eller et skjevt smil, ville det hørtes mye mer vennlig ut. (Det er mulig du også er en skikkelg grinch, altså. Det er jo også helt greit. )

Jeg lover at jeg skal slutte å snakke om smilet mitt, men det er ikke det jeg mener, altså. For meg er å smile tynt et litt sånt fjernt, distansert smil uten tenner mens jeg kjenner meg litt på en annen klode og tenker at enten jeg eller de andre er underlig.

Jeg skjønner at folk synes jeg er kjip hvis jeg smiler spydig. Det gjør jeg altså ikke, men jeg blir ikke hoppende blånisseglad i hjertet og tenker gylne tanker av julekort. Så da er jeg nok litt grinch også.