Leser du og din partner hverandres mail/sms/Messenger etc?

Jeg lytter på en podcast der dette ble diskutert.

Vi gjorde aldri det.

Jeg ser aldri på hennes meldinger, med mindre det er noe hun vil vise meg.

Nei, bare om en av oss faktisk viser fram en melding eller meldingstråd. Det skjer ikke så ofte. Hvis det er noe viktig videresender vi som oftest. Personlige meldinger er stort sett ikke så interessant - meldinger som er til oss begge sendes jo gjerne til begge.

Vi gjør ikke det, vi har aldri diskutert det, men vi ønsker nok begge to å ha det slik. Ikke noe farlig om han skulle sjekke en sms for å finne en adresse som jeg har fått som melding eller lignende om jeg var opptatt med annet det skulle ikke gjøre meg noe, men ellers så gjør vi det aldri. Det har jo skjedd at det har kommet opp en "pop up" på mobilen og at man har sagt i fra til den andre at jeg ser at du har fått svar fra NN om vi f.eks. ventet på svar på noe osv. Med felles venner har vi som regel "tråder" på Messenger der alle er med.

Jeg har aldri hatt noe behov av å sjekke hans sms etc uten at han visste det.

Nei. Vi kan videresende ting til den andre dersom det er aktuelt.

Det har vel hendt at vi har vist hverandre noe, når jeg tenker meg om.

Vi viser hverandre eller videresender dersom det er aktuelt.
Ingen av oss har tilgang til den andre sin telefon.
Eller ... jeg har passord til hans private mail, men åpner den kun når han er i nærheten og ber om det.

Nei, ikke hvis det ikke er noe helt spesielt. Mannen min hadde sikkert gladelig lagt inn sine meldingsapper på min telefon og gitt meg full access, han er veldig transparent. Jeg derimot, er veldig «MITT!! MITT!!!!!»

Aldri vært verken behov eller ønske.

Jeg må rette opp. Når jeg kjører bil og det kommer en melding så ber jeg mannen om å sjekke den for meg. Så han kan koden til min mobil. Jeg ville aldri vurdert muligheten av at han ville ha åpnet den med mindre jeg var der og ba ham om det fordi det gjorde mitt liv enklere.

Generelt sett nei. Har ett unntak - jeg har vært en del plaget med migrene og hatt (frivillige) verv hvor jeg har måttet svart ut mail, sms etc på ettermiddag/kveld. I de periodene hvor jeg har vært veldig dårlig har da mannen min "overtatt" telefonen min, lest og vekket meg hvis det var viktig nok og "svart ut etter diktat". Det er dog mange år siden (kanskje 7-10?)

"Den andre har gjort det uten at jeg visste" og "jeg har ikke partner", og de to tingene henger ganske greit sammen.

Jeg synes det er ugreit mot de man kommuniserer med om partner har tilgang til ens kommunikasjon. I tillegg til alt annet jeg synes er ugreit med det, så klart, men folk får gjøre hva de vil selv, så lenge det er hva de vil selv og ikke noe partner mener at de skal ville.

Det hender jo feks at jeg ser på klokka mi at jeg får en melding som bør svares på mens det er upraktisk, og da kan jeg godt be mannen gjøre det. Men ikke privat kommunikasjon, mer type skolen spør om noe, foreldrene til en av eldstes venner osv. Jeg har virkelig ingenting han ikke kunne sett (annet enn jobbmail osv da), men det er jo heller ingenting som er interessant for ham. Eposten min er kun ordrebekreftelser, sendingsinfo, nyhetsbrev og den type ting, ingenting personlig. Det samme gjelder sms. Messenger er litt annerledes, men det er ikke noe spennende der heller.

Vi pleier ikke å lese hverandres e-kommunikasjon for å kalle det det, men hvis det plinger inn en melding og han er utenfor kan det hende jeg sjekker for å se om det er viktig og vice versa. Vi har tilgang på hverandres e-post (felles stasjonær PC), men vi går ikke inn og leser uten grunn. Jeg videresender heller det jeg tenker han bør se og det samme gjør han til meg.

Maverick skrev:

Jeg synes det er ugreit mot de man kommuniserer med om partner har tilgang til ens kommunikasjon. I tillegg til alt annet jeg synes er ugreit med det, så klart, men folk får gjøre hva de vil selv, så lenge det er hva de vil selv og ikke noe partner mener at de skal ville.

De kommunikasjonsformene som nevnes her er jo ofte en sammenblanding av private, personlige, frivillige, offisielle og arbeidsrelaterte ting. Jeg synes selvsagt at det hadde vært problematisk om jeg sendte en personlig betroelse til en venn og partneren leste den, men hvis jeg sende et spørsmål om jeg kunne byttet tilsynsvakt i håndballhallen hadde ikke brydd meg hvem som leste.

(Nå er det vel mer eller mindre slutt på de eksemplene jeg nevner - mer og mer av den type kommunikasjon går vel på kommunikasjon mellom flere heller enn en-til-en. Poenget var bare at det som skjer på mobilen ofte er en blanding mellom flere sfærer)

Nei, da skal det være noe ganske spesielt. Ville ikke ha likt å ha det sånn. Vi er to separate personer.

I tidligere forhold har jeg bare gjort om han har vært opptatt med å kjøre bil eller noe, og har bedt meg om det. Foretrekker å ha det på den måten.

Vi leser ikke hverandres sms, e-poster eller annen kommunikasjon.

Det har jo skjedd at telefonen hans ligger ved siden av meg og jeg ser at det kommer noe inn og dermed hvem det er fra. Men jeg leser det ikke bevisst.

Ingen av oss går inn på den andre sin e-kommunikasjon uten å bli bedt om det.
Hender ofte at vi videresender eller viser hverandre.

E-poster så er et skarpt skille mellom privat/personlig, friviilig og jobb.
Andre kommunikasjonskanaler er et sammensurium av alt de nevnte over.

Helten og jeg har det ganske åpent oss i mellom, men ingen av oss ville drømt om å sjekke den andres meldinger, e-post eller noe annet, uten at det var avtalt først. Generell tilgang er helt uaktuelt, dvs. i teorien har vi begge generell tilgang til hverandres private kommunikasjon på alle platformer via en form for passordbackup. Ingen av oss har tilgang til den andres jobbrelaterte kommunikasjon. Jeg kan altså i teorien sjekke hans private telefon, chatter og epost, men ikke det som er jobbtilknyttede av e-post, chat eller telefon.