Leser du og din partner hverandres mail/sms/Messenger etc?

Nei, da må det i så fall være fordi den ene bevisst viser noe til den andre. Jeg ville ikke likt å være i et forhold hvor det var et ønske eller forventning om å ha tilgang til hverandres kommunikasjon med andre mennesker.

Tjorven skrev:

Vi leser ikke hverandres sms, e-poster eller annen kommunikasjon.

Det har jo skjedd at telefonen hans ligger ved siden av meg og jeg ser at det kommer noe inn og dermed hvem det er fra. Men jeg leser det ikke bevisst.

Jeg har innstilt varslene på telefonen til å vise bare at noe kommer og ikke hvem det er fra. Det har lite med Helten å gjøre og mer å gjøre med at jeg legger fra meg ting over alt. PC-skjermer viser ingen varsler i låst tilstand. Av og til lurer jeg på om jeg er litt vel sær.

Nei, vi gjør ikke det. Det hender jeg får ungene til å lese tekstmeldinger som kommer inn mens jeg er opptatt (kjører bil f. eks), de kan koden til mobilen min, typisk om det er meldinger fra min mor som kommer mens vi er på vei for å møte henne. Ellers ikke.

Om vi kjører bil og får melding fra noen som vi bør vite hva skriver, så leser vi meldinger/svarer på meldinger. Det er på ingen måte normen.
Jeg vet vel passordet på mobilen til mannen (men husker det aldri)

Har ingen interesse av å lese hans meldinger heller da.

Vi gjorde ikke det.

Ingen av oss er interessert i å lese hverandres greier, men det hender at vi hjelper hverandre med å besvare mailer osv hvis det er nyttig. Vi har full tilgang til hverandres telefoner og macer, men ingen av oss fester oss ved noe vi tilfeldigvis kunne kommet til å se som ikke er ment for oss. Vi har begge vokst opp med og jobbet med taushetspliktig informasjon så alt som ikke er tiltenkt oss filtreres bort nærmest automatisk.

Strå skrev:

Jeg har innstilt varslene på telefonen til å vise bare at noe kommer og ikke hvem det er fra. Det har lite med Helten å gjøre og mer å gjøre med at jeg legger fra meg ting over alt. PC-skjermer viser ingen varsler i låst tilstand. Av og til lurer jeg på om jeg er litt vel sær.

Nei, du er ikke sær. Det synes ikke jeg iallfall. Jeg får ikke beskjed om at det kommer meldinger engang, verken snap/sms/messenger/epost/evt annet. Det handler ikke om å skjule noe, jeg liker bare å ha det slik.

I utgangspunktet ikke, men vi kan koden til hverandre. Hvis jeg vil Google noe og mannens telefon er i på spisebordet og min lader i et annet rom så bruker jeg hans telefon i stedet for å hente min. Men jeg leser jo ikke meldingene hans likevel. Og det samme motsatt.

Nope. Det har aldri skjedd i noe forhold jeg har vært i. Jeg kan vise noe, men anser samtalene mine med andre som private.

Jeg har opplevd at noen har latt partner lese samtale med meg, og det ga jeg beskjed om at jeg ikke syntes var ok (type blankofullmakt til å lese absolutt alt som var sagt mellom oss).

For meg er sånn resultat av sykelig sjalusi eller fullstendig manglende tillit, og for meg ville et sånn forhold vært dødt.

Ikke med mindre vi vil vise hverandre noe.

Strå skrev:

Jeg har innstilt varslene på telefonen til å vise bare at noe kommer og ikke hvem det er fra. Det har lite med Helten å gjøre og mer å gjøre med at jeg legger fra meg ting over alt. PC-skjermer viser ingen varsler i låst tilstand. Av og til lurer jeg på om jeg er litt vel sær.

Personlig synes jeg det er mye særere å ha alt sånn veldig synlig. Jeg har ingen varsler i det hele tatt på min låste skjerm.

Jeg svarte at jeg ikke har partner, men når jeg hadde så er svaret nei, vi leste ikke hverandres meldinger.

him skrev:

De kommunikasjonsformene som nevnes her er jo ofte en sammenblanding av private, personlige, frivillige, offisielle og arbeidsrelaterte ting. Jeg synes selvsagt at det hadde vært problematisk om jeg sendte en personlig betroelse til en venn og partneren leste den, men hvis jeg sende et spørsmål om jeg kunne byttet tilsynsvakt i håndballhallen hadde ikke brydd meg hvem som leste.

(Nå er det vel mer eller mindre slutt på de eksemplene jeg nevner - mer og mer av den type kommunikasjon går vel på kommunikasjon mellom flere heller enn en-til-en. Poenget var bare at det som skjer på mobilen ofte er en blanding mellom flere sfærer)

Nå må jeg tilstå at jeg ikke skjønner hva du ønsker å poengtere her? At mobilen er en blanding mellom flere sfærer? Ja? Desto verre i mine øyne at den ikke holdes privat.

Nei, vi gjør ikke det. Svarte "bare hvis den andre ber om det", men kan ikke komme på det heller. Meldinger og mailer fra skolen og div. etater vi er innom med barna videresender eller skjermdumper jeg (de kommer ofte til meg), men det er jo ting som gjelder oss begge. Vi har tilgang på hverandres Digipost og HelseNorge, men det er utelukkende i tilfelle noe skulle skje med en av oss og brukes aldri i "fredstid".

Nei, vi gjør ikke det.
Kun hvis jeg/han ønsker å vise den andre noe.

Nei. Veldig sjeldent.

Vi driver et firma sammen (altså ut over Familien A/S) og har felles mail, og bruker hverandres telefoner om hverandre. Leser (og svarer) på hverandre meldinger.
FP er det eneste stedet der det er helt uakseptabelt og skikkelig frowned upon.
Sist det var tema var det ikke måte på hvor galt det var å ha det slik

I det virkelige livet har de fleste rundt oss det på samme måte. Vi har også nylig aktivert hverandre på «Finn min iPhone» etter at en leteaksjon ble iverksatt i vinter og skremt vettet av hele familien. Jeg bruker det mye og det er utrolig praktisk.
Så ja, jeg er hun sjuke kjærringa som har stemt på «fri flyt»

Telefonen min har forhåndsvisning av sms, messenger og e-post på låst skjerm og alle ungene kan koden min. Så ja, om du sender meg en melding med fortrolig materiale kan du risikere at hele korpset har lest meldinga.

Nei, det gjør vi ikke. Men mannen er ofte pålogget både facebook og e-post på pc-en på kjøkkenøya, så det er synlig der for dem som går forbi hvis det f.eks dukker opp noe på messenger. Men jeg leser det aldri. Den eneste gangen han er veldig påpasselig med det er før jul, siden det kan komme noen julegavehenvendelser (av samme grunn sender jeg aldri meldinger til mannen om julegaver til ungene eller annet privat på messenger, da bruker jeg SMS). Jeg kunne også ha klikket meg inn på hans e-post og lest, når den er åpen på PC-en, men det faller meg ikke inn. Telefonen hans har jeg ikke tilgang til, og heller ikke han til min. Han ber meg noen ganger sjekke, hvis det kommer meldinger mens han kjører bil, som han mistenker kan være viktige. Og dikterer hva jeg skal svare. Da må han låse den opp med fingeravtrykk først.

DEt hender, men ikke til vanlig, og bare når den andre har bedt om det, typisk når vi kjører bil, den ene kjører og den andre passer mobilene, og klassisk når vi kjører på sommerferie så "jobber" mannen likevel, så han ber meg sjekke de epostne som kommer for å se om det er noe han må svare på. Jeg referer da til hvem som har svart på hvilket topic, og leser høyt om han ber om det. Kjører jeg så sjekker han når et plinger inn meldinger, og leser dem til meg. Det er gjerne svar på jeg ahr skrevet noe om hvor langt ie r kommet til hhv min og hans familie 🙂

Resten av året videresender vi elelr sender skjermdump om det er noe det er greit at den andre vet.

Jeg kan altså passordet på mobilen hans, nettopp fordi jeg skal sjekke isse mailene hans hver ferie, ikke bedre enn at han gjerne må minne meg på det hvert år da rett nok, men det ville aldri falt meg inn å sjekke uten at han ba om det.

Nei. Jeg krysset feil, for dersom man ber den andre om å sjekke er det greit. Det skjer sporadisk.