Om å ha barn med mange forskjellige

Sitron skrev:

Og klart jeg dømmes for disse valgene, langt mer enn jeg ville blitt dømt om jeg hadde tatt to aborter. Logikken der klarer jeg ikke helt å se.

Logikken er vel at barna dine er synlige for alle, mens hadde du tatt abort, ville svært få ha visst om det. Folk legger seg alltid opp i ting de kan se, og om man velger annerledes enn det "folk" ville valgt, blir man nesten alltid kritisert eller i det minste avkrevd en begrunnelse for det. Ideen om at "du har ikke alle fakta og dessuten er ikke dette noe du har noe med " er fremmed for ganske mange.

Skilpadda skrev:

Logikken er vel at barna dine er synlige for alle, mens hadde du tatt abort, ville svært få ha visst om det. Folk legger seg alltid opp i ting de kan se, og om man velger annerledes enn det "folk" ville valgt, blir man nesten alltid kritisert eller i det minste avkrevd en begrunnelse for det.

Jeg er ikke helt enig. Mens jeg gjerne dømmer dem som tar mange aborter, fordi det avviker veldig med min standard, så ser jeg ikke at andre dømmes for dette. Har hvertfall ikke opplevd andre som dømmende når folk har fortalt om flere aborter.

Men Sitron, du brukte jo tross alt prevensjon? Du gikk ikke inn i et forhold med en mann og tenkte "Jippi, vi er så lykkelige, vi må få et barn!".

Sitron skrev:

Jeg er ikke helt enig. Mens jeg gjerne dømmer dem som tar mange aborter, fordi det avviker veldig med min standard, så ser jeg ikke at andre dømmes for dette. Har hvertfall ikke opplevd andre som dømmende når folk har fortalt om flere aborter.

Nei, det kan nok være. Da er det vel heller fordi "folk" synes at det greieste i en slik situasjon ville være å ta abort (siden de mener det er upraktisk for deg med tre ulike fedre og kanskje også regner med at dette er vanskelig for barna), og siden du ikke gjorde det, så blir du kritisert og mistenkeliggjort. Som man gjerne blir når man velger annerledes.

Saint skrev:

Men Sitron, du brukte jo tross alt prevensjon? Du gikk ikke inn i et forhold med en mann og tenkte "Jippi, vi er så lykkelige, vi må få et barn!".

Men slikt vet jo sjelden omgivelsene. De aller fleste vil aldri få vite omstendighetene rundt barna man har, men vil trekke konklusjoner og evt. dømme ut fra bare ganske få fakta ("Sitron har barn med tre ulike menn").

Saint skrev:

Men Sitron, du brukte jo tross alt prevensjon? Du gikk ikke inn i et forhold med en mann og tenkte "Jippi, vi er så lykkelige, vi må få et barn!".

Det bryr folk seg lite om. De hører "nei, de har ikke samme far" og så hører de ikke mer.

Skilpadda skrev:

Men slikt vet jo sjelden omgivelsene. De aller fleste vil aldri få vite omstendighetene rundt barna man har, men vil trekke konklusjoner og evt. dømme ut fra bare ganske få fakta ("Sitron har barn med tre ulike menn").

Men jeg tror neppe jeg deler at jeg har barn med ulike fedre mer enn folk gjør at de tar abort. La oss tenke forumsammenheng et lite øyeblikk.

Sitron skrev:

Men jeg tror neppe jeg deler at jeg har barn med ulike fedre mer enn folk gjør at de tar abort. La oss tenke forumsammenheng et lite øyeblikk.

OK, gjerne det. Men i forumsammenheng velger man selv hva man vil fortelle. På et foreldreforum er det naturlig å nevne barna sine, og innimellom også å nevne hvem man har dem med. Men ganske mange av dem som har tatt abort vil aldri finne det naturlig (langt mindre påkrevd) å fortelle om det. Hvis noen fortalte at de hadde tatt abort tre ganger, tror jeg ganske mange ville dømme dem for det, enten bare ved å "tenke sitt" eller ved å si noe.

Jeg forstår veldig godt at man (f.eks. du) velger å få et uplanlagt barn fremfor å ta abort, selv om omstendighetene ikke er de beste. Men abort er en enklere løsning i forhold til omgivelsene, for da trenger man ikke fortelle noen om det, og omgivelsene trenger følgelig heller ikke bry seg om det som skjedde.

Jeg syns Kasia sier det så fint. Jeg har blitt mer nyansert med årene, hadde nok mer bastante meninger om akkurat dette før.

Jeg har dessuten vært så heldig å erfare at ikke alt kan planlegges, og at man ikke har et eneste barn til overs selv om man ender opp med flere enn man hadde tenkt seg.

glitterchick skrev:

Hvis man ikke hopper på og får barn med en gang er sjansen større for at man finner ut at mennene man har valgt er drittsekker.

Jo men selv om man har det, så er det faktisk rent statistisk bare 50% sjangse for at det holder.
Man vet faktisk aldri.

Pastill skrev:

Jo men selv om man har det, så er det faktisk rent statistisk bare 50% sjangse for at det holder.
Man vet faktisk aldri.

Nei, man vet aldri. Men det er jo likevel sant som Glitter sier, at man vet litt mer hvis man bruker litt mer tid til å bli kjent. Selv om 50% av alle forhold ryker, så betyr jo ikke dette at det er helt bingo hvilke forhold det er snakk om.

Kanskje jeg bare har møtt åpne mennesker opp gjennom, jeg har hvertfall opplevd flere ganger at folk har fortalt om hvor mange aborter de har tatt. Egentlig oftere enn jeg reklamerer med å ha pult på meg ørti unger med ørti menn.

Det er dessuten mye man dømmes for. Å være alenemor med et barn ble jeg dømt for. For ikke å snakke om å være alenemor fra Vadmyra, der jeg bodde en tid. Da ble jeg skikkelig dømt. (men jeg ble brått udømt da jeg flyttet til et bedre strøk) Jeg blir dømt for å være feit, for å ikke være ferdig utdannet osv. Jeg følte meg faktisk litt dømt over å være "ung" mor da Emma begynte i første klasse og "alle" de andre foreldrene var over førr og rike nok til at mor var hjemmeværende. Jeg kan ikke si at det er verre å bli dømt for å ha tre barn med tre ulike fedre, da dette ikke er den situasjonen som jeg oftest forteller om. De andre er mye mer synlige/naturlige å fortelle om.

Skilpadda skrev:

Nei, man vet aldri. Men det er jo likevel sant som Glitter sier, at man vet litt mer hvis man bruker litt mer tid til å bli kjent. Selv om 50% av alle forhold ryker, så betyr jo ikke dette at det er helt bingo hvilke forhold det er snakk om.

Jeg syntes nesten det jeg. Jeg feks har vært i et forhold jeg var villig til å kjempe med nedd og klør for. Visste sikkert at DETTE ville jeg. Det sa han og.
Men så var det ikke sånn da. Mennesker sviker, ting skjer, folk utvikler seg, treffer andre osv. Hvordan kan man vite at sitt eget bunnsolide forhold ikke blir rammet?

HELT bingo er det ikke, men i høy grad. Min mening.

(Shit så svart jeg ser på det )

Pastill skrev:

Jo men selv om man har det, så er det faktisk rent statistisk bare 50% sjangse for at det holder.
Man vet faktisk aldri.

Nei, det gjør man ikke. Men men kan allikevel legge til rette for at det skal gå bra. Uten at jeg skal belage meg ut på en voldsom statistisk analyse, så kan det jo være at flesteparten av de 50% som ryker er dem som har hoppet uti det? Ikke dem som har tatt det gradvis?

Jeg vil også understreke at jeg respekterer folks valg, slik som f. eks. Sitron har gjort. Jeg har verken mindre eller mer respekt for noen som velger abort eller beholder barnet, jeg syns det er valg som må være opp til hver enkelt å ta. Jeg har heller ingen problemer med å tenke "OK, jeg tok feil" når det gjelder mine første tanker om en sak. Men helt ærlig, jeg ville nok et øyeblikk stusset hvis jeg hørte at noen hadde flere barn med forskjellige fedre/mødre og lurt på hva årsaken var. På samme måte som jeg ville stusse hvis jeg fikk høre at noen hadde tatt mange aborter.

Pastill skrev:

HELT bingo er det ikke, men i høy grad. Min mening.

(Shit så svart jeg ser på det )

Det er mye man ikke kan vite på forhånd, og mye som påvirker forholdet som man ikke kan påvirke eller styre. Men det er også ganske mye man kan vite (eller i alle fall vite mer om) og mye man kan påvirke selv. Noen har dårligere dømmekraft enn andre, noen kjenner seg selv dårligere enn andre, noen er flinkere til å se og jobbe med konflikter enn andre - og noen er bare rett og slett mer uheldige enn andre. Flaks/"bingo" er helt klart en faktor, men det er ikke den eneste.

(Jeg ser sikkert i overkant naivt på dette - jeg har vært i det samme gode forholdet i seksten år, foreldrene mine har vært lykkelig gift i førtifem år og svigerforeldrene mine i førti, så jeg vet på en måte veldig godt at det kan gå bra. Men selv med en 50% feilrate så betyr jo det at 50% av alle forhold faktisk varer livet ut. Det er ikke så aller verst odds, det?)

Skilpadda skrev:

Det er mye man ikke kan vite på forhånd, og mye som påvirker forholdet som man ikke kan påvirke eller styre. Men det er også ganske mye man kan vite (eller i alle fall vite mer om) og mye man kan påvirke selv. Noen har dårligere dømmekraft enn andre, noen kjenner seg selv dårligere enn andre, noen er flinkere til å se og jobbe med konflikter enn andre - og noen er bare rett og slett mer uheldige enn andre. Flaks/"bingo" er helt klart en faktor, men det er ikke den eneste.

(Jeg ser sikkert i overkant naivt på dette - jeg har vært i det samme gode forholdet i seksten år, foreldrene mine har vært lykkelig gift i førtifem år og svigerforeldrene mine i førti, så jeg vet på en måte veldig godt at det kan gå bra. Men selv med en 50% feilrate så betyr jo det at 50% av alle forhold faktisk varer livet ut. Det er ikke så aller verst odds, det?)

Neida. Faktisk litt oppmuntrende når du sier det sånn.

Hvis jeg noen gang treffer noen igjen så skal jeg i allefall forsikre meg om at vedkomne har såpass med ryggrad at han ikke bøyer av for miste motstand. Jeg syntes mange forventer for mye av et forhold (i form av at man skal omtrent være sjelelig i ett, man skal tilbringe masssssse tid sammen hele tiden og man skal være lykkelig og sveve 95% av tiden).
Tror mange kan trenge en virkelighetssjekk.

Svigerinnen min hadde tre barn med tre forskjellige fedre. Jeg dømte henne nok litt til å begynne med, men livet er uforutsigbart, og ting går ikke alltid slik man ønsker det. Slik dagens samfunn er i dag så er det like "unormalt" å ha samme far til alle barna som det er å ha forskjellige fedre. Så for meg betyr det ikke noe hvor mange fedre en person har fått barn med, det som betyr noe er personlighet, og ikke minst at barna har det godt.

Svigerinnen min døde dessverre for litt over et år siden og barna bor nå på tre forskjellige adresser. Det synes jeg er utrolig trist. De to eldste møtes ofte, men minsten treffer de så sjeldent at han har glemt navnene på søsknene sine.

Jeg har tre barn med to menn, alle barna født i stabile forhold. Khadilusken ble nok til litt kjappere enn vi hadde trodd, men det gikk da så bra så.

Om jeg, Gud forby, blir alene igjen, og finner en ny senere i livet, håper jeg at jeg er over overgansalderen

Neida, folk må jo bare gjøre det de føler er praktisk. En av mine nærmeste venner har tre flotte barn med tre ikke fult så flotte menn, om jeg kan si det slik, og det går da fint det. Hvorfor skulle jeg dømme det, når jeg selv kan sitte i den situasjon om noen år? Ingen vet hvor høna sparker, eller hva det nå heter.

Skilpadda skrev:

Ideen om at "du har ikke alle fakta og dessuten er ikke dette noe du har noe med " er fremmed for ganske mange.

Dette er jammen sant. Det finnes de som veldig lett blir gravide (har en venninne som har tre barn uplanlagt på p-pille og senere hormonspiral) og det finnes folk som har veldig dårlig dømmekraft, det finnes de med veldig uflaks og alt mulig av grunner til at man kan ende opp med å ha barn med forskjellige fedre.

Jeg tror jeg er rett og slett for lite interessert i andre mennesker til å bry meg om hva de gjør jeg, det eneste jeg tenker når jeg møter de som har flere barn med flere fedre er at det høres enda mer slitsomt ut enn å ha de med samme mann. Og så håper jeg at fedrene til barna er nogenlunde like i oppmerksomhetsnivå. Kjenner en dame som sliter med dette, den ene faren er veldig oppmerksom mot det ene barnet, mens det andre barnets far er ikke noe særlig. Og det må jo være litt vanskelig.

Her var det mange interresante innlegg. Og jeg tenker nå annerledes. *lettpåvirkelig*