Å klage over dårlig tid er vår tids skrytemetode

Cuyahoga skrev:

Hva det ligger status å skryte i avhenger vel av hva det er knapphet på?

I et miljø der mange har knapt med tid, men plenty med cash, ligger det jo mye status i å "skryte av" hjemmebakte brød, hjemmelagde kalendere og pinnebrød på bål i marka lørdag formiddag?

Mange kvinner jeg kjenner i min mors generasjon, som har hatt ok med fritid, men alltid hatt lite penger, synes det er status å ha "kjøpekake" i 70-årsdagen, mens jeg, som ikke akkurat vasser i fritid, men har nok penger, synes det er status å komme i samme 70-årslag med selvbakt kake.

Veldig einig i dette.

Skilpadda skrev:

Jeg er litt lei av hvor lett det ofte faller riks- eller privatsynsere å erklære alle mulige helt vanlige ting for "skryt". Hvis man har kapasitet og lyst til å fikse masse og er fornøyd med det, så er man en skrytete fasadebygger, det har jo mange mast om i årevis. Og hvis man ikke har tid/kapasitet til å fikse alt man ønsker seg, så skryter man altså da også? Og, underforstått, det er en dårlig ting å skryte?

Det finnes sikkert folk som fremhever egen travelhet for å understreke at de, i motsetning til dem de snakker med, er v. busy and important people. Men da, tenker jeg, er det ikke travelheten som er "problemet", og heller ikke at man forteller om travelheten - "problemet" er at det finnes mennesker som synes det er viktig å fremheve seg selv på bekostning av andre. Og slike finnes jo såklart, og det beste å gjøre når det gjelder dem, er å prøve å la det prelle av på seg.

Og dette.

Finn S. kan ta seg ei bolle.

I perioder har jeg det skikkelig travelt og da vil jeg jammen ha lov til å sutre om det når jeg blir sliten. For tenk!

Jeg merker som sagt best dette på jobb, og da handler det ikke om å bli sliten. Der jeg jobber så er vi rimelig mange folk, og vi har en stor kontaktflate. Alle har det travelt. ALLE har mye å gjøre, men det er vel ikke noe unaturlig i seg selv tenker jeg. Det er vel meningen, faktisk. Derfor blir det så kunstig når noen fremhever det hele tiden hvor travelt det er, eller at JEG har ikke tid. Det er liksom ikke noe vits å diskutere en gang, at vi har det travelt eller at det er mye som skjer. Kan vi ikke heller bare "jobbe" og finne et tidspunkt hvor det passer for alle?

For meg så blir dette en slags måte å klage eller hevde seg på, som man egentlig ikke har lyst til å gjøre noe med. Jeg er en sånn person av natur, at jeg er løsningsorientert. Å klage på dårlig tid for meg blir veldig problemorientert.

Alle har det travelt. Men man må likevel fylle tiden sin med noe ,eller prioritere, eller planlegge eller hva man kan kalle det.

Jeg er nok litt preget av at jeg syns det fort blir "sytekultur".

På privaten så handler det nok om å senke ambisjonsnivået i perioder. Og hvis "perioden" blir for lang, ja - da må man faktisk omprioritere permanent til et nivå man trives med. Life's to short etc.

Magica: :tenker det samme: