Ikke utenkelig at krisen er å til slutt begynne i korps igjen.

Etter hundre-og-åtti-pil-og-bue-år siden jeg sluttet. Savner å spille tverrfløyte.
Jeg drømte for øvrig om en form for midtlivskrise (eventuelt midtlivsønske) i natt: Jeg drømte at jeg kranglet så inni granskauen med mine foreldre, en krangel som endte i at jeg kuttet alle bånd. I wish, ish.
Bortsett fra det så er jeg ferdig med krisen. Var en trøblete periode for noen år siden, men etter diverse løsninger, så har jeg, mann og barn det helt fantastisk!
