Jeg har sagt det før, men kan jo si det igjen. Vi valgte å ikke døpe guttene våre, da vi ikke er kristne og ikke følte det riktig å stå i kirken og lyve om å oppdra guttene i den kristne tro. Det falt min far litt tungt for hjertet, da jeg er vokst opp i et kristent hjem. Men takk og lov har jeg også vokst opp i et kristent hjem hvor det ble lagt stor vekt på "tenke sjøl og mene," så da han hørte vi skulle ha fest likevel, var det greit.
Jeg kjøper ikke argumentet om å døpe barna som små, så de slipper ta valget når de skal konfirmerers som store. Er de ikke kristne, vil jeg si det er et veldig godt human-etisk arrangement rundt konfirmasjon. Er det slik at guttene mine finner Gud og vil konfirmeres i kirken - så bør de også forhåpentligvis ha blitt oppdratt med ryggrad nok til å stå for sin tro og ønske å døpes.
Dessuten - er det så at gutta mine finner Gud, så kommer de til å få et Helvete av sin bestefar som mener religion er for tapere som ikke har bedre ting å trøste seg med i livet. Dersom de kommer seg gjennom det Helvetet av sarkasme og dritslenging som vil komme fra den fyren med hevet hode, så vil en påfølgende kirkedåp stå som kronen på verket for gutta.
Og ja - jeg håper også at jeg klarer å formidle at dersom guttene ikke tror, har de ikke noe med en kirkelig konfirmasjon å gjøre dersom de bare vil følge kompisene og gjøre som dem.
Uansett. Vi holdt ikke navnefest for gutta i regi av Human Etisk, men valgte å holde fest i bare privat regi. Vi samlet venner og familie til koldtbord og koste oss veldig.
He he - nå ser jeg at dere endte opp med dåp, da problemet nærmest løste seg av seg sjøl. Uansett - lykke til - det blir sikkert en kjempefin dag.
