Måltidet du aldri glemmer - spinnoff fra Michelin-tråden

Kranselag(heter det det når man har fått taket på huset?) da jeg var 9. Vi spiste smørbrød og en kake min mor kalte Monte Rosa eller noe i den dur. Sjokoladebløtkake med tytterbærkrem.
Min mor og jeg var på ferie på Skagen i Danmark, og spiste middag i restauranten på hotellet en kveld. Husker ikke hvor gammel jeg var, 12 kanskje. Hotellet var ikke veldig fancy, men restauranten hadde veldig god mat og service.
Jeg spiste en kjempegod fiskesuppe som kom i en liten kjele på et trillebord. Så fort skålen eller glasset var tomt var kelneren på plassen og fylte opp. Husker jeg syns det var litt snodig.
Til dessert hadde jeg fruktsalat i sjokoladeskål.

For ikke å glemme kalamaris med sitron på en bitteliten restaurant på Skiathos der de knapt forstod engelsk.

Da jeg hadde vært sammen med mannen et år så overrasket han meg med middag på Bagatelle. Hadde aldri spist på så fancy restaurant før og maten var himmelsk. Husker spesielt det kamskjellet vi fikk til forrett. Det er det beste jeg noensinne har smakt. Siden har vi vært på flere gode restauranter, men tror ingenting slår denne opplevelsen.

Ellers så drømmer jeg stadig om butter chicken fra en god indisk restaurant i Auckland. Har aldri spist så god butter chicken noe sted som den de har der. Prøver stadig å finne noe lignende siden det er på andre siden av jordkloden og ganske utilgjengelig, men ikke lyktes ennå.

Jeg har en del barndomsmatminner som glir i hverandre, slik barmdomsminner gjør:

1) krabbemåltider på terrassen hjemme, med aviser til duk. Etter hvert ble det bare jeg og pappa, da bror flyttet hjemmefra, søster var allergisk, og mor hadde spist seg syk på det en gang

2) rekemåltider der man satt timesvis og pellet og spiste og pellet og spiste, med en stor og støyende familie rundt langbordet. Og særlig de mange gangene vi hadde folk boende gjennom foreningen Norden. Jeg husker særlig den veldig tykke svenske (eller finsksvenske?) bussjåføren som spiste og spiste og spiste, og sa "nu skulle gumman ha sett meg!!" mens han skjøv stolen lengre og lengre fra bordet. Og jeg tenkte på at han skulle sove i min lille sponplatesovesofa!

3) bestemors trerettersmiddager mens hun fortsatt var i storslag! Hun var gammel kokke, opphavskvinne til uttrykket "skal du laga god mat må du ha møkje godt oppi!" (Les: smør og fløte), og det var sånn sinnsykt god blomkål- eller aspargessuppe, steik og dessert!

Og så husker jeg en rekke av fantastiske måltider den måneden jeg jobbet i Italia midt på nittitallet. Det var mitt første møte med Italia og matkulturen der og jeg falt pladask. Jeg og en 10-15 italienske og diverse andre nasjonaliteters kollegaer dro ut og spiste på samme restaurant hver kveld, ute langs landeveien et sted, uten en turist i sikte. De hadde gått der bestandig, også da forrige eier døde og sønnen overtok, og mange gjester hadde sluttet å komme. Han takket for trofastheten, nå da restauranten gikk som det suste igjen, og vi fikk alltid bord, selv når det var stappfullt (de stuet sammen andre gjester og sjauet rundt) og vi fikk aldri meny, bare et utvalg av det som var spesielt godt den dagen. Og det ble drukket bøttevis med vin og samtalen fløy rundt på 3-4 språk.

Og så husker jeg et nydelig måltid i Venezia med en italiensk venn. Vi bodde hos to av hans venninner, som til min overraskelse viste seg å være to litt eldre damer, og de tok oss til en restaurant utenfor allfarvei, og den ene venninnen snakket ikke engelsk, så det ble en kaotisk og utrolig hyggelig samtalekveld. Jeg husker vi spiste en hvit fisk som var lagt rå i tynne skiver med sitronsaft på, som hadde "kokt" fisken, blant annet. Og så husker jeg at den ene av venninnene, hun som ikke snakket engelsk, var så UTROLIG vakker, et nydelig skulpturaktig ansikt, helt lys hud, mørke øyne og sølvhvitt hår. Jeg stirret på henne hele kvelden. Samme tur stoppet vi også og spiste lunsj hos en "kompis" av samme venn, som det viste seg bodde alene i et herskapshus i huttaheiti og måltidet ble servert ute ved bassenget av portneren og husholdersken hans. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på en enkel bondetuppe. Særlig siden vennen jeg reiste med, og som jeg hadde overnattet hos i Milano, bodde i tidenes mest sjaskete, knøttlille leilighet i et skikkelig dodgy område!

To måltider med mannen som jeg husket godt:
En takeawaypizza i Firenze, på et sjaskete hotellrom som var det eneste vi fant etter å ha kjørt oss bort i styrtregn, med en 60 wattspære i taket som eneste belysning og to små flasker rødvin nasket fra flyet drukket rett fra flasken.

Og et fantastisk måltid på Bagatelle, det jeg husker sommelieren aller best, han var strålende! Og vi endte med å gå hjem og kaste p-pillene!

Av barndomsminner er det bestefars selvdyrkede tomater - de tomatene hadde en helt spesiell smak som jeg aldri har funnet igjen, jeg spiste dem som om det var epler. Og bestemors hjemmebakte ferske brød med meierismør skåret med ostehøvel.

Jeg husker forresten en frokost jeg spiste når jeg var 8-9 år. Vi var plassert på gården til en grandtante for noen dager, og hun bakte brød. Som bønder var de vant til å starte dagen tidlig, så brodern og jeg stod opp til nybakt brød. Broren min, som var skrekkelig tynn og vanligvis spiste minimalt, spiste 6 brødskiver med smør og brunost. Jeg husker ikke hvor mange brødskiver jeg spiste, men langt flere enn de 2 jeg normalt sett spiste.

Fra barndommen er mormors nystekte fiskekaker på gaffel det største matminnet. De var utrolig gode, og ekstra gode når man fikk maule dem helt nystekte.

(Tørka?) kobbekjøtt grilla på bål hos mormorslekta i Balsfjorden var en smaksopplevelse som gjorde inntrykk og jeg var kjempeglad da mormor fikk sendt nedover kjøtt som vi grilla i vedovnen på kjøkkenet.

Før jul i år var jeg og en god venninne på Maki her i Ålesund. Vi var bobleglade da vi satte oss til bordet og stemningen steg videre utover måltidet. Kjempegode smakskombinasjoner, flere overraskelser for ganen og entusiasme og glede rundt bordet.

Å, hvordan kunne jeg glemme:

En fjelltur men mannen da vi var nyforelskede, og to gode venner. Vi gikk hytte til hytte og drasset med oss rødvin, kyllingfileter, fløte, løk, etc, pluss litt tørket sopp, og min soppkyndige venninne plukket sopp underveis. Da vi kom frem til hytta var det noen der allerede, som raust foreslo at vi kunne ta resten av deres Toro pølsegryte, men vi takket pent nei, og lagde den beste kyllinggryten jeg har spist i mitt liv. Har prøvd å lage nøyaktig samme, med nøyaktig samme ingredienser, hjemme, men det har aldri blitt i nærheten like godt.

Det må være første gang vi besøkte Maaemo. Jeg har spist på mange gode restauranter, men ingenting har slått meg i bakken som de rettene vi fikk servert den kvelden. Av 24 retter så var det minst 8-10 som gikk inn på toppen av favorittlisten min.

Polyanna skrev:

Har prøvd å lage nøyaktig samme, med nøyaktig samme ingredienser, hjemme, men det har aldri blitt i nærheten like godt.

Er det ikke fryktelig irriterende når slikt skjer? Mannen min og jeg lagde en gang en blåskjellgryte som var så himmelsk at det går gjetord om den på den brygga fremdeles. Vi hadde til og med plukka blåskjellene selv, så vi lagde så mye at ALLE fikk smake. Men å gjøre det samme igjen har vist seg å være helt umulig.

En helaften, eller "lang kveld" på Vianvang hos Arne Brimi var helt uforglemmelig. Så mange gode smaker og smakskombinasjoner på en og samme kveld, stemningen, alt sammen ...

Første gangen jeg spiste sushi, mer på grunn av settingen enn på grunn av smaken. Lang historie kort: En person laget sushi av hummer til meg, som han hentet rett fra fiskebåten, og tilberedte inne på et hotellkjøkken som han fikk låne, og serverte det til meg på hotellets område (han var ikke ansatt på hotellet, men stamgjest, og det var han, meg og hotellsjefen som spiste sammen). Det var nord på Sri Lanka for ca 13-14 år siden, og jeg reiste alene.

Har flere spesielle og fantastiske matopplevelser fra tiden på Sri Lanka. Det var forresten her jeg fikk min første nærkontakt med en ekte smulebørste, under en uforglemmelig middag (på alle plan, også smaksmessig) på et surrealistisk hotell i Kandy, som heter Helgas Folly. Særlig en mulligatawnysuppe som jeg aldri har smakt maken til verken før eller senere. Jeg husker også en himmelsk aubergine-curry, spist på en avsidesliggende, lokal sjappe, på plaststol ved respatex-bord, i ei støvete gate i Colombo. Noe av det beste jeg har smakt i hele mitt liv.

En tilfeldig risotto i Genova, og en tilfeldig pizza i Napoli. Pannekake med geitost og spinat, på et tilfeldig pannekakehus i Amsterdam.

Særlig to desserter har gjort inntrykk. Den ene, en mousse av avocado og te. Også Sri Lanka. Fantastisk god, og veldig overraskende! Den andre var på en fancy restaurant i Barcelona, og involverte ei mugge med flytende sjokolade, som var så god at jeg nesten måtte klype meg i armen for å skjønne at jeg virkelig hadde en så himmelsk smak i munnen.

Jeg ser at måltidene jeg husker best har vært på tilfeldige spisesteder der jeg har blitt fullstendig overrasket, og ikke hatt forventninger på forhånd. Jeg har også hatt utsøkte måltid på flotte gourmetrestauranter, og selv om maten var fantastisk er det ikke disse jeg husker best. Jeg kan ikke gjengi nå hva jeg spiste.

Jeg kan ikke huske noen spesielt store matopplevelser fra barndommen. Jeg var ikke så glad i mat som barn. Toppen på lykke var farmors nystekte horn med rørte jordbær, eller flatbrød med rømme på kjøkkenet hos mormor. Vi spiste aldri på restaurant. Men jeg husker da også at vi var med naboene ut med båten, der jeg bodde første del av barndommen (ved kysten i Troms), sent på kvelden, og fisket Sei, og spiste mølje hjemme hos dem midt på natta. Det er vel mer situasjonen og stemningen som festet seg der også, jeg var ikke så glad i sei og lever som barn.

Oi, her har jeg en liste, jeg kommer sikkert til å glemme noe men here goes:

1. Kullgrillede østers på Miayima, en vidunderlig øy utenfor Hiroshima med tamme rådyr i gatene, overstrødd med templer. I hovedgata står det tett i tett av svette menn som griller østers på kull. Vi ramlet inn et av stedene og spiste oss mette på en smaksmeny av østers og en frisk og tørr hvitvin, og det er noe av det beste jeg har fått noen gang.

2. En tunfiskrett på et sushisted i Tokyo. Det var fem biter nigiri, i alle sjatteringer fra den dypeste rubinrøde til den beigerosa, fete tunfiskmagen. Den siste biten var fet tunfiskmage som såvidt var svidd med salamander, og den var helt himmelsk.

3. Østers fra Bømlo på Maeemo. Jeg sliter alltid med å beskrive denne retten og kan ikke si annet enn at den smaker som å ligge på et varmt svaberg en sommerdag mens man lytter til bølgeskvulp og måker. En av de rettene jeg har fått servert som i størst grad har skapt bilder i hodet.

4. Sveler på Ylajali. Herregud de var gode. Stekt ved bordet, servert med iskrem av brunet smør og nøtter.

5. Og mens jeg er inne på desserter: Crepes Suzette på Le Benjamin på Løkka. Plutselig forsto jeg hvorfor dette er en klassiker.

6. Sikkert en av de enkleste rettene derfra, men den jeg husker best: gin tonic-kaviaren som var hvilerett på Oscarsgate. Små perler av gin i en liten hermetikkboks lå og fløt i sprudlende tonic. Og jeg som ikke liker gin tonic engang!

7. Min oldemors andestek med svisker, rødkål og brunede kartofler, og ikke minst sausen. Real brun saus basert på kraft og ubeskjedent mye andefett. Oldemor sa alltid at hun ville ha på sin gravsten "Hun lavet et knippe god sovs", og det hadde hun fortjent. Klarer jeg å lage like god andesaus før jeg dør skal jeg være fornøyd.

8. En grillet laksefilet jeg fikk på Baldersnäs herregård en gang på nittitallet. Jeg var veldig glad i rosa fisk som tenåring (er det fortsatt), men siden vi bodde på innlandet var det frossenfisk som gjaldt. Jeg tror rett og slett dette må ha vært en av de første gangene jeg fikk fersk laks, og jeg husker fortsatt gleden over hvordan den flaket seg på tallerkenen.

9. Et vidunderlig måltid på en Michelinrestaurant rett utenfor Nice. Alt var perfekt, fra da vi ble tatt imot (og jeg fikk meny uten priser!), til en lang samtale som grenset opp mot psykoanalyse med sommelieren for at han skulle finne den perfekte vinen til oss, og en parade av klassiske, deilige retter - chevre og pære, potet- og purresuppe med sorte trøfler, kalvekjøtt med en saus som noen må ha kjælet for i flere døgn, og den beste sjokoladefondant jeg har smakt. Da de kom med petit fours gråt jeg nesten, for det var ikke snakk om at jeg orket dem.

10. Sprø svinesvor med majones laget på svinefett på Pjoltergeist. En helt sprø rett som ikke burde fungere i det hele tatt, men som bare var deilig.

11. Kamskjell med løkkrem på Klosteret. Det var første gang jeg var og spiste på ordentlig fin restaurant og betalte med mine egne penger. Vi hadde en hyggelig kelner som nok ante tegningen og tok godt vare på oss. Og det kamskjellet, som han anbefalte, var helt nydelig. Dessuten en av de få gangene jeg har fått kamskjell servert med korall, noe man burde gjøre oftere for det er virkelig veldig godt.

12. Chilien de serverte på nå nedlagte Revolver (spisedelen har blitt til Mission Taco og de har ikke lenger chili på menyen). Real chili con carne laget på høyrygg med masse spisskummin og øl. Satte ny gullstandard for meg på gryteretter og jeg har forsøkt å gjenskape den siden.

Nå ble jeg sulten. Jeg har sikkert glemt noe også. Det må ha vært noen matopplevelser på Island, for eksempel (lundefugl, lammekjøtt, sjøkreps, gravet hval).

Jeg må tenke litt, vanskelig å velge rett og slett.

1. Første gang jeg spiste sushi. Hadde akkurat startet i min første jobb etter studiene, i datterselskap til Statoil, i USA. Mine kolleger tok meg med til lunsj på Kotobuki. Jeg var skeptisk, men smakte og elsket alt jeg fikk. Nydelig mat og fantastiske kolleger. Det var alltid like bra å dra tilbake dit. Sushi er en av mine favoritter fremdeles.

2. Også mens jeg jobbet i USA. En kollega tok med meg og en annen norsk kollega på en fantastisk italiensk restaurant i Stamford, CT. Jeg spiste creme brulee til dessert, hadde aldri smakt det før, helt himmelsk rett og slett. Det er og blir min favorittdessert, men det skal noe til å få den like god som hos Siena.

3. En amerikansk kjæreste jeg hadde og jeg skulle ta endel forretningsfolk fra Russland ut på middag. Vi bestilte bord på Morton's i Stamford, CT (USA). De fleste spiste nok både hummer og biff mm. Husker vi bestilte vin og fikk anbefalt en spesielt dyr vin. Tror aldri jeg har drukket så dyr vin igjen. Lurer på om den kostet omtrent 200 dollar flasken? Dette var i 2000 eller 2001. Vi var litt spente på hvordan sjefen til min kjæreste villle "takle" den forferdelig dyre regningen (dyr mat og forferdelig dyr vin, vi drakk mange flasker og var jo noen stykker), men han syntes bare vi hadde gjort en innmari god jobb og var såååå fornøyd (og glad for at han slapp å gå ut med dem).

Det eneste måltidet jeg må si jeg aldri glemmer er da bestemor hadde bestemt seg for å venne oss på fiskball. (Nordmørsk rett bestående av fisk/potet/mel/salt/pepper blandet sammen og kokt til en grålig ball). Vi fikk fem kroner per ball vi spiste. Jeg likte det ikke. Men har likt det siden. Say no more.

Ellers - Maroush gardens i London. Vi var der med mannen sin jobb. Nydelig mat. Da vi var gode og Mette kom kokken og beklaget at hovedretten var forsinket.

Ellers sånn japansk restaurant der alt lages over åpen ild foran en - fantastisk opplevelse. Ikke først og fremst pga smak selv om den var god, men showet.

Jeg er veldig glad i mat, men ikke veldig kresen. Og jeg drikker ikke vin.
Så jeg har aldri vært på en ordentlig fin restaurant.

Men den aller beste matopplevelsen jeg har hatt var da en venninne og jeg skulle gå 3 dager i Trollheimen, og på dag én gikk vi med uvær i hælene hele dagen. Vi hørte tordenbuldringen og regnskyene komme nærmere hele tiden. 6 (?) timer klarte vi å holde det bak oss, men da vi hadde en km igjen til turisthytta vi skulle overnatte på, innhentet uværet oss, og vi så at lynet slo ned ikke langt bak oss.

Vi var midt på snaufjellet så vi måtte bare løpe. Vi hadde gått i skogsterreng og fjell i 6 timer, og vi løp altså den siste km med tre dagers oppakning på ryggen.
Da vi ankom hytta fikk vi høre at lynet hadde slått ned så nær familien som gikk bak oss, at far var gått i bakken og ventet på luftambulansen.

Vi fikk på oss tørre klær, og fikk servert en treretters middag på Hytta, som pr dags dato er det aller beste måltidet jeg har spist. Og jeg aner ikke hva det var.
Jeg bare husker følelsen av "wow! Beste maten jeg har smakt! Dette må da være en eksepsjonelt god gryterett!"

Måltidene jeg aldri glemmer har jeg aldri spist på restauranter. Opplevelsene av måltider som sitter som gode minner handler om mat selvsagt, men aller mest om vertskap og hvordan matopplevelsen deles.

Middag hos en familie i El Salvador. Nydelig vegetarrett med en grønnsak jeg ikke husker navn på, fylt med andre grønnsaker, ost og krydder. Kaffe fra hagen og maiskaker. Alt så kortreist som det er mulig og med en smak som jeg aldri har kjent siden. Smaken kan ha vært preget av godt selskap også.

Middag på en gård i Tyskland, 7 retter hvor det meste var kortreist. Spekematen var hjemmelaget og fasan var jaktet selv osv. Stemningen rundt var magisk.

Jeg kunne fortsatt. Sånne matminner sitter. Restaurantbesøk sitter ikke sånn i minnet selv om jeg absolutt har spist fin mat på restaurant.

Katta skrev:

Det eneste måltidet jeg må si jeg aldri glemmer er da bestemor hadde bestemt seg for å venne oss på fiskball. (Nordmørsk rett bestående av fisk/potet/mel/salt/pepper blandet sammen og kokt til en grålig ball). Vi fikk fem kroner per ball vi spiste. Jeg likte det ikke. Men har likt det siden. Say no more.

Jeg spiste fiskeball på Munkholmen en gang. Trodde det var raspeball. Det glemmer jeg heller ikke.

Saltfiskball!

Brødskiva med sukker på ved kjøkkenbordet hos farmor! På fars plass innerst i kroken ved kjøkkenvinduet i annen etasje med full oversikt over gårdsplassen.

En lunsj i et bitteliten fransk landsby, hvor de serverte gåselever til forrett(jeg liker egentlig ikke gåselever, og har spist det flere ganger etterpå, og jeg liker det fremdeles ikke!), men det vi fikk servert der var helt fantstisk!

Middagen vi fikk i en kjeller i Montepellier. Potetstappen ble tilrettelagt ved bordet, med ost og smør til det så ut som en seig masse! Og desserten og vinen og stemningen!

Tapasen vi fikk servert i en appelsinhage i Herez, hvor servitørene gikk rundt og matet oss med tapas på små skjeer(og vi var stappmette før en fantastisk treretters middag med flamencomusikk).
Oksen som ble grillet på trekull(også et sted i nærheten av Herez.

Middagen vi fikk på The Bull.

Mojitosene som ble servert på Gundels i Budapest(selskapet vår drakk restauranten tom!)