Ferie helt alene?

Leste denne med nysgjerighet: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hun-reiste-helt-alene-til-Syden-og-testet-ekstremversjonen-av-ensomhet-7640059.html#.U87QuCcaySM

Jeg kjenner meg igjen på den måten at jeg tror jeg ville hatt mange av de samme følelsene. Men jeg fortalte om det til mannen, og han bare utbrøt: Det hørtes herlig ut! Ta med seg seks-sju bøker og bare være alene!

Jeg får lettere panikk av tanken, ekstrovert og hypersoaial som jeg er. Jeg har lekt med tanken tidligere, for det hadde gitt meg en følelse av mestring å klare det. Jeg ser jo også alt det deilig ved å lese bøker i fred og ro. I praksis tror jeg jeg hadde begynt å grine etter en time, og dagen er et uendelig hav av tid hvis man ikke skal NOE.

Hadde du likt det?

Ja, det høres himmelsk deilig ut. Jeg er aldri alene bortsett fra når jeg er på badet/do. Jeg savner å være alene.

Molly skrev:

Ja, det høres himmelsk deilig ut. Jeg er aldri alene bortsett fra når jeg er på badet/do. Jeg savner å være alene.

Ja, det gjør ofte jeg også, men ikke mer enn noen timer. Det vil si, en uke uten unger høres fantastisk ut. Men jeg ville gjerne hatt mannen der.. Eller iallfall ei venninne.

Jeg har vært på ferie aleine før jeg fikk barn, og syntes det var deilig! Var ikke aleine hele ferien, men tok småturer aleine og var borte noen dager, lengste var vel en uke, men da gikk jeg på spanskkurs på dagen. Den fineste turen var til San Pedro Atitlan i Guatemala. Idylisk sted, min egen lille hytte, yogatimer i morgentimene og rolige dager. Kom i snakk med andre som reiste aleine og fikk kjenne på at jeg klarte meg sjøl. Nå som jeg har mann og må barn hadde jeg ikke dratt på en skikkelig ferie aleine, men jeg innrømmer glatt at noen dager aleine med bøker og fullstendig frihet til å styre dagen høres himmelsk ut, særlig etter den verste sommeren noensinne.

Jeg kunne vært alene i flere uker jeg. Skjønner ikke hvorfor jeg har så stor familie egentlig.

Jeg hadde taklet det helt fint. Men jeg trives bedre sammen med noen. En uke alene i varmen hadde jeg ikke sett mørkt på da, men aller helst et sted hvor det er litt mer å se på enn lykkelige par og barnefamilier på tur, greit med litt variasjon.

Det hørtes litt fristande ut.

Jeg liker å reise alene, jeg har en del jobbreiser hvor jeg slenger på en dag eller to, og pleier å kose meg veldig. Men jeg synes som regel det er nok etter noen dager, og begynner å fantasere om ting jeg kunne gjort med mann og/eller unger.

Toffskij skrev:

Jeg liker å reise alene, jeg har en del jobbreiser hvor jeg slenger på en dag eller to, og pleier å kose meg veldig. Men jeg synes som regel det er nok etter noen dager, og begynner å fantasere om ting jeg kunne gjort med mann og/eller unger.

Jeg har det også slik.

Nå leste jeg artikkelen. Det var da en usedvanlig teit og selvplagersk dame?

Jeg elsker og trenger alenetid, så ferie alene kunne jeg fint gjort, men har aldri gjort det hittil.

Toffskij skrev:

Nå leste jeg artikkelen. Det var da en usedvanlig teit og selvplagersk dame?

Haha, ja, det er det nok, men for meg virker det som om dette var et slags prosjekt hun egentlig ikke hadde så lyst til.

En uke alene hadde ikke vært noe problem, men jeg hadde valgt sted litt med omhu. Helst reiser jeg med ei venninne og hvert tredje år eller noe sånt med bare mannen. Drar også med bare en av ungene. Eneste gangen jeg har reist helt alene uten noen kjente på noe annet hotell i nærheten engang var til Tyrkia for noen få år siden. Kan bare skrive under på at Tyrkia var et dårlig valg, men alt gikk bŕa. Det som reddet meg fra å sitte alene på rommet hver kveld var et eldre ektepar på samme hotell som var på samme fly som meg og ei tysk dame jeg traff på hotellet som også reiste alene. Fant hverandre ved middagen på hotellet siden begge satt alene. Stranda hele dagen med lydbok på øret er helt herlig. Mere slitsomt er det med alle beach boyer som intenst prøver å fange et blikk. Slitsomt å måtte ligge med lukkede øyne hele tiden for å slippe og snakke med noen.

Toffskij skrev:

Nå leste jeg artikkelen. Det var da en usedvanlig teit og selvplagersk dame?

Indeed.

Høhø, jeg var en gang en uke i Hellas, og tok med min bestemor, som var usedvanlig grinete, så hver dag etter at hun hadde lagt seg fikk jeg gratis vin i baren som trøst. Var mye rundt alene, blant annet på strendene, det var superdeilig. Og den mest plagsomme av strandgutta fremsto plutselig som ganske søt da han åpenbart hadde sporet meg opp og møtte opp på flyplassen da vi skulle dra med en rose til meg.

Kunne gjerne vært en uke alene hvorsomhelst om jeg hadde hatt nok bøker.

Jeg kunne godt ha dratt et sted alene, men jeg tror kanskje ikke jeg hadde valgt en sånn tur som hun her. Og en uke hadde kanskje vært litt mye.

Null problem. Kunne gjerne tenkt meg å feriere alene. Er også ekstrovert, men trives også veldig godt i eget selskap. Men skulle jeg valgt, så hadde jeg tatt med meg min kjære. Men så har ikke vi vært på ferie sammen, alene, siden vi fikk barn. Gleder meg til vi kan få til det.

*har ikke lest artikkelen*

Toffskij skrev:

Nå leste jeg artikkelen. Det var da en usedvanlig teit og selvplagersk dame?

Ikke sant? Synes hun lagde mye drama ut av det hele.

Jeg kunne godt reist på tur alene, men ville neppe gjort det i praksis, fordi jeg har så lite ferie - synes jeg - og helst vil bruke de dagene og ukene jeg har sammen med mann og/eller barn, eventuelt venner eller annen familie.

Og jeg ville neppe reist til et sånt utpreget bade- og spisested som i artikkelen. Den typen ferie tror jeg jeg bare ville dratt på sammen med noen.

Hadde taklet det helt fint. Det eneste kjipe punktet for min del, er at jeg ikke digger å spise ute alene. Så måtte ha bodd i en leilighet eller et sted med matlagingsmuligheter.

Jeg fikk angst bare av overskriften. :umoden mindfull-less ekstrovert: