Ferie helt alene?

Toffskij skrev:

Jeg liker å reise alene, jeg har en del jobbreiser hvor jeg slenger på en dag eller to, og pleier å kose meg veldig. Men jeg synes som regel det er nok etter noen dager, og begynner å fantasere om ting jeg kunne gjort med mann og/eller unger.

Signerer bare på dette - akkurat slik har jeg det. 🙂

Eg skjønner ikkje problemstillinga.

Min mor har alltid sagt "Jeg er enslig - ikke ensom!" Det er 2 vidt forskjellige ting, dama i artikkelen har feil fokus.

Jeg er mye ute å reiser alene, trives godt i mitt eget selskap, men syntes det er hyggelig å dele reise-opplevelser med noen, så ser ikke poenget med å dra bort for å få alenetid, da kaster jeg heller mann og barn på dør.

Nei, aldri i livet. Jeg elsker alenetid her hjemme, men på ferie vil jeg ha selskap, dog ikke av hvem som helst, selvsagt. Nei, jeg kommer aldri til å dra på ferie alene.

Aleneferie er ikke noe for meg.

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å dra på ferie alene. Problemet er vel heller at jeg ikke klarer å prioritere meg selv såpass at jeg faktisk hadde dratt.

Jeg hadde elsket det. Som mannen din sier, en stabel med bøker, og nyyyyt.

Jeg er alene nå. Jeg dro på fredag til Nedeland, fordi jeg er på lærerworkshop. Jeg synes helga alene var grusom, jeg savner mannen for mye. Nå i uka er jeg jo ikke alene, men jeg synes det er pyton uten mannen. Jeg har testet ut en uke alene på Gran Canaria, det var fint. Men savnet etter mannen blir for stort.

Helt uproblematisk og helt himmelsk å reise alene. Jeg skjønner heller ikke problemstillingen.

Jeg kunne fint reist alene, men hadde ikke gjort det fordi feirer er så begrenset her på grunn av økonomi. Men en uke på fjellet med telt i sekken hadde vært nydelig.

Toffskij skrev:

Nå leste jeg artikkelen. Det var da en usedvanlig teit og selvplagersk dame?

Enig. Makan til sutring. Jeg hadde elsket en uke aleneferie dypt og inderlig og min rapport ville vært svært annerledes.

Når det gjelder artikkelen, gadd jeg ikke lese mer enn til der hun klager over dobbeltseng....

Jeg hadde glatt reist alene på yoga eller annen aktivitetsferie. Jeg sliter litt med å spise alene over tid, da er det fint å ha avtaler og selskap.

Skjønner ikke problemet med å dra alene? Dro alene til London på langhelg som 18-åring, og nå hadde en uke alene på en strand ikke vært å forakte.

" Vil jeg grine når jeg sitter alene og skuer utover Atlanterhavet i måneskinn?" Huff, i så fall er du fryktelig bortskjemt, tenkte jeg først. Hele saken virket veldig rar. Man må vel ikke reise noe sted alene, hvis man synes det er så fælt? Men jeg skjønner tankene om ensomhet sammen med andre, absolutt. Jeg kunne svært gjerne tenkt meg en uke alene på ferie, men jeg har jo familien hjemme som venter på meg. Det er jo noe annet når man er ensom hele året også.

Input skrev:

Når det gjelder artikkelen, gadd jeg ikke lese mer enn til der hun klager over dobbeltseng....

Nei, da er en ikke særlig positivt innstilt. Ser for meg hva hun kunne skrevet om en trist og smal enkeltseng.

Kan virke som om skribenten er 25 år og aldri har følt behov for frihet til å styre dagene selv.

Nei, det at hun fortsatt er forventer å bli ropt inn når hun har svømt utover i to minutter tyder vel på det. Kanskje hun bare er 13?

ingling skrev:

Jeg har vært på ferie aleine før jeg fikk barn, og syntes det var deilig! Var ikke aleine hele ferien, men tok småturer aleine og var borte noen dager, lengste var vel en uke, men da gikk jeg på spanskkurs på dagen. Den fineste turen var til San Pedro Atitlan i Guatemala. Idylisk sted, min egen lille hytte, yogatimer i morgentimene og rolige dager. Kom i snakk med andre som reiste aleine og fikk kjenne på at jeg klarte meg sjøl. Nå som jeg har mann og må barn hadde jeg ikke dratt på en skikkelig ferie aleine, men jeg innrømmer glatt at noen dager aleine med bøker og fullstendig frihet til å styre dagen høres himmelsk ut, særlig etter den verste sommeren noensinne.

Der har jeg også vært alene, ingling I 2001. Litt uplanlagt, for reisefølget mitt måtte stå over planlagte tre uker i Guatemala og Mexico.

Har ikke lest artikkelen, men drar glatt alene på tur. Særlig til varme strøk med trenings- og bademuligheter, samt fullstappet Kindle!

Aleneferie høres sensasjonelt deilig ut. jeg er ekstrovert, men elsker å gå på de museene akkurat jeg vil og bare tenke og tenke. Alt i begynnelsen av 20-årene tok jeg meg gjerne en hel dag på Folkemuseet og leste alt jeg ville, uten å måtte skynde meg av hensyn til andre. Tror en uke hadde gått helt supert. Bøker, litt vin, takke away om det blir for stusselig på restaurant alene (selv om jeg gjerne gjør det også). Har vært alene både i Warszawa (masse krigshistorie jeg loffet rundt i i to dager) og NY (to dager før jeg møtte en venn), begge deler i 20-årene før jeg fikk barn.

For øvrig synes jeg artikkelen var barnslig skrevet. Jeg hadde for øvrig ikke dratt alene til tenerife, tror jeg, hadde heller valgt en kul gresk øy eller et annet sydensted med litt mer innhold man kunne fylt dagene med.