Jeg skjønner ikke asylsystemet, tror jeg

For å være litt konkret og gå tilbake til de som selger narkotika ved Akerselva. En god del av dem kommer til Norge på ulovlig vis, selger narkotika, blir tatt og søker først da om å få asyl. Altså de er ikke asylsøkere FØR de blir tatt for narkotiaksalg, men i etterkant. Skal de da ha samme rettigheter som de som søker om asyl på vanlig vis (altså når de kommer inn i landet)?

Leste at en politiker i Fredrikstad nå vil åpne for å la asylsøkere få losji i private hjem. Det synes jeg var en utmerket idé. Da vil de som er mest positive stille som verter for denne ordningen. Hva synes dere, er det ikke en god idé?

Jeg for min del tar gjerne imot en asylsøker. Jeg er mer enn villig til å lønne vedkommende for barnepass også. Og plenklipp kjenner jeg akkurat nå.

Brutus_ skrev:

Da bør FN oppsøke dem som trenger beskyttelse og få fordelt dem på land med kapasitet. Noe de gjør med ymse hell, spør du meg. Du, jeg og alle som klarer å lese vet utmerket godt at det ikke er slike mennesker som selger dop langs ælva. De som henger der opptar ressurser for asylbehandlingen til folk som reelt trenger beskyttelse.

Dra inn piggene før du svarer 😉

Du snakker om land med kapasitet. Det er 41.2 millioner flykninger i verden. I år er prognosen at vi, verdens rikeste land, kanskje vil komme opp i 18 000. Jeg blir direkte fysisk kvalm av debatten i Norge hva angår kapasitet. Det sitter millioner av flykninger i noen av verdens fattigste land, de sitter i svære flykningsleire hele livet nærmest og det er snakk om millioner av mennesker. Og her oppe sitter vi og rynker på nesa over at vi kanskje kommer opp i rekordmange 18 000 mennsker som søker asyl i år. Desverre er det ikke noen "spy" smiley tilgjenglig men når folk snakkere om "kapasitet" så føler jeg ikke for å gjøre noe annet. Hva i helvete skjedde med MORALS? Eier vi ikke moral lenger? Evner ikke folk å se det store og hele bilde hva angår hvor latterlig få vi mottar her i denne delen av verden?

Asså.
http://www.dagbladet.no/2009/08/08/nyheter/innenriks/drap/varetektsfengsling/asylsoker/7558576/
Nå skjønner jeg virkelig ikke en damned shit altså.
Hva er greia her? Fyren er dømt for drap i Norge og deretter utvist på livstid. Så kommer han tilbake etter å ha blitt leiet hjem nokså hardt og klart. Og søker om asyl på nytt. Og så skal det brukes tre år på å behandle søknaden på nytt? Og når neste avslag foreligger så skal han klage og få klagen behandlet på nytt også?

Er jeg totalt dum, eller hva i alle himmelens dager er dette for noe tull? Mannen er utvist etter å ha begått drap her. Om han da dukker opp igjen så er han jo fremdeles utvist og bør jo da no en gang returneres eller? Ikke være her i tre år til?

Lisa skrev:

Du snakker om land med kapasitet. Det er 41.2 millioner flykninger i verden. I år er prognosen at vi, verdens rikeste land, kanskje vil komme opp i 18 000. Jeg blir direkte fysisk kvalm av debatten i Norge hva angår kapasitet. Det sitter millioner av flykninger i noen av verdens fattigste land, de sitter i svære flykningsleire hele livet nærmest og det er snakk om millioner av mennesker. Og her oppe sitter vi og rynker på nesa over at vi kanskje kommer opp i rekordmange 18 000 mennsker som søker asyl i år. Desverre er det ikke noen "spy" smiley tilgjenglig men når folk snakkere om "kapasitet" så føler jeg ikke for å gjøre noe annet. Hva i helvete skjedde med MORALS? Eier vi ikke moral lenger? Evner ikke folk å se det store og hele bilde hva angår hvor latterlig få vi mottar her i denne delen av verden?

Jeg har tenkt litt på dette også. Grunnen til at vi vil ta imot så få er vel at vi vil gi dem som kommer hit alle mulige goder som vi har å gi.

Vil det være en bedre løsning å ta imot en del flere og yte dårligere standard - for i det minste å få folk over i et sikkert sted å være? Og deretter stille større krav til å klare seg selv? Eller hva?

Lisa skrev:

Du snakker om land med kapasitet. Det er 41.2 millioner flykninger i verden. I år er prognosen at vi, verdens rikeste land, kanskje vil komme opp i 18 000. Jeg blir direkte fysisk kvalm av debatten i Norge hva angår kapasitet. Det sitter millioner av flykninger i noen av verdens fattigste land, de sitter i svære flykningsleire hele livet nærmest og det er snakk om millioner av mennesker. Og her oppe sitter vi og rynker på nesa over at vi kanskje kommer opp i rekordmange 18 000 mennsker som søker asyl i år. Desverre er det ikke noen "spy" smiley tilgjenglig men når folk snakkere om "kapasitet" så føler jeg ikke for å gjøre noe annet. Hva i helvete skjedde med MORALS? Eier vi ikke moral lenger? Evner ikke folk å se det store og hele bilde hva angår hvor latterlig få vi mottar her i denne delen av verden?

Lisa, jeg tror 90 % av Norges befolkning tar imot stakkarene i flykningeleiere ANY TIME! Bytt ut de 18 000 som banker på døra hvert år med f.eks 18 000 fra Darfur etc. Og stram inn gjenforeningslovgivningen. Det er mange enkle grep som man tværer og skal debattere. Men det siste der er noe som ville gjort vei i vellinga.

Slik det er i dag er det survival of the fittest, og som regel er det folk som er såpass bra stilt at de kan klarer relativt store utgifter (også i norsk målestokk) til smuglerne som skal få dem inn i Europa.

Brutus_ skrev:

Lisa, jeg tror 90 % av Norges befolkning tar imot stakkarene i flykningeleiere ANY TIME! Bytt ut de 18 000 som banker på døra hvert år med f.eks 18 000 fra Darfur etc. Og stram inn gjenforeningslovgivningen. Det er mange enkle grep som man tværer og skal debattere. Men det siste der er noe som ville gjort vei i vellinga.

Slik det er i dag er det survival of the fittest, og som regel er det folk som er såpass bra stilt at de kan klarer relativt store utgifter (også i norsk målestokk) til smuglerne som skal få dem inn i Europa.

Men hva i alle dager slags grunnlag har du for å påstå at de som kommer ikke trenger beskyttelse? Det er da vitterlig slik at vi har bombet sønder og sammen både Afghanistan og Irak og at folk derifra er ofte rimelig traumatiserte og fcked i hode når de kommer hit? Hvem er du som sitter og synser om at de bare er "lykkejegere"? Selvfølgelig er det synd at ikke mennsker i Darfur eller DR Kongo (helvete på jord etter min mening, vi er SÅ skjermen for de grusomheter som har skjedd og skjer i dette landet hver eneste dag) blir hentet og hjulpet men det betyr da vel ikke at traumatiserte folk fra andre krigssoner i verden ikke skal få hjelp? Kjenner du mennekser som jobber med mindreårige asylsøkere? De snakker mer en gjerne med deg om hvor vanskelig det er å ta grep om problemene og traumene disse menneskene sliter med, rett og slett fordi vi overhode ikke har evne til å kunne sette oss inn i de grusomheter og forhold de har levdt under.

Det har med moral og ydmykhet å gjøre. Så har det med å heve seg over den tabloidiserte debatten vi har i Norge. Vi lever i et land hvor det neste største partiet foreslår å sende asylsøkere til Tanzania. Et av verdens fattigeste land som allerede har hundretusenvis av flykninger i leire, fordi vi her i Norge ikke makter å ta imot noen tusen .... PUKE INDEED.

Brutus_ skrev:

Lisa, jeg tror 90 % av Norges befolkning tar imot stakkarene i flykningeleiere ANY TIME! Bytt ut de 18 000 som banker på døra hvert år med f.eks 18 000 fra Darfur etc. Og stram inn gjenforeningslovgivningen. Det er mange enkle grep som man tværer og skal debattere. Men det siste der er noe som ville gjort vei i vellinga.

Slik det er i dag er det survival of the fittest, og som regel er det folk som er såpass bra stilt at de kan klarer relativt store utgifter (også i norsk målestokk) til smuglerne som skal få dem inn i Europa.

De aller fleste som kommer i dag kommer vel fra Afghanistan, Somalia og Irak? Har du, i ditt hode Brutus, noen som helst forståelse av hvordan hverdagen til de fleste borgere av disse landene er? Evner du i det hele tatt til å sette deg inn i hvordan disse menneskene lever i sitt hjemland? Så sitter du her på din høye hest og påstår at de fleste av de ikke har grunnlag til å søke opphold om asyl? Fordi du leser på forsiden av norske aviser at de er lykkejegere alle sammen? Eller har du noen andre kilder du kan vise til som beviser at livet til den gjennomsnittlige Iraker, somalier og Afghaner er helt ok per dags dato?

Jeg har møtt kvinner som ikke får gjenforening med sine små barn fordi de ikke tjener nok. I Norge må man nemlig ha inntekt på så å så mye for å få familiegjenforening. Da blir løsningen for disse damene å droppe ut av norskopplæring/grunnskoleopplæring for å få seg en eller annen underbetalt jobb, og så får de bare håpe at ungene overlever til de har fått tjent nok penger. Lære norsk får man gjøre en annen gang.

Hvordan hadde du likt å sitte i et fremmed land og vite at dine fire barn mellom 3 og 9 år er alene i en krigssone, med bare fjerne slektninger til å passe på seg?

Andre typiske familiegjenforeningssaker er nordmenn som forelsker seg og gifter seg med utlendinger. De som kjøper postordrebruder klarer som regel å ordne opp i papirene på en enkel måte. Det er verre for dem som tilfeldigvis treffer noen og forelsker seg. Det hadde vel ikke gjort deg noe å måtte ha et avstandsforhold til kona di et års tid etter bryllupet mens dere venter på at alle papirene skal gå i orden?

Jeg vil spørre dere. Skal vi lukke øya for dem som ikke klarer å komme hit av egen maskin, eller ta inn dem som tråkker på dem for å få et bedre liv? Hadde det vært organisert riktig så hadde jo Norge hatt egne helsemottak i de landene Lisa nevner og sendt alle traumatiserte på luftbro til Gardermoen. Slik er det ikke. Men lukker øya og ser vekk. Og så er man plutselig veeeldig vennlig innstilt når de som har kjøpt seg plass hos smuglere, dukker opp. Det er noe feil der.

Og du som nevner gjenforening med sine barn. Hvorfor tror du barna er sendt i forveien?

Jeg mener at det er det enorme velferdsgapet som genererer det meste av denne migrasjonen. Og kunnskapene om en forgjettet tilværelse et annet sted. Det er ikke noe feil med det, annet enn at mengden av mennesker det gjelder som måtte ønske dette er ikke-absorberbar. Dersom det hadde vært fri innreise. Det er rett og slett for få som har det overdrevent bra og for mange som lever i bunnløs elendighet, til at regnestykket går opp. Dessverre.

Lisa skrev:

De aller fleste som kommer i dag kommer vel fra Afghanistan, Somalia og Irak

Dette er også de søkende klar over. Derfor kommer det mange fra land som har konflikter, da det gir bedre garantier for å bli trodd. Dessuten er det hos disse at de nyeste kulturelle "ambassadene" i Norge ligger. Ordet sprer seg osv. De fleste Somaliere i Norge er tilhengere av Al Habab, f. eks. De er ikke flyktninger fra krig, men sender betydelige midler hjem til sine "hellige krigere" som kjemper mot de moderate i landet og har innført Sharia. Sånn var det med han ex-Taliban-"ministeren" og vår kjære Mullah Krekar nede i Urtegata og. Ekstreme jævler som misbruker asylinstituttet kynisk. Norge har et ry i verden, den som kjenner treneringsmulighetene lovverket åpner for, har omtrent green card. Det er en vits slik systemet fungerer i dag.

Brutus_ skrev:

Jeg vil spørre dere. Skal vi lukke øya for dem som ikke klarer å komme hit av egen maskin, eller ta inn dem som tråkker på dem for å få et bedre liv? Hadde det vært organisert riktig så hadde jo Norge hatt egne helsemottak i de landene Lisa nevner og sendt alle traumatiserte på luftbro til Gardermoen. Slik er det ikke. Men lukker øya og ser vekk. Og så er man plutselig veeeldig vennlig innstilt når de som har kjøpt seg plass hos smuglere, dukker opp. Det er noe feil der.

Og du som nevner gjenforening med sine barn. Hvorfor tror du barna er sendt i forveien?

Jeg mener at det er det enorme velferdsgapet som genererer det meste av denne migrasjonen. Og kunnskapene om en forgjettet tilværelse et annet sted. Det er ikke noe feil med det, annet enn at mengden av mennesker det gjelder som måtte ønske dette er ikke-absorberbar. Dersom det hadde vært fri innreise. Det er rett og slett for få som har det overdrevent bra og for mange som lever i bunnløs elendighet, til at regnestykket går opp. Dessverre.

hvorfor svarer du ikke på noen av spørsmålene? Og hvordan kan unge Afghanske menn tråkke på f.eks kvinner fra DR Kongo ved at den ene gruppen og ikke den andre kommer seg hit? Ja for all del, vi kan gjerne reise direkte og hente folk fra Kongo og Darfur også i tillegg til de stakkarene som kommer hit selv. Du får det også ut til å høres ut som de som faktisk kommer seg hit "bare kjøper seg en plass" hos menneskesmuglere, som om det er "bare bare". Å risikere livet, i verste fall bli kastet på sjøen hvis grensevakter kommer, eller å dø under andre svært risikofylte transporter. Leve i mørke i flere dager uten mat og vann.
Fy faen, unnskyld meg men jeg blir så sinnsykt provosert av det råtne menneskesynet ditt Brutus. Bare reis til Hellas og se hvordan disse folkene som ofte ender opp her lever uverdige liv på gata, eller papirløse Afrikanske menn som sover på gata i Spania og blir pisset på og spyttet på av befolkningen.
- "og de som sender barna i forveien, hvorfor gjør de det"?. HELT SIKKERT FOR MORRO SKYLD BRUTUS. I følge deg, har vel ikke disse menneskene noen følelser for barna sine alikevel, de har jo ikke våre flotte "vestlige verdier", de bare kynisk utnytter de også som de gjør med kongeriket Norge når de kommer hit. Herregud, TENK på det, hva er det som driver mennekser til å utsette seg og sine for de de gjør?
ÆSJ jeg orker ikke mer av dette oppgulpet ditt, jeg lover meg selv gang på gang å ikke blande meg i disse trådene men det er ikke lett å ikke la seg sterkt provosere av hvordan du kategoriserer og snakker om "disse" menneskene. Meld deg inn HRS eller noe så kan du drive med dette på fulltid og finne noen likesinnede å dele dine verdier med.

Kjære deg brutus. Jeg skjønner jeg må bruke færre ord og kortere setninger. Mødrene er i Norge. Barna er igjen i krigssonene. Barna får ikke komme til Norge fordi mora deres ikke tjener nok. Hun tjener ikke penger fordi hun ikke har noe skolegang. Hun kan heller ikke nok norsk til å få seg en "skikkelig" jobb. Fordi hun må prioritere at barna overlever, må hun slutte på norskkurs og få seg en eller annen inntekt.

Og flere slike kvinner er faktisk kommet hit som kvoteflyktninger. Altså plukket ut av norske utsendinger i flyktningeleire, fordi de er "verdige trengende". Men i krigsområder skjer det ofte at familier kommer bort fra hverandre, at barna blir antatt å være foreldreløse, at ei mor eller en far tror at det ene barnet er drept. Et par år senere sitter de i ei leilighet i Tromsø og får vite at yngstemann er funnet og blir tatt hånd om av kusina til fetteren til onkelen deres. Men femåringen får ikke komme til Norge. Foreldrene har nemlig prioritert å lære seg norsk og bli integrerte i det norske samfunnet, framfor å tjene penger. Og hvis man ikke har inntekt, så får man ikke familiegjenforening.

Er det så urimelig å måtte ha inntekt? Hvordan ellers skal man forsørge familien?

Lykken skrev:

Er det så urimelig å måtte ha inntekt? Hvordan ellers skal man forsørge familien?

Jeg syns det er urimelig å forlange at man skal ha så og så mye i inntekt for å få de mindreårige barna sine til landet. Tenk deg selv hvordan du ville følt det hvis du ikke fikk være i samme land som dine barn!

Og ihvertfall er det urimelig å forlange at folk skal slutte på skolen (GRUNNskolen) for å begynne å jobbe.

Hva med de norske tenåringene som får unger mens de går på ungdomsskolen eller videregående; skal vi forlange at de slutter på skolen og får seg en jobb, hvis ikke tar vi fra dem ungene?

Jeg prøver å se for meg hva som skal til for at jeg skulle satt ungene på et fly og sendt dem til et fremmed land hvor jeg ikke kjenner noen og hvor de ikke kan språket og jeg ikke vet om noen vil ta vare på dem. Jeg sliter med å se for meg at jeg ville gjort det for å få litt bedre råd. Jeg skulle nok vært så ufattelig desperat at jeg ikke så en eneste annen utvei for å redde dem.

Å sette dem igjen et farlig sted og reise selv for å gi dem et liv senere og håpe jeg får det til ser jeg som enda mindre aktuelt at jeg noen gang kan gjøre.

Så enten Brutus så mener du at jeg er mer glad i mine barn enn de dette gjelder er i sine, eller så må du vel nesten se at situasjonen er ufattelig vanskelig for en som går til et slikt skritt?

Ulvefar skrev:

Hvis vi var på Titanic sammen, Brutus, ville du sittet der i livbåten din og klubbet ned de ti andre som prøvde å klatre ombord fordi det ikke var plass til tusen og du satt der alene, eller ville du tenkt at de ti du kunne redde hadde like mye rett til liv om det lå 990 til i vannet eller ikke?

Nei, ville satset på å redde så mange som mulig av dem som enda lå i vannet. Fremfor å dele ut tepper til dem som allerede er ombord eller på flåter og for egen maskin har klart å berge seg selv. Enn du? Ville du stått på dekk og spilt den samme taffelmusikken opp igjen og opp igjen og innbilt deg selv at havariet ikke hadde skjedd?

smilefjes skrev:

Jeg prøver å se for meg hva som skal til for at jeg skulle satt ungene på et fly og sendt dem til et fremmed land hvor jeg ikke kjenner noen og hvor de ikke kan språket og jeg ikke vet om noen vil ta vare på dem. Jeg sliter med å se for meg at jeg ville gjort det for å få litt bedre råd. Jeg skulle nok vært så ufattelig desperat at jeg ikke så en eneste annen utvei for å redde dem.

Å sette dem igjen et farlig sted og reise selv for å gi dem et liv senere og håpe jeg får det til ser jeg som enda mindre aktuelt at jeg noen gang kan gjøre.

Så enten Brutus så mener du at jeg er mer glad i mine barn enn de dette gjelder er i sine, eller så må du vel nesten se at situasjonen er ufattelig vanskelig for en som går til et slikt skritt?

Det kommer litt an på hvordan man ser på synet på barn og barndom i verden. Noen mener at synet og kjærligheten til barn er noe universelt verden over. Andre mener at synet på barndom er veldig ulikt i ulike kulturer, og at barndommen er mye kortere mange andre steder i verden enn i den vestlige verden. Og at barndommens historie også har vist en utvikling der.

Jeg tror det siste. At barndommen er kortere i mange ikke-vestlige kulturer, og at barna innebærer en forsikring for familens fremtid. Migrasjon til et land som Norge, med godt utbygget (på verdensbasis) barnevern og omsorg, oppfattes nok som tryggere enn å sende dem på en lokal fabrikk. Mange steder i Afrika selges barna når de er 10-12 år gamle til folk som trenger deres arbeidskraft. I dette bildet ses nok det å sende ungene til Norge som en lukerativ og sikker investering.

For lange setninger igjen, Brutus? Mødrene er i Norge. Ikke barna.