Hvorfor kaster feministenes døtre og datterdøtre klærne på internett?

Tinetoff skrev:

Jeg håper virkelig du har rett.

Håper jeg også.

Godt spørsmål. Som Heiko er inne på tror jeg det ligger en porsjon opprør i det. Man må hele tiden gå lengre for å sjokkere.

Dessuten er det ikke til å komme forbi at kropp er blitt utrolig mye viktigere nå enn bare for noen år siden. Bare se på hvordan bruken av plastisk kirurgi har økt. Snart er det "allemannseie". Man fikser litt her og fikser litt der, for man vil da ta seg best mulig ut. Og når man endelig tar seg godt ut, så vil man vise det fram. Nakenhet og sex er ikke de tabuene det var da vi vokste opp.

Jeg tror dessverre det er "trenden" i tiden.

Dette er en utvikling som gjør meg frustrert og deppa, og at jeg trekker et aldri så lite lettelsens sukk for at jeg ikke har døtre. Samtidig innser jeg at det er min jobb som guttemamma å lære mine sønner hva som er ekte kvalitet, og respekt for jenter.

Mine egne erfaringer i forhold til dette er at jeg får høre at jeg er prippen, gammeldags og konservativ som blir provosert av "glamour"modeller, og at jenter på min alder mener, eller later som om de mener, at det er kult og sexy. Vi opererer inn silikoninnlegg "for vår egen skyld", og hvis man mener at det sender dårlige signaler til våre barn å "perfeksjonere" vårt eget utseende, unner man ikke andre å tenke på seg selv "til en forandring".

Jeg håper trenden snur. Og kjenner at jeg ikke klarer å ordlegge meg ordentlig å få frem hva jeg egentlig mener fordi det koker i meg når jeg tenker på dette.

Hun ene i filmen var det noe VELDIG kjent med.

Godt spørsmål. Jeg synes det er usigelig trist med bevisstløsheten hos unge jenter når det gjelder kropp, objektifisering og absurde skjønnhetsidealer. Selv om opprør nok kan være en forklaring, så tror jeg en del i foreldregenerasjonen ikke har gjort jobben sin godt nok.

Madam Mim skrev:

Dette er nok heller døtrene til dem som sier "jeg er ikke en sånn feminist, assa", og som tror at det å være feminist betyr at man er stygg, skjeggete, mannhaftig og usexy.

Det tror jeg du har rett i.


"Drømmejobben! Dette kunne man dødd for, hutrer en bikinikledd Linn Høyem (26) fra Kløfta."

Tenk når å vaske bil iført såpskum og bikini er drømmejobben....(og det foran en forsamling som først og fremst besto unger, så vidt jeg kunne se).

Urk. Jeg orker ikke se videoen, men hva i all verden gjør barn rundt et slikt lavpanet voksenshow?

Jeg tror det har mest med det bildet media skaper, og at mange har dårlig selvbilde, mangler selvrespekt, og ikke føler seg god nok. (Litt sånn; men hey, NÅ er jeg god nok! Se alle mennene/guttehvalpene som vil ha meg. Jeg er fin og ettertraktet= verdifull). Så jeg har tro på lav selvrespekt og selvtillit sammen med samfunnets aksepterende natur og medias dustete falskhet og mangel på kvalitetsskring.

Tinetoff skrev:

En annen ting er at alt dette utseendefokuset gjør meg ganske redd, som mor til to døtre.

Enig med deg, siden jeg fikk vite at jeg skulle få en datter har jeg tenkt mye på dette. Og på alle de skumle gutter og menn der ute.

alfaCharlie skrev:

Samtidig innser jeg at det er min jobb som guttemamma å lære mine sønner hva som er ekte kvalitet, og respekt for jenter.

Håper alle guttemammaer tenker som deg.

Men fedrene da, hvor er de i dette bildet? Hvorfor bruker artikkelen uttrykk som feministenes døtre, hvorfor "skylde" på kvinnene?

Hvor er fedrene til de små guttehvalpene som står der og sikler med mobilkameraene sine?

Jeg er ikke enig i at dette er opprør av noe slag. Jeg tror det hele henger sammen med manglende selvrepekt og tro på at man kan noe. Dette er det man har å fare med og dermed brukes kroppen for å få sårt tiltrengt bekreftelse på at man duger. Utrolig trist. 🙁

Et paradoks er det at samtidig som dette er et økene fenomen, så øker også jentens blyghet. Tenker da på diskusjoner om jenter som dusjer med klær på etter gymmen og som ønsker egne dusjbåser.

Kari skrev:

Jeg er ikke enig i at dette er opprør av noe slag. Jeg tror det hele henger sammen med manglende selvrepekt og tro på at man kan noe. Dette er det man har å fare med og dermed brukes kroppen for å få sårt tiltrengt bekreftelse på at man duger. Utrolig trist. 🙁

Et paradoks er det at samtidig som dette er et økene fenomen, så øker også jentens blyghet. Tenker da på diskusjoner om jenter som dusjer med klær på etter gymmen og som ønsker egne dusjbåser.

Svært godt sagt. Et veldig godt poeng du har. Samtidig tenker jeg at dette også er et utslag av all kroppsfokuseringen tenåringer blir utsatt for. Pen kropp gir status. For noen verdier... huff a meg...

Jessica skrev:

Pen kropp gir status. For noen verdier... huff a meg...

Sånn er det, sånn har det alltid vært og sånn kommer det alltid til å være.

Men man MÅ ikke vise seg til alle for det. De som surfer kun på utseende som ung vil nok møte seg selv i døra til slutt. Utseende er forgjengelig.

Jeg syns diskusjonen er i ferd med å grense til urettferdig mot de som er unge og påvirkelige. Er "vi" egentlig så mye bedre? "Vi" i betydningen vi som ikke lengre er tenåringer.

Hvor mange av oss kan si med hånden på hjertet at vi ikke har gjort ting for å forbedre utseendet - eller at vi ikke bryr oss om utseendet? Jeg tenker på alt fra slanking til sminke. Er vi virkelig så likegyldige? Jeg er ikke det.

Og vi kan trekke det videre. Hvor mange av oss ville vært likegyldige til for eksempel om vi fikk slått ut en fortann? Er det så nøye, med et flott smil? For meg? Selvsagt ville jeg "gjort noe" med tennene.

Og enda videre - hvor mange av oss kan med hånden på hjertet si at vi ALDRI har tenkt tanken på "fikse" ett eller annet kirurgisk? Aldri hatt ideer om å gjøre noe med haka eller nesen eller puppene? Aldri tenkt at en gang brystreduksjon eller mageplastikk kunne vært noe for oss?

Igjen - jeg tilstår at jeg bryr meg om utseendet. Og jeg ville tatt mageplastikk hvis magen var i en tilstand som tilsa at jeg ikke ville gått på stranda.

Hår, sminke...selvsagt ønsker vi å ta oss best mulig ut. Og vi ønsker at barna våre skal ta seg best mulig ut også. Vi er jo en del av samfunnet, og en del av "presset" mot yngre jenter. Klart det at når "gamle kjerringer" som oss, mange av oss mellom 30 og 40, ønsker å se ut som, kle oss som og opptre som ungdommer, så er vi med på å skape press for de yngre.

Når vi er opptatt av å komme ned i vekt og få tilbake den flate magen vi hadde før svangerskapet, så er jo det også påvirkning av andre, selv om vi tror vi gjør det for vår egen del.

Hva slags påvirkning utsettes våre barn for? Jeg har selv hørt barnehagebarn uttale seg om andre som "tykke". Barna ser, men noen andre har gitt dem begrepsbruken, og ikke minst forklart at tykk er ikke bra. Når foreldrene trener og fokuserer på sunnhet, så klart det smitter over på barna. Og vi ønsker jo det! Men så plutselig når jentene blir 10 år og selv fokuserer på det, og ikke vil spise is fordi de mener de er "tykke", da får vi bakoversveis og begynner å skylde på "samfunnet" uten å tenke over at vi også er samfunnet.

Jeg syns det er alvorlig at ungdom, spesielt jenter, er så ekstremt opptatt av utseende, at det til slutt blir nesten bare utseende som teller. Men jeg tror ikke vi oppnår kommunikasjon med våre døtre ved å stille oss selv på sidelinjen og late som om vi er komplett likegyldige til hvordan vi ser ut.

Kroppsfokuset er blitt ganske ekstremt, og er vel helt i motsatt ende av det tabubelagte samfunnet som var for bare 50-60 år siden. Forhåpentligvis svinger pendelen etterhvert andre vei, men vi må bidra vi også, ikke bare lene oss tilbake og tro at "det skjer ikke våre døtre". For det kan det. Vi er egentlig ikke noe "bedre" enn dagens ungdom. Vi er bare vokst opp med litt mer bluferdighet - og jeg tipper at jeg ikke er den eneste som er bittelitt misunnelig på ungdommen som tør vise seg fram, mens jeg minnes min egen ungdom hvor ALT var flaut.

Pastill skrev:

Sånn er det, sånn har det alltid vært og sånn kommer det alltid til å være.

Det blir en for lettvint holdning til problemstillingen, mener jeg. Det er vårt ansvar som er unge i dag, og som har barn i dag, å få snudd trenden sånn at det ikke ER kropp og utseende som er det viktigste.

alfaCharlie skrev:

Det blir en for lettvint holdning til problemstillingen, mener jeg. Det er vårt ansvar som er unge i dag, og som har barn i dag, å få snudd trenden sånn at det ikke ER kropp og utseende som er det viktigste.

For å være på den trygge siden anbefaler jeg alle til å bestille klær fra Åshild Manufaktur (postordrekatalog) i fremtiden.

Mulig jeg er skikkelig utenfor her altså, men jeg syns det er tåpelig av slike bilmesser, og andre eventer for den del, å tillate slike oppvisninger i det hele tatt. Ikke er det bare ekkelt og nedverdigene (fordi om jentene ikke ser dette selv).
Men jeg syns ikke slikt er noe å vise barn i det hele tatt.
Hadde jeg hatt med meg mine gutter der for å se på biler, så er det det jeg hadde forventet å se. Ikke korttenkte jenter fulle av skum. Jeg ville blitt stående der som en rød peon, og holdt hendene for øynene på mine barn.

Hvor mange av oss kan si med hånden på hjertet at vi ikke har gjort ting for å forbedre utseendet - eller at vi ikke bryr oss om utseendet? Jeg tenker på alt fra slanking til sminke. Er vi virkelig så likegyldige? Jeg er ikke det.

Jeg skjønner ikke hva det å bry seg om hvordan en ser ut henger sammen med det sykelige som fører til at man ikke føler seg god nok med mindre en er anorektisk eller har operert det ene og det andre, og det å vrenge av seg klærne foran kamera og det at media fremstiller et kvinnefiendtlig kvinnebilde. Jeg ser virkelig ikke sammenhengen.

Forhåpentligvis svinger pendelen etterhvert andre vei, men vi må bidra vi også, ikke bare lene oss tilbake og tro at "det skjer ikke våre døtre". For det kan det. Vi er egentlig ikke noe "bedre" enn dagens ungdom. Vi er bare vokst opp med litt mer bluferdighet - og jeg tipper at jeg ikke er den eneste som er bittelitt misunnelig på ungdommen som tør vise seg fram,

Minsunnelig? Nei, det er jeg så langt fra som jeg kan komme. Jeg synes det er direkte tragisk med all den kroppsfokuseringen, og jeg synes synd på dem som er så opptatt av sex, kropp og nakenhet.

Desembermamma skrev:

Jeg skjønner ikke hva det å bry seg om hvordan en ser ut henger sammen med det sykelige som fører til at man ikke føler seg god nok med mindre en er anorektisk eller har operert det ene og det andre, og det å vrenge av seg klærne foran kamera og det at media fremstiller et kvinnefiendtlig kvinnebilde. Jeg ser virkelig ikke sammenhengen.


Minsunnelig? Nei, det er jeg så langt fra som jeg kan komme. Jeg synes det er direkte tragisk med all den kroppsfokuseringen, og jeg synes synd på dem som er så opptatt av sex, kropp og nakenhet.

Jeg skjønner sammenhengen eller hva hun mener. Vi er alle med på å bidra til fokusering på utseende og kropp. Slankeprat og utseendefokusering er de fleste/mange med på, og det blir en del av det, selv om glamourjentene er ytterpunktet. Jeg er ihvertfall med på det, vil hele tiden ned noen få kilo, kun for å se littegrann slankere og penere ut, jeg tenker mange ganger at det letteste hadde vært en mageoperasjon og uffer meg hele tiden for at jeg ikke gidder å trene. Og hvorfor? Fordi jeg helst vil se ut som da jeg var 20 år. Dette er en del av hele industrien og alle bilder og tv-programmer med vakre og tynne mennesker bidrar til fokuseringen. Det er ikke rart at yngre "bærter" kan tro at lykken ligger i hvor mye oppmerksomhet de får for silikonpuppene og den unge, faste og veltrimmede kroppen.
I tillegg tror jeg disse glamourjentene i utgangspunktet vanker i miljøer der dette er normalt, kult og viktig, de omgås ikke folk som synes det er teit og overfladisk. De prater kanskje ikke med mennesker som forteller dem at utdannelse og andre verdier er mer varige og viktige i lengden. Miljøet gjør at dette er status og en del av dem innser ikke feilen før de får noen skikkelige dårlige opplevelser. Men selvfølgelig, det ligger jo raske penger i dette også, en del av tankegangen i disse miljøene er ihvertfall ikke at man skal jobbe beinhardt i flere år før man ser resultater.

lykkeliten02 skrev:

Jeg skjønner sammenhengen eller hva hun mener. Vi er alle med på å bidra til fokusering på utseende og kropp. Slankeprat og utseendefokusering er de fleste/mange med på, og det blir en del av det, selv om glamourjentene er ytterpunktet. Jeg er ihvertfall med på det, vil hele tiden ned noen få kilo, kun for å se littegrann slankere og penere ut, jeg tenker mange ganger at det letteste hadde vært en mageoperasjon og uffer meg hele tiden for at jeg ikke gidder å trene. Og hvorfor? Fordi jeg helst vil se ut som da jeg var 20 år. Dette er en del av hele industrien og alle bilder og tv-programmer med vakre og tynne mennesker bidrar til fokuseringen. Det er ikke rart at yngre "bærter" kan tro at lykken ligger i hvor mye oppmerksomhet de får for silikonpuppene og den unge, faste og veltrimmede kroppen.
I tillegg tror jeg disse glamourjentene i utgangspunktet vanker i miljøer der dette er normalt, kult og viktig, de omgås ikke folk som synes det er teit og overfladisk. De prater kanskje ikke med mennesker som forteller dem at utdannelse og andre verdier er mer varige og viktige i lengden. Miljøet gjør at dette er status og en del av dem innser ikke feilen før de får noen skikkelige dårlige opplevelser. Men selvfølgelig, det ligger jo raske penger i dette også, en del av tankegangen i disse miljøene er ihvertfall ikke at man skal jobbe beinhardt i flere år før man ser resultater.

Sånn å forstå ja. Det skjønner jeg. Men å si at dem som tar avstand fra dette bare egentlig er misunnelige synes jeg blir total skivebom. Det blir som å si at utdannede egentlig er misunnelige på uutdannede.

Slettet.

Desembermamma skrev:

Urk. Jeg orker ikke se videoen, men hva i all verden gjør barn rundt et slikt lavpanet voksenshow?

Ikke sant! Jeg ble ganske sjokkert over å se barn stå og se på det her. Og attpåtil sammen med foreldrene sine!

-ea- skrev:

Men fedrene da, hvor er de i dette bildet?

Jupp, fedre må helt klart bli gode rollemodeller, dette er ikke kvinners kamp alene.

Ang. artikkelen og glamourmodellene, fenomenet å bli digget for utseendet sitt er jo ikke noe nytt, men hva man gjør for å bli likt dras lenger og lenger. Jeg tror det er "lettere" å få oppmerksomhet fra gutta ved hjelp av et pent ytre enn med intelligens. Utseende ser man med en gang, intelligensen syns ikke utenpå. Hvertfall i første omgang. Jeg tror det er en lett måte å føle seg verdifull og akseptert, i tillegg til at man er litt "gærnere" enn de andre jentene, og dermed får enda mer oppmerksomhet fra gutta.

Se bare på oss selv, vi trener og vi slanker oss, og jeg er den første til å innrømme at jeg lyver for meg selv når jeg sier at det er for helsas skyld alene. Jeg vil være slank. Slank og lekker. Og jeg vil gjerne at andre syns at jeg er slank og lekker også. Til tross for at jeg både er intelligent og interessant. At jeg får bedre helse er bare en bonus, ikke omvendt. Desverre.

Jeg ville aldri gått til det skrittet at jeg kledde av meg klærne for at andre skulle se hvor slank og lekker jeg var, men jeg skjønner mekanismene som fører dit.

alfaCharlie skrev:

Det blir en for lettvint holdning til problemstillingen, mener jeg. Det er vårt ansvar som er unge i dag, og som har barn i dag, å få snudd trenden sånn at det ikke ER kropp og utseende som er det viktigste.

Vi er "programert" sånn. Beste gener vinner osv. Synd men sant. Er ikke en holdning, men fakta.
Men man innser jo OFTEST som voksen at det er mer i livet da. Det er jo det fine.

Jeg tror ikke dette har noe som helst med feminisme å gjøre. Jeg tror det henger sammen med at vi som samfunn er veldig visuelt. Det visuelle gjennomsyrer alt - til og med i barneoppdragelsen snakker vi om å "se" barna våre. Og siden dette med å "se" andre bare er et bilde så kunne vi like gjerne ha snakket om å "høre" barna våre eller vi kunne ha "lest" dem. TV, filmer, kino, youtube, studenter som massakrere andre sender bilder og video av seg selv i posten. Vi legger med bilder på CV-en, casual friday begynner å blir vanlig i Norge. Kosmetikkindustrien ruler, plastikk kirurgien likeså. Man snakker om image, look, selvpresentasjon.

Ja, utseende betyr mye i vårt samfunn. Jeg tror det skyldes mest av alt at samfunnet er blitt hurtigere, mer fleksibelt og mer overflatisk. Man får hele tiden nye muligheter til selvpresentasjon. Hvor mange er 10 år i en jobb? I et forhold? Bor i samme bygda? Dynamikken i samfunnet gjør at den enkleste måten å "vise seg selv" er visuell. Hvem vet at jeg har lest meg gjennom et helt bibliotek hvis de ikke har kjent meg mer enn 2 år? Er det ikke lettere å bare ta på seg en t-sjorte med biblotekets logo?

Og i en visuell verden gir man inntrykket på brøkdelen av et sekund - da er det ikke mye vits i å inneha egenskaper som folk trenger årevis på å tolke. Det blir for treigt. Behovsutsettelse blir et alt for langt ord. Hvorfor kaste bort tiden på ting som ikke blir belønnet før om årevis, når man kan få noe som gir belønning nå?