Da jeg hadde født nr 1 fikk jeg et plutselig innfall om at det var in å få barna tett så da ploppet jeg ut nr 2 tre minutter etterpå

Vi hadde vel egentlig lagt planlegging av mellomrommet litt bak oss siden vi brukte lang tid på å lage tvillingene. Primært ønsket vi at barna fikk i alle fall ett søsken i nær alder, og det fikk vi jo da. Derfor var vel planen egentlig å vente i en del år før vi fikk to til - om vi i det hele tatt kom til å få flere, - men så var mannen på vei til å bli steril (ene sædleder helt tett og den andre på vei til å bli det med stadig dårligere sædprøver da vi hadde det siste prøverørsforsøket) så vi trodde egentlig at han hadde rukket å bli steril innen jeg fikk mensen tilbake 10,5 mnd etter fødselen. Hadde pratet om at vi nok burde få gang på ting, men det var uansett ikke aktuelt før aller tidligst året etter, og vips så satt jeg med et hjemmesnekret mirakel i magen før vi i det hele tatt hadde tenkt tanken (vi brukte ikke prevensjon, men hadde sølibat i 9 dager rundt eggløsning fordi jeg plutselig fikk helt noia for at vi liksom hadde blitt superfruktbare selv om gyn bare lo av meg). Det ble straks 18 mnd mellom tvillingene og nr 3, og dermed var diskusjonen om nr 4 i gang. For oss er det ikke aktuelt å planlegge en attpåklatt, men jeg har vært dårlig når jeg har vært gravid og vi skal til å bygge hus nå og har ingen av barna i barnehage så det passer ikke å få en evt nr 4 enda. Siden vi som sagt ikke ønsker for stort mellomrom begynte vi snakke om å heller vente noen år og få 2 tette da (om det går), for vi ønsker oss et lite kull, men vi får se. Uansett er det neppe in å få dem så tett, men det har heller aldri vært et argument for vår del. Vi planlegger (eller ikke) ut fra det vi tror passer vår livssituasjon best, og så tar vi de(m) som (det) kommer. (Kan for sikkerthetsskyld legge til at det nok ikke blir flere overraskelsesmoment her i gården siden jeg er spiralisert og vi bruker ekstra beskyttelse i tillegg all den tid vi nok er blitt superfruktbare

).