Kvinner og deltidsjobbing - igjen

På min arbeidsplass får vi ikke mer enn 50% stilling, for å dekke opp helgene.

Drømmen min er full stilling,men det er en utopi i min kommune, jeg har vært oppe i 80% noen få år, men i en jobb som jeg mistrivdes sterkt i og valgte bort.

Nextlife skrev:

Jeg leste det litt annerledes enn deg, og trodde det handlet mer om at man er litt fysisk tilstede i heimen og dermed får litt av pliktene og arbeidsoppgavene uansett. De som er i Nordsjøen er fysisk borte hele denne perioden, og kan sådan ikke ta noe tak hjemme.

Det var jeg som skrev det om nordsjøturnus, og jeg mener det Nextlife skriver over het.

Jeg skjønner det med at når man ER der så spør barna og forholder seg til en, men at man skal "måtte" ta del i hverdagslogistikken fordi man er hjemme? Det forstod jeg ikke. Det kan man vel avtale?

løve70 skrev:

Det jeg alltid lurer på i slike diskusjoner er hvorfor det er så mye 'vanskeligere' for kvinner enn for menn å jobbe fullt? Bør vi ikke, om nødvendig, stille krav til mannen om at han må bidra mer på hjemmebane dersom totalbelastningen blir for stor?

Nemlig!
Jeg skjønner heller ikke hvorfor ikke flere familier velger at begge reduserer litt på stilling isteden for å redusere bare mors arbeidstid. Hvis begge går ned 10% vil ikke de økonomiske konsekvensene blir så himla store selv om mor tjener mindre enn far.

Dobbelpost. Sorry!

pøbelsara skrev:

Nemlig!
Jeg skjønner heller ikke hvorfor ikke flere familier velger at begge reduserer litt på stilling isteden for å redusere bare mors arbeidstid. Hvis begge går ned 10% vil ikke de økonomiske konsekvensene blir så himla store selv om mor tjener mindre enn far.

Helt sant! Nå har detf aldri vært aktuelt for oss å jobbe redusert (for meg er det snarere et mål å 'bare' jobbe 100%), men dersom det skulle vært aktuelt, hadde selvsagt løsningen vært at vi begge reduserte litt.

En annen ting; Hvor mange menn har vi hørt om som reduserer stillingen for 'å få litt tid til seg selv'?

Meissa skrev:

Det er faktisk veldig viktig å huske. Jeg husker jeg leste en artikkel mens jeg studerte der de hadde regnet ut hvor mye man "tjener" på ulike utdanninger og der sto det at jeg som førskolelærer gikk i minus fordi lønna er så lav. Det vil si at en som ikke tar utdannelse i det hele tatt kommer bedre ut av det enn meg som som er utdannet som førskolelærer. Man taper arbeidsfortjeneste når man studerer og man opparbeider seg studielån. Nå er det noen år siden da så jeg håper at senere lønnsøkninger har gjort noe med det.

Det tror jeg nok kan stemme i noen tilfeller ja, hvis man bare ser på lønn. Husker jo folk fra vgs som tok yrkesfaglig og gikk rett i jobb mens andre studerte, tok opp studielån osv for å få lave lønninger.

Men, når man studerer til en grad får man jo andre ting også, da. Du velger jo faktisk noe du ønsker å jobbe med, noe du synes er interessant osv. Det kan neppe måles i penger men har jo en verdi vil jeg si.

Jeg skjønner hvorfor en familie velger at en jobber mindre og en mer. Fordi to i 90% kan mange steder være to som ikke satser og ikke regnes helt med på jobb. Det kan man tape mer på enn at en satser i en periode. Så spørs det om den andre kommer etter eller ikke.

Nextlife skrev:

Jeg leste det litt annerledes enn deg, og trodde det handlet mer om at man er litt fysisk tilstede i heimen og dermed får litt av pliktene og arbeidsoppgavene uansett. De som er i Nordsjøen er fysisk borte hele denne perioden, og kan sådan ikke ta noe tak hjemme.

Sånn tolket jeg det også. Er man i Nordsjøen så er man borte, uansett hva som venter hjemme, sånn omtrent.

pøbelsara skrev:

Nemlig!
Jeg skjønner heller ikke hvorfor ikke flere familier velger at begge reduserer litt på stilling isteden for å redusere bare mors arbeidstid. Hvis begge går ned 10% vil ikke de økonomiske konsekvensene blir så himla store selv om mor tjener mindre enn far.

Er det gitt at far kan redusere da?

Jeg har en bror som er advokat, svigerinne er jurist. Hun jobber deltid, han fullt og vel så det. Nå blir han partner. Han hadde neppe fått tilbud om det om han jobbet litt redusert.

Jeg tror forresten at menn generelt ikke ønsker deltid. Tror ikke jeg kan komme på en eneste mann hos oss som jobber deltid, stort konsern, men flere kvinner som gjør det.

millact skrev:

Er det gitt at far kan redusere da?

Jeg har en bror som er advokat, svigerinne er jurist. Hun jobber deltid, han fullt og vel så det. Nå blir han partner. Han hadde neppe fått tilbud om det om han jobbet litt redusert.

Jeg tror forresten at menn generelt ikke ønsker deltid. Tror ikke jeg kan komme på en eneste mann hos oss som jobber deltid, stort konsern, men flere kvinner som gjør det.

De aller, aller fleste kan nok redusere i en periode når de har små barn. Om det virker karrierefremmende er jo selvsagt en helt annen diskusjon, men igjen; Hvorfor er det nesten alltid kvinnen som skal velge bort karrieren?

millact skrev:

Er det gitt at far kan redusere da?

Jeg har en bror som er advokat, svigerinne er jurist. Hun jobber deltid, han fullt og vel så det. Nå blir han partner. Han hadde neppe fått tilbud om det om han jobbet litt redusert.

Jeg tror forresten at menn generelt ikke ønsker deltid. Tror ikke jeg kan komme på en eneste mann hos oss som jobber deltid, stort konsern, men flere kvinner som gjør det.

Men hun kunne vært advokat og jobbet fullt og blitt partner. Dette er jo kjønnspåvirkede valg.
Jeg droppet ut av klinikken en periode fordi det ikke gikk rundt med familie. Helt klart kjønnspåvirket valg. Hadde jeg vært mann så hadde minpartner sannsynligvis uten å mukke bare lagt til rette for min karriere. Min mann ville ikke droppe sinkarriere, selv om jeg tjente mer.

Kvinner prioriterer familie, og det er bra det, men fler menn burde ha gjort det også.

rine skrev:

OK, glem hytta, hvis det er den du hisser deg opp over. Det var ikke så fordomsfult ment som det var skrevet (mer enn betegnelse på "på fritiden")
Men-det er jo ikke noe spesielt med å jobbe slik du gjør? Jeg kan gjerne møte på jobb halv åtte (når jeg skal begynne åtte) fordi en elev må han en ekstraprøve eller sitte i telefonen med en foresatt kl. 21.00 om kvelden. Jeg har jo fast avspasering for dette om sommeren (så jeg klager ikke- for all del...) og jeg vil jo tro at leger også har mulighet for å avspasere slike ting- en eller annen gang? Har dere ikke det, synes jeg faktisk at hva man kan akseptere å gå utenfor fastsatt arbeidstid må samsvare litt med hvor høy lønn man har, jeg gjør faktisk det. Jeg er også klar over at grunnlønnen til en lege ikke er imponerende høy, men de fleste leger jeg kjenner (jobber på Haukeland + diverse andre steder )har tillegg, ekstravakter og hva_har_du og tjener rundt en mill. alle sammen. Jeg har ellers vanskelig for å tro at timelønnen til en lege er omtrent det samme som timelønnen til en sykepleier, men det må jeg se om jeg finner ut av.

Men leger har virkelig ikke så bra lønn, de jobber mye mer en mange andre. Lønnen er ikke satt for at de skal jobbe mye ekstra for den, den er i utgangspunktet veldig moderat og de høye lønningene til enkelte leger reflekterer bare mengden betalt overtid. Klart man nærmer seg millionen om man jobber 700 overtidstimer. Du hadde jo også nærmet deg den lønnen med to fulle jobber?
Leger har en drøss med unntak fra arbeidsmiljøloven og man får altså ikke tre måneder fri for å ta igjen gratisarbeidet man gjør. Man får derimot avspasere noe av overtiden som er innebakt i turnusen. Dvs. at om de jobber 55-timersuker også får du avspasert deg ned til 50-timersuker. Rochermannen jobber i snitt 46,5 timersuker og det er ganske lite for sykehusleger på landsbasis.

Men. Den overtiden Esme og Katta snakker om får ikke legene tatt ut som avspasering eller lønn nei. Det er rent gratisarbeid som man forventes å gjøre uten å spørre om lønn eller avspasering og må gå på kontoen for "jobbe seg nærmere en overlegestilling".

løve70 skrev:

Helt sant! Nå har detf aldri vært aktuelt for oss å jobbe redusert (for meg er det snarere et mål å 'bare' jobbe 100%), men dersom det skulle vært aktuelt, hadde selvsagt løsningen vært at vi begge reduserte litt.

En annen ting; Hvor mange menn har vi hørt om som reduserer stillingen for 'å få litt tid til seg selv'?

Min mann drømmer om å jobbe redusert, men da for å kunne fiske mer. Han skulle gjerne gått ned i prosent og lønn for å ta ut mer sammenhengende ferie. Men han har en karrierejobb der det ikke ville vært så lurt eller særlig ønskelig fra arbeidsgivers side. Jeg har jobbet deltid i noen perioder, fordi det i min mer "vanlige" stilling er lettere å gjøre det, og jeg jobber ikke der jeg er for å bli leder eller direktør, altså ikke like ambisiøs innenfor mitt fag. Men jeg skulle gjerne studert til noe helt annet, og det er mannen min villig til å tilrettelegge for, sånn sett er vi likestilte. Jeg tror denne typen "fordeling" blir mindre vanlig i generasjonene etter oss, det er mer og mer vanlig for kvinner med karrierejag og ikke legge til rette for kun mannen, men at man da legger til rette hele livsituasjonen for at begge kan satse. Med f.eks betalt vaskehjelp, au pair, barnehjelp osv, gjerne betalt av arbeidsgiver. Men det er vel ikke til å stikke under en stol at det fortsatt er svært mange kvinner som automatisk tar mest ansvar hjemme, føler mengden av arbeid mest tyngende og derfor føler at deltid letter det generelle stresset så man kanskje også klarer å ha overskudd til trening eller annet man ønsker. Ihvertfall i den mest ståkete småbarnstiden. Jeg personlig er usikker på om jeg synes det er veldig galt, så lenge det er selvvalgt og ikke kun et ønske eller press fra partneren.

Vianne Rocher skrev:

Men. Den overtiden Esme og Katta snakker om får ikke legene tatt ut som avspasering eller lønn nei. Det er rent gratisarbeid som man forventes å gjøre uten å spørre om lønn eller avspasering og må gå på kontoen for "jobbe seg nærmere en overlegestilling".

Jupp. Og jeg synes at folk skal ha betalt for det de jobber, men vi har langt igjen.

Heller skjønner jeg ikke utsagnet til rine om ar en sykepleier som har løpt bena av seg i 8 timer ikkekan forventes å jobbe ekstra (enig i det) men jeg som har løpt bena av meg i 17 timer uten pause, jeg kan godt gjøre det? Eh, huh?

Esme skrev:

Jupp. Og jeg synes at folk skal ha betalt for det de jobber, men vi har langt igjen.

Heller skjønner jeg ikke utsagnet til rine om ar en sykepleier som har løpt bena av seg i 8 timer ikkekan forventes å jobbe ekstra (enig i det) men jeg som har løpt bena av meg i 17 timer uten pause, jeg kan godt gjøre det? Eh, huh?

Det er da man er flink og får unna et par møter og x antall telefoner og litt administrativt mikk før man forlater åstedet.

Nei, det plager meg ikke. Jeg synes jo vi har det så bra nå, det var andre tider da vi hadde 27 timers tilstedevakter med overtid etterpå. Det var ikke så lurt. Sånn vi jobber nå synes jeg er helt greit.

Katta skrev:

Det er da man er flink og får unna et par møter og x antall telefoner og litt administrativt mikk før man forlater åstedet.

Nei, det plager meg ikke. Jeg synes jo vi har det så bra nå, det var andre tider da vi hadde 27 timers tilstedevakter med overtid etterpå. Det var ikke så lurt. Sånn vi jobber nå synes jeg er helt greit.

Jeg synes nattevaktene hvor man jobber fra halv fire til klokka ni neste morgen er alt for lange. Der er fader ikke sunt. Skulle gjerne gått ned til 12-timers skift. Det hadde vært luksus det

Esme skrev:

Jeg synes nattevaktene hvor man jobber fra halv fire til klokka ni neste morgen er alt for lange. Der er fader ikke sunt. Skulle gjerne gått ned til 12-timers skift. Det hadde vært luksus det

Jeg liker de vaktene egentlig, men det er mulig mine er mer varierte enn dine? Jeg har jobbet 12 t skift, og det likte jeg egentlig ikke noe særlig. Det er noe med kontinuiteten i sånne lange vakter som jeg liker godt, hvert vaktbytte er på et vis en risikosituasjon.

Katta skrev:

Jeg liker de vaktene egentlig, men det er mulig mine er mer varierte enn dine? Jeg har jobbet 12 t skift, og det likte jeg egentlig ikke noe særlig. Det er noe med kontinuiteten i sånne lange vakter som jeg liker godt, hvert vaktbytte er på et vis en risikosituasjon.

Det stressende er at det egentlig er for lite med en på vakt hos oss så vi har stadig "samtidighetskonflikt" (administrasjonens fine ord på at man burde vært flere steder samtidig) og løper fra det ene stedet til det andre og får ikke konsentrert oss på det vi gjør i øyeblikket. Står jeg og opererer kimer telefonen hele tiden om at jeg burde vært der eller der eller spørsmål om ditt og datt.

Jeg hadde en samtale/konferering i mottaket her om dagen med en kollega fra en annen spesialitet som ville jeg skulle uttale meg om noe og telefonen ringte omtrent 15- 20 ganger på den halvtimen. Så det kan være et sinnsykt trøkk, og en vakt hvor det er sånn hele tiden er helt skit. Ikke er det noe kompetanseheving i det for oss heller, det gjør at det kjennes mer nytteløst ut også.

Jo, ja, vaktene mine er også sånn i og for seg. I hvertfall noen av dem. Det går bedre enn det gjorde og nå skal vi bli to stk på huset slk at vi er noe bedre rustet mot samtidighetskonflikter, men de er der i aller høyeste grad og er ubehagelige. Når fødecallingen kimer ørten ganger og man aldri får gjort seg ferdig noe sted eller man står med en alt for dårlig unge til å løpe fra, og så ringer de fra hele verden samtidig. Det føles i hvertfall sånn. Jeg opererer jo ikke da så jeg står nok ikke like mye sterilt som deg, det er jo de mest sårbare situasjonene sånn sett.

Og så kan du få gårsdagens legevakter gratis av meg. Minst to av dem. Minstekrav for å jobbe legevakt bør være å kunne kommnuisere på norsk og å skjønne at syke barn må tilses av en eller annen lege, og at geografi i utgangspunktet ikke er grunn god nok til å sende en ambulanse for å hente en pasient og sende rett på sykehus. Jo, og så bør man kunne bruke et otoskop og en spatel og et stetoskop og skjønne at CRP ikke gir svaret på alt i verden.

Jeg satt i en konferanse på AMK der jeg startet ut veldig pedagogisk, men endte med et svært upedagogisk "Bare pakk den pasienten i ambulansen og få henne hit" fordi det rett og slett ikke gikk an å kommunisere.