Takk for maten?

Vi takker stort sett for maten, men det hender det går i glemmeboka også. Jeg synes det er en hyggelig avslutning på måltidet.

Både mannen og jeg er vandt med å si takk for maten hjemmefra, og har videreført dette til begge gutta våre.

Som andre sier her, er det vel så mye som å takke for samværet som for selve maten.

Vi sier også takk for maten og takk når vi får noe fra noen (ikke bare gaver altså - også av typen "kan du sende meg saksen? - takk!") høflighet kan gjerne være fraser, men det er hyggelig å høre okke som.

Vi gjør det, ja. Jeg også, selv om det som oftest er meg som har laget den. Jeg har nok i stor grad ikke finansiert den. Jeg synes det er en hyggelig og naturlig avslutning på et måltid.

Myria skrev:

Jeg er vant til det hjemmefra, og vi lærer barna våre det samme. Høflighet handler ofte om "smøring i maskineriet" heller enn at frasene nødvendigvis skal bety så mye. Selv om de er "tomme" ville det vært ganske trist med et samfunn uten disse.

Jeg er helt enig. Jeg får alltid en liten nedtur når jeg kommer hjem etter å ha vært i USA, for der er høflighetsfrasene så veldig mye mer innarbeidet. Jeg liker å bli kalt Miss Tallulah av barn, og M'am av andre, jeg liker at folk sier "excuse me" hvis jeg står i veien i stedet for å prøve å skyve meg bort uten å si noe, eller at folk kommenterer at jeg har pen kjole på eller fin hårfarge.

Inagh skrev:

Jeg liker slike høflighetsfraser, jeg. :knirk:

Det gjør jeg også.
Vi driller også ungene på "kan jeg få" fra de er ganske små. Jeg får neller når unger kommer og sier "æ ska ha saft" eller bare "saft!"
Å si unnskyld når man skubber borti andre er også fint. Jeg tror slike fraser eller manglende høflighetsfraser gjør noe med oss.

Jeg har hatt lange samtaler med min norsk/amerikanske psykiaterslektning om dette. Hun mener at oppfatningen mange amerikanere gjør seg av nordmenn handler om at nordmenn bruker færre slike fraser og at det kan oppleves uhøflig og litt "brått". Dette sier hun uten å mene så mye om hvem som eier problemet. I USA unnskylder folk seg bare de passerer med en handlevogn. Her til lands sitter unnskyld-frasen langt inne i lignende situasjoner.

Ja, mine barn blir opplært i å si takk for maten, mannen og jeg er selv drillet i å takke for maten og rydde etter meg.

Jeg liker veldig godt "meningsløs" høflighet, at man sier unnskyld om man dunker borti noen, beklager seg, sier unnskyld før man spør personale osv. Ikke bare roper Døh! til servitører eller ekspeditører. Og at man slipper av folk fra bussen eller trikken, før man går på. Og reiser seg for høygravide, folk med krykker, gamle, at man hjelper dem med barnevogn.

Vi takker for mat hele hurven. Det kommer helt automatisk etter et måltid, også på restaurant.

Veldig enig HV. Jeg tror slike ting påvirker oss mer enn vi tenker over.

Jeg trenger ikke omtales med tittel eller etternavn, men jeg svarer ikke om folk roper "døøøh" til meg. Fornavnet eller "hei du" er ok.

Her sier alle takk for maten, ja. Junior sier "ga-koo", han har samme ord for takk og værsågod. Jeg sier takk for maten til ham, og mener det mer som takk for måltidet.

Vi takker alle for maten, både toåringen, han på snart et år (akk-akk) og vi voksne. Det er helt klart automatikk her i huset, og representerer like mye at måltidet er avsluttet som at en takker for maten. Er jeg i selskap med begrenset bordsetting slik at det er fysisk mulig å takke når en reiser seg tenker jeg "manglende folkeskikk" når ungdom/voksne ikke takker. *Dobbeltknirk*

Både mannen og jeg er opplært til dette hjemmefra, og begge sier det. Toåringen må ofte minnes på det, men hun sier det oftere og oftere av seg selv.

Harriet Vane skrev:

Jeg liker veldig godt "meningsløs" høflighet, at man sier unnskyld om man dunker borti noen, beklager seg, sier unnskyld før man spør personale osv. Ikke bare roper Døh! til servitører eller ekspeditører. Og at man slipper av folk fra bussen eller trikken, før man går på. Og reiser seg for høygravide, folk med krykker, gamle, at man hjelper dem med barnevogn.

Jeg er veldig enig i dette. Faktisk synes jeg det er svært uhøflig å ikke vise "meningsløs" høflighet i de eksemplene du viser til.

Jeg liker høflighet, og takker for maten. Så også mine barn, når de husker det. Og Mannen.

Angående å fange ekspeditørers/butikkansattes/servitørers oppmerksomhet: Jeg hadde ekstrajobb på et selvbetjent pol i studietiden, og ble generelt ganske sjokkert over måten enkelte prøvde å fange oppmerksomheten til oss ansatte. Ei jeg jobbet med hadde som oftest håret samlet i en lang flette på ryggen, og hun opplevde flere ganger at noen dro henne i fletta for å få hjelp av henne. Selv ble jeg kløpet i sideflesket en gang av en kunde fordi han ikke fikk kontakt med meg med "døh".

Alle sier takk for maten.

Etter noen år i butikk slutter man virkelig å ha troa på høflighetsnivået blant folk flest.

Maverick skrev:

Etter noen år i butikk slutter man virkelig å ha troa på høflighetsnivået blant folk flest.

Hehe, du ville elsket å få meg som kunde. 😎

Vi takker for maten, og Even er flink til å si "Ja, takk." eller "Nei, takk." om han blir spurt om noe.

Alias skrev:

Hehe, du ville elsket å få meg som kunde. 😎

Jeg jobber, takk og lov, ikke lenger i butikk, og har nå lov til å be kunder om å ryke og reise.