Hva skulle du gjøre om du var single og ønsket barn?

La oss si at du ikke har barn, er single og i den alderen når du føler at nå bør du få barn, ellers er det for sent. Hva skulle du gjøre?

Hvis det hadde vært mulig å gå til en slik sædbank og blitt gravid på den måten hadde nok det vært aktuelt. Man kan vel gjøre det på den måten i Danmark? Hvis ikke hadde kanskje adopsjon vært høyt opp på lista.

Jeg gikk noen runder på det før jeg møtte mannen min og jeg var i grunnen klar for både adopsjon og Danmarkstur. Jeg var helt sikker på at barn skulle jeg ha, mann eller ikke.

Kan noen være så snill og ordne rubrikken i pollen? Litt mange du.

Nenne eller andre, kanskje du kan endre til multippel???

Nå ser jeg at det var en poll, og at spørsmålsstillingen da blir litt annerledes.

Jeg hadde glatt akseptert at jeg ikke skulle hatt noen barn.

Siden det er vanskeligere og dyrere med adopsjon, hadde jeg nok dratt til Danmark.

Hadde blitt kunstig inseminasjon i Danmark.

Adopsjon.

Jeg ville gjerne hatt både god sex og et barn. Jeg hadde tatt meg en tur til Italia, tror jeg.

Jeg gikk noen runder med meg selv jeg også. Kunne kanskje vurdert å fått barn med en mannlig venn, men tviler på det også. Jeg ville ikke gå inn for å få barn alene. Synes barn fortjener to foreldre, iallefall i utgangspunktet. Ting kan endre seg osv, men det blir noe annet for meg.

Aner ikke. Jeg fikk barn lenge før jeg rakk å tenke slike tanker. Så jeg ANER ikke. Det eneste jeg vet er at det neppe hadde blitt ved hjelp av sæddonor. For jeg hadde ikke taklet å ikke vite hvem sitt barn jeg bar på. Jeg hadde vel neppe valgt en ONS heller verken her eller i utlandet, for det blir for uetisk. Nei, jaggu om jeg vet.

Jeg har alltid hatt et sterkt ønske om barn og tror ikke livet mitt hadde føltes riktig uten. Jeg valgte alternativ 2 oppe her, men jeg ble litt usikker etterpå. Jeg skulle iallfall ha kjent vedkommende veldig godt. Ellers hadde jeg brukt sædbank.

Adopsjon

Jeg stemt 1. alternativ, men hadde min biologiske klokke begynnt å tikke hadde kanskje svaret vært noe annet. Har alltid hatt sterkt ønske om å få barn.

Bare en liten opplysning fra høyre her: Adopsjon for enslige er bortimot en umulighet nå som Kina har stengt for muligheten 🙁 Så jeg ville ikke ha satset framtiden min på å kunne adoptere som enslig.

Adopsjon eller fostermor - helt klart. Ellers så har jeg nok fint klart meg uten barn, men det har sikkert blitt et savn når "alle" vennene mine har fått barn.

Jeg ville ordnet opp med en mannlig venn.. Da vet jeg hvem som er pappan, og vi kan samarbeide om samvær.
Men hvorvidt vi skulle prøvd naturmetoden eller noe annet vet jeg ikke.. 😀

Dette er vanskelig. Jeg tror at jeg kunne ha spurt en venn. Jeg skulle nok ha lagt det frem mer som et fleipende forslag med en undertone med alvor så at han fikk noe å tenke på. Jeg har flere venner som kunne være aktuelle. De fleste har jeg ikke så mye kontakt med lenger, men føler at i hvert fall noen av dem som fortsatt er single hadde vært med på det. Flere av dem lengter veldig etter barn. I tillegg er det ikke så dumme menn så hvem vet hva som hadde skjedd.

Etter det er det nok sæddonor som gjelder, min samvittighet hadde ikke klart å med vilje prøve å bli gravid med noen som ikke var med på det eller som aldri skulle få vite at han hadde barn.

Spurt en venn. Men må også si som Divine; dette aner jeg egentlig ikke hvordan jeg ville reagert på.