Harriet Vane skrev:
Charlie har et veldig viktig poeng. Kjøperne av surrogattjenester er folk som ikke blir godkjent for adopsjon.
Det tror jeg ikke noe på.
Det handler om biologi, det å få et nyfødt barn, å ikke orke å vente fem-seks år på å få barn, osv. Jeg mener også vi må slutte å dra frem adopsjon som motpolen - det finnes ikke nok barn å adoptere. For nordmenn er adopsjon utrolig vanskelig, og det er nå nærmest utopi å kunne få søsken dersom man har vært så heldig å klare å få adoptert ett barn. Og som sagt er det altså forskjellige ønsker folk har, og det er ikke alle som ønsker usikkerheten som ligger i å adoptere heller.
Jeg har lest mange tusen sider om surrogatsvangerskap, og vurderte i 2004 å selv benytte det. Jeg deltok da i et surrogatforum i USA, og ble godt kjent med motivasjonen til de som valgte å bære frem barn for andre, og for de som valgte å benytte seg av surrogatmødre. Det er helt klart mulig å tilby surrogattjenester på en ikke-kommersiell måte. Norske kvinner reiser utenlands for å bære frem barn for fremmede, fordi dette er noe de ønsker å gjøre. I England er det ikke tillatt å ta betalt for å være surrogatmor, og allikvel er det flust av kvinner som vil gjøre jobben. Det bør absolutt være mulig for Norge å klare å regulere dette ved å åpne for surrogatsvangerskap i Norge, hvor surrogatmor ikke tjener penger på det.
Å benytte seg av indiske kvinner er såklart betenkelig, og jeg forstår at norske myndigheter sliter med å komme opp med en god måte å regulere det på, slik at det enkleste blir å forby surrogacy fullstendig. Jeg tror dog behovet for å reise til India vil reduseres betydelig dersom det tillates utført i Norge. Kanskje er én vei å gå å gi svangerskapspermisjon til foreldre for surrogatbarn født i Norge, men ikke hvis de er født utenlands?
