"Blande seg" på venteværelse?

Maximillia skrev:

Det kan jo hende at hun ikke enset helt hvor hun satte seg også, da.

Eller at hun ikke regnet med at hun skulle begynne å gråte.

Jeg ville opplevd det som fryktelig ubehagelig å bli strøket av en fremmed person, uansett hvor høy medmenneskefaktor denne hadde.

Jeg ville blandet meg på den måten at jeg hadde hentet noen som jobber der. Jeg hadde ikke oversett et gråtende menneske, men ville heller ikke "invadert" noens intimsone ved å stryke de på ryggen eller armen.

Jeg hadde nok spurt om det gikk bra og om vedkommende trengte hjelp. Men utover det hadde jeg holdt avstand (med mindre personen storhulkende hadde kastet seg i fanget på meg eller noe)

Det finnes mange måter å blande seg på og jeg ville nok følt meg frem. Uansett så ville det ikke føltes riktig å legge armene rundt et fremmed menneske og svarene i tråden her viser at endel ikke ønsker slik innblanding fra andre.

Jeg ville antagelig spurt om personen ønsket at jeg skulle hente noen. Om jeg da fikk nei til svar, så hadde jeg latt personen gråte i fred. At noen ikke får seg til å gjøre noe i en sånn situasjon syns jeg ikke er rart. Det er mange grunner til at folk gråter på et legekontor og det må de få lov til. Men, som sagt, for meg ville det vært naturlig å spørre om de ville jeg skulle hente legesekretær.

Jeg er heller ikke redd for å snakke med noen som tydelig viser at de er lei seg andre steder (på gaten, bussen etc.). Men jeg legger ikke armen rundt fremmede uten videre. Jeg buser ikke på de, men føler meg frem.

Jeg hadde nok spurt henne hvordan det gikk, for å høre om hun ville ha innblanding eller ikke. Hadde aldri klart å overse et gråtende menneske.

Jeg er overrasket over hvor mange det er som ville føle det ubehagelig å få et velmenende stryk på armen (det er jo ikke snakk om å holde rundt eller klemme på). Men jeg skal ta med meg lærdommen hvis jeg havner i en lignende situasjon.

Maximillia skrev:

Jeg ville sette veldig pris på å ikke bli strøket på armen eller andre steder av et vilt fremmed menneske. Så hva som er medmenneskelig og det riktige å gjøre i en sånn situasjon er det ikke noen fasit på. For meg er det ihvertfall helt feil med påtvungen kroppskontakt.

Helt enig. Tanken på at noen fremmede skal begynne å stryke meg på armen får meg faktisk til å grøsse litt.

Frances skrev:

Jeg er overrasket over hvor mange det er som ville føle det ubehagelig å få et velmenende stryk på armen (det er jo ikke snakk om å holde rundt eller klemme på). Men jeg skal ta det med meg lærdommen hvis jeg havner i en lignende situasjon.

Det som er greia for meg, er at folk oppfatter og tolker signaler forskjellig. Jeg kunne faktisk gi et lite smil til vedkommende som strøk meg på armen, men jeg tviler på at personen hadde oppfattet signalene jeg sendt ut om at nå er det nok, nå vil jeg ikke mer.

Frances skrev:

Jeg er overrasket over hvor mange det er som ville føle det ubehagelig å få et velmenende stryk på armen (det er jo ikke snakk om å holde rundt eller klemme på). Men jeg skal ta det med meg lærdommen hvis jeg havner i en lignende situasjon.

Samme her. At kroppskontakt i form av et lett klapp på armen får folk til å grøsse overrasker meg. Det er jo ganske ofte kroppskontakt med fremmede når man går i folkemengder. Grøsser dere da også? Men jeg skal også ta det til meg og passe meg vel for ta på et fremmed menneske uten tillatelse først 😉 Men jeg kommer nok uansett til å spørre mennesker som gråter offentlig om det er noe jeg kan gjøre for dem.

Jeg tror jeg hadde spurt den gråtende om jeg kunne hjelpe h*n med noe. På en diskre og vennlig måte. Prøvd å føle meg litt frem.

Milfrid skrev:

Samme her. At kroppskontakt i form av et lett klapp på armen får folk til å grøsse overrasker meg. Det er jo ganske ofte kroppskontakt med fremmede når man går i folkemengder. Grøsser dere da også? Men jeg skal også ta det til meg og passe meg vel for ta på et fremmed menneske uten tillatelse først 😉 Men jeg kommer nok uansett til å spørre mennesker som gråter offentlig om det er noe jeg kan gjøre for dem.

Det er forskjell på å bli tatt på bevisst og å komme nær noen man går forbi. Jeg er ikke en person som liker å stå tett opptil andre i kø eller i folkemengder.

Frances skrev:

Jeg er overrasket over hvor mange det er som ville føle det ubehagelig å få et velmenende stryk på armen (det er jo ikke snakk om å holde rundt eller klemme på). Men jeg skal ta med meg lærdommen hvis jeg havner i en lignende situasjon.

Når man tar en fremmed på armen, så overskrider man grensen på den personlige sone, og om personen samtidig er sårbar fordi h*n sitter og gråter så kan jo det jo selvfølgelig oppfattes som ubehagelig av noen.

Jeg er overrasket over at det er en overraskelse at enkelte ikke liker at fremmede tar på dem. Er du en av de som går og klapper på magen til gravide også?

Det er ganske mange mennesker som har opplevd ufrivillig kroppskontakt av ymse slag, og som av den grunn har andre grenser for hva som føles ukomfortabelt. Selvfølgelig kan man ikke vite det, men jeg syns det er all grunn til å ikke være påtrengende i sånne situasjoner.

Esme skrev:

Jeg er overrasket over at det er en overraskelse at enkelte ikke liker at fremmede tar på dem.

Jeg ville selv ikke ønsket innblanding hvis det var meg som gråt på legekontoret, og jeg ville overhodet ikke likt det hvis noen fremmede tok på meg *grøss*.
Men litt etter situasjonen ville jeg nok enten spurt om jeg skulle hente noen, eller bare gått til helsesekretæren og sagt at de fikk komme å spørre om de kunne gjøre noe.

Esme skrev:

Jeg er overrasket over at det er en overraskelse at enkelte ikke liker at fremmede tar på dem. Er du en av de som går og klapper på magen til gravide også?

Nei jeg pleier ikke å klappe, men sette meg ned på kne og klemme og snakke til magen .

Nix, jeg er ikke blant dem som klapper gravide på magen eller tar på fremmede sånn helt uten videre. Jeg deler ikke ut klemmer til kjente heller uten at motparten tar initiativ. Men hvis et fremmed menneske hadde sittet og grått offentlig, så kunne det hende jeg hadde tatt personen lett på armen og spurt om det var noen jeg kunne gjøre. For jeg hadde ikke kommet på at det var noen som kunne få helt hetta av det.

Men nå har jeg jo lært at det finnes folk som får hetta av det, så nå ville jeg selvfølgelig ha spurt uten å røre personen. Alt man lærer på FP! 😉.

Take on me, take on me.. :hører Morten Harket ljome i huet mitt:

Jeg ville hentet en legesekretær, eller papir (spurt først, selvfølgelig), og ville ikke tatt på vedkommende. Liker ikke at andre tar på meg heller, kan få temmelig krafitg reaksjon av det faktisk..(jeg skremte vettet av en tannlegetekniker en gang; hun mente det godt og ville bare trøste en panikkslagen pasient=meg, og tok meg i hånda uten at jeg var forberedt.. Hun tar nok ikke på noen uten å spørre først igjen, nei..)

Esme skrev:

Når man tar en fremmed på armen, så overskrider man grensen på den personlige sone, og om personen samtidig er sårbar fordi h*n sitter og gråter så kan jo det jo selvfølgelig oppfattes som ubehagelig av noen.

Jeg er overrasket over at det er en overraskelse at enkelte ikke liker at fremmede tar på dem. Er du en av de som går og klapper på magen til gravide også?

Nei, ingen mageklapper. Men for MEG er det naturlig å berøre et menneske jeg har medfølelse for. Spesielt når jeg skal henvende meg til noen jeg ikke kjenner som tydeligvis er lei seg. (ok, bare gjort dette en gang før). Heldigvis rykket ikke damen til i avsky, men satte pris på medmenneskeligheten. Men som sagt, lærdom er tatt! Men jeg er fortsatt overrasket når det gjelder denne gitte situasjonen.

I sånne situasjoner våkner sykepleieren susse kjapt opp. Jeg ville spurt forsiktig om det var noe jeg kunne hjelpe med, men ikke tatt på vedkommende i første omgang.

Det er mulig jeg hadde funnet det ubehagelig, men samtidig er jeg også så lei av at vi nordmenn ikke kan snakke til hverandre og forholde oss til ukjente mennesker i det offentlige rom.
Jeg ville garantert snakket med henne.