Hvorfor har du valgt å bo der du bor?

Jobb og kjærlighet 😉

Langt til familie dessverre, men mannens familie bor ganske nært i tillegg til at vi har et stort vennenettverk fra studietiden i Oslo.

Jeg bor i Tromsø og har bodd her i 9 år. Da jeg flyttet hit kom jeg fra Hammerfest og hadde tenkt å bo her et par år før jeg flytta helt hjem(Vesterålen) Men årene har gått og jeg har blitt, men nå kjenner jeg at jeg pga lille kunne tenkt meg å flytte hjem for godt. Men nå skal mannen begynne å studere så dermed blir vi her iallefall i 3 år, hvor vi flytter da kommer an på hvor mannen får jobb, men jeg har lyst enten sørover eller hjem. Jeg vil ikke bli boende i Tromsø.

zol skrev:

Jeg liker ikke kaffe. Eller latte. Kvalifiserer jeg ikke til å bo i Oslo da?

Nei, dessverre, du gjør nok ikke det. Men du kan jo alltids forsøke å sende en søknad og høre om de vil gjøre et unntak for deg? Mulig det kan gå.... Lykke til i alle fall!

Jeg kan ikke drikke kaffe for tiden. Knøttet nekter. Må jeg flytte på landet?

Scarlett skrev:

Jeg kan ikke drikke kaffe for tiden. Knøttet nekter. Må jeg flytte på landet?

Ja, du må nok dessverre det, Scarlett. Livet byr på noen harde slag innimellom. Jeg lover å tenke på deg i det du nå dessverre må gå til innkjøp av en kaffetrakter til kr 198,- og ALI kaffe (som forøvrig kurerer litt av gruffen) på tilbud på Rema.

Scarlett skrev:

Jeg er bergenser, men kommer til å bo i Oslo resten av livet, hvis jeg skal bo i Norge.

Nå bor vi i et gruppehuskompleks (arkitektish for fancy rekkehus 😛) med en bitteliten hageflekk og felles uteområde med masse barn. Det er fotballbane over veien, gangavstand til skole og andre fritidsaktiviteter. Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal bo utenfor Ring 3, men vi er på gal side med 8-900 m margin. 🙄 Vi er stort sett i sentrum hver lørdag og søndag, og nå som jeg er i permisjon har jeg jammen lært meg bussrutene også. Det tar ca. 10 min med buss til Majorstuen. Vi kjører til jobb på 7-20 min, avhengig av trafikk - det var også en viktig faktor. Å kjøre mot rushet er gull.

Jeg blir forøvrig en av dem dere alle skal slåss mot i budrundene for Den Perfekte Leiligheten i sentrum når barna er ute.

Jøss, her var det skremmende mye jeg kunne signere gitt! 😱

Bortsett fra at det ikke er felles lekeareal eller fotballbane hos oss, og litt lengre vei til skolen. Ellers kan jeg faktisk signere hvert ord.

Jeg er født her.
Mine foreldre flyttet til Østlandet da jeg var 12, og jeg måtte naturlig nok være med.
Ja, kulturtilbudet er større der nede og og jeg trivdes egentlig godt - men etter 7 år som østlending hadde jeg sånn hjemlengsel at jeg måtte til Finnmark igjen.
Og her ble jeg, gitt - mye fordi jeg traff Drømmemannen bare noen måneder etter at jeg kom tilbake hit.

Og det teller også mye at jeg har hele slekta her!

Jeg har alltid bodd i enebolig og føler meg direkte ubekvem i blokk. Prøvde å bo 1,5 år i blokk i Oslo, men det er ikke noe jeg trives med. Mest det å bo så tett som plaget meg. Jeg hadde dessuten bodd i tre ulike land innen jeg var ferdig med ungdomsskolen og var nok en smule rotløs. Nå bor vi der jeg har mest tilhørighet/størst nettverk. Det tar 5 minutter med bil til Oslogrensa og siden vi begge jobber i sentrum, er det viktig. Tror nok jeg kunne bodd i Oslo, men da måtte jeg først blitt steinrik så jeg kunne bo i enebolig et eller annet veldig grønt sted. 😉

Her vi bor nå har vi enebolig med utleiedel og stor tomt. Huset ligger innerst i en blindvei og det er kort nok til butikker, skole, barnehager og stort kjøpesenter. Vi mangler vel ikke så mye annet enn fantastisk utsikt og nærhet til sjø. 😉

Vi bor i hjembygda til mannen, 10 minutter med bil fra Fredrikstad og 10 minutter fra Moss.
Mannen min hadde lyst til å bygge hus her ute, og da tomten dukket opp slo vi til.
Her bor vi i umiddelbar nærhet til barneskole, ungdomsskole og barnehage. Skal vi på stranden er det fire strender i nærheten å velge mellom, og båthavna er tre minutter unna med sykkel.
Svigers bor 500 meter unna.

Jeg kunne sikkert flyttet til et annet sted, men nå er ungene så rotfaste her ute at jeg blir for deres skyld. Vi snakker imidlertid om å bygge nytt og større her ute bare jeg får meg fast jobb.

Vi har nå bodd i by i 12 år ( ), først 3 år i Trondheim, deretter Oslo. Vi bor sentralt i Oslo. Vi valgte Oslo pga at vi hadde nettverk her, mannen fikk jobb her, og jeg kunne studere meg ferdig her.

Om ikke lenge (ett år eller to) flytter vi tilbake til landet, der vi kommer fra, fordi:
* Vi har fortsatt nettverk der
* Der får vi barnehageplass
* Besteforeldre og øvrig familie (les: barnevakter ) i nærheten.
* Stort hus, ja gård egentlig (med skog og jord) med stooooor hage. (Nå bor vi i 6. etg i en blokk, uten balkong og på bare 67 kvm).
* Pga litt heldige kjøp og slag av leiligheter kommer vi mest sannsynlig til å sitte på ubelånt bolig.

Minus:
* Blir nok et stykke reisevei til jobb (men det har mannen her også)
* Færre OK/Godt betalte jobber, men hva gjør vel det om man er gjeldsfri.
* Snømåking om vinteren.


Er ikke mer enn 30 - 40 minutter med bil da, til flere byer. Og bare en drøy time inn til Oslo.