Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

To!

Jeg stemmer i sammen med aC. OSLO!

Åh, hvor jeg savner Oslo.

Jeg er veldig fornøyd med Tromsø som oppvekststed, både på mine vegne og mine barns vegne. Vi har igrunn alt utenom Opera. 😉 Vi har i tillegg masse som Oslo ikke har, feks Mørketid, Midnattsol, Nordlys, fjell på alle kanter osv.

Frost skrev:

Jeg er veldig fornøyd med Tromsø som oppvekststed, både på mine vegne og mine barns vegne. Vi har igrunn alt utenom Opera. 😉 Vi har i tillegg masse som Oslo ikke har, feks Mørketid, Midnattsol, Nordlys, fjell på alle kanter osv.

Sunnmøre!

Steikje fine gardine!!

Jeg stemmer i med aC, og er ellers enig med Teo. Jeg personlig liker å ha de kulturtilbudene Oslo har lett tilgjengelig for barnet mitt, mangfoldet, samt et relativt bredt utvalg fritidsaktiviteter. Det er også det stedet i Norge jeg kjenner best og føler meg derfor trygg her.

Bergen har alt som Oslo har + fin natur, sjarm og personlighet.

http://www.youtube.com/watch?v=rVfjFCBjxbc&feature=related

Men: "Eg va te Bergen?

Trondheim. Uten tvil. Stort nok til å få byfølelse og å ha tilstrekkelig mangfold. Nok fritidstilbud, nok som skjer og greit nok busstilbud til at store barn faktisk kommer seg dit de trenger for å drive med interressene sine. Og likevel lite nok til at det er rimelig oversiktlig og at man kan bo ganske nær byen og jobben og marka samtidig, det går ikke alt for mye tid med til logistikk.

Det samme tror jeg man kan si om de andre halvstore byene, men Tronheim er nå en gang best.

Stavanger, selvsagt. Hallo, Europas kulturhovedstad 2008. *snøft*

aC, jeg føler meg litt oversett av deg.

Iset - en has-been kulturhovedstad?

Tja. Bredde i miljø og kulturtilbud synes jeg er viktig. Derfor liker jeg Oslo. På samme måte kunne jo alle de "store" byene i Norge trekkes frem, men med ett viktig unntak: Været! Å bo på vestlandet er jo ikke særlig gunstig for barn, i hvert fall ikke barn med astmatendenser. /:erfaren:. Og langt nord er det jo mørkt halve året, så jeg tenker at det jo må være skrekkelig trist for barn. Så da står vi vel igjen med Oslo og Kristiansand, gjør vi ikke? 😛

Teo har rett, synes jeg.

Så klarer jeg ikke holde meg, Monsoon:
Jeg skjønner den astma-betraktningen, men det blir rart for meg å trekke frem Kristiansand som en barnevennlig by kun på grunn av været. Bortsett fra fint vær om sommeren og Dyreparken er Kristiansand fremdeles i "fotball, bedehus eller hjemmebrent"-rammen som preger mesteparten av Sørlandet.

Alle jeg kjenner som har vokst opp i Kristiansand, hater stedet som pesten.

Frost skrev:

Vi har i tillegg masse som Oslo ikke har, feks Mørketid, Midnattsol, Nordlys, fjell på alle kanter osv.

Apropos mørketid: Hvordan er det å bo et sted det er mørkt store deler av året? Blir man veldig påvirket av det? Blir mange trøtte? Er det mer depresjon pga mangel på dagslys? Er det vanskeligere å beholde en vanlig døgnrytme (også om sommeren når alt er lyst?)

Jeg vet at dette kommer an på, men går det an å si noe generelt om dette? Jeg er bare nysgjerrig, jeg har aldri vært nord for Trondheim. :synd og skam:

Tinetoff skrev:

Alle jeg kjenner som har vokst opp i Kristiansand, hater stedet som pesten.

Ingen jeg kjenner som har vokst opp i Stavanger greier å forlate stedet i voksen alder. Merkelig, i grunnen, men det er påfallende.

Sånn bortsett fra å være enig med Teo, så må jeg jo bare si at akkurat der vi bor er helt perfekt.
Hvorfor?
For der vokste jeg opp, og det gikk bra med meg. Til tross for astma i yngre dager.
(Og det faktum at så mange av dem jeg vokste opp med nå bygger eller kjøper hus i samme området, sier jo sitt. )

Tett på skog og muligheter for friluftsliv, det er viktig for meg. I tillegg til mye av det andre som er nevnt.

Balanse skrev:

Så klarer jeg ikke holde meg, Monsoon:
Jeg skjønner den astma-betraktningen, men det blir rart for meg å trekke frem Kristiansand som en barnevennlig by kun på grunn av været. Bortsett fra fintvær om somren og Dyreparken er Kristiansand fremdeles i "fotball, bedehus eller hjemmebrent"-rammen som preger mesteparten av Sørlandet.

Jo, for all del, jeg har knapt vært i Kristiansand, og mener ikke å hevde at det er en bra by å vokse opp i. Jeg prøvde mer å si at byer er bra på grunn av større sannsynlighet for bredde i miljø og kulturtilbud, men at været også bør inn i vurderingen, og Kristiansand ligger gunstig til slik sett. Og er vel den eneste byen av noenlunde størrelse i den delen av landet. (Jeg tenker at Stavanger mer tilhører det regnfylte vestland enn det solfylte sørland.) Jeg prøvde bare å være raus og inkludere andre byer enn min egen, sånn for å late som om jeg så lenger enn egen nesetipp.

Jeg skulle gjerne sett noe forskning, men jeg tror ikke barn har mer astma her enn andre steder. Det regner heller ikke så mye som de fleste østlendinger vil ha det til. Men nei, klimaet er ikke noe tess. Det skal jeg være den første til å innrømme. Jeg skulle gjerne skiftet klima. :elsker kulde: Men jeg greier ikke forlate denne byen.

Jeg stemmer sammen med aC: OSLO!

Det er problemfritt å finne interessante jobber til både meg og mannen, og vi kan til og med bytte med ujevne mellomrom og allikeve finne utfordringer. Det er bredde i kulturtilbud og ikke minst miljøer. Vi har valgt å bo midt i byen for å ha korte reiseavstander både til jobb og fritidsaktiviteter, for både store og små.

Jeg er vokst opp i en mindre by på Østlandet og hatet det. Jeg fikk et stempel i panna som 13-åring som sa "hun skoleflinke", og da var løpet liksom kjørt for min del.