Hvordan er språket deres? Banner dere?

Jeg banner en del når jeg er forbanna, ellers er jeg jævlig flink til å holde et helvetes sobert språk.

Jeg er sjømann, for helvete. TAKK.

I tillegg skulle jeg kanskje hatt med: Jeg er nordlending, banner mye, og jeg er nordlending, banner ikke. 😀

Nja. Jeg banner innimellom. Som regel "faen". Men sjelden/aldri foran barna. Men "herregud" kommer nok innimellom ja.

Jeg banner når jeg er på fotballkamp! Det gjør jo vi alle! Ellers prøver jeg å banne minst mulig hjemme. Sier feks at nå er jeg "så forbaska sint" osv. Herregud sier jeg mye, har aldri tenkt på det som banning. Jeg syns det er ekkelt å høre på folk som banner i hver eneste setning, spesielt når ungene er til stede, jeg blir direkte uvel. Og jeg merker at jeg blir veldig påvirket av det og kan lett begynne å banne selv, og må tenke meg mer om før jeg snakker osv.

Jeg ser ikke på herregud som banning, men kanskje litt stygt.

Jeg banner innimellom og bruker da 'stygge' ord. Herregud er, i min bok, ikke et stygt ord... Jeg er ikke kristen, men unngår stort sett å banne når jeg er sammen med noen som er det.

rine skrev:

For meg er det en stor forskjell på å banne i affekt og å ha banning som en naturlig del av dagligtalen. Folk som banner i annenhver setning (uten at de nødvendigvis er sinte eller opprørte) ser jeg på som litt "enkle."

Veldig enig med rine


Ellers banner jeg nok litt når det trengs, men jeg har barn helt blottet for banning 😕 av en eller annen mystisk grunn

Jeg bruker alle de styggeste ordene ganske hyppig. Spesielt i trafikken når jeg blir nervøs.

Vi har nok veldig mange delte meninger om hva som er banning, og hva som er srygge ord. Herregud er et ganske stygt ord synes jeg, men jeg synes bare jævlig, faen, helvete og satan er banning. Og det synes jeg også er stygge ord.

Jeg kan finne på og banne om jeg slår meg så jeg får skikkelig vondt. Men ellers banner jeg ikke. Jeg sier herregud rett som det er, men jeg har aldri sett på det som banning. Er det banning altså? Jaja, da banner jeg vel likevel da. Faktisk ganske mye også. Jeg sier herregud foran ungene også. Jeg er vel den aller versteste. 🙂

Jeg banner når jeg er skikkelig sinna, eller når jeg slår meg kraftig. Da kommer det både det ene og det andre ut og ungene prøver å oppdra meg til å finne et mer hensiktsmessig språk i slike situasjoner. Det språket tror jeg ikke fins.

Jeg banner mer enn jeg egentlig synes er kult, men what the fuck.

Jeg banner.

Sjelden med barna til stede, men det skjer noen ganger. Målet er at det aldri skal skje i deres nærvær. Har noen venninner og folk i familien som jeg ikke banner når er til stede, vet de ikke liker det så da lar jeg etter aller beste evne være.

Jeg banner som ville hælvete, ungene gjør det ikke og jeg prøver (dårlig forsøk er også et forsøk).Ungene synes litt synd på oss, fordi de er inddoktrinert med at om man har et dårlig språk vil man ofte bli missforstått som litt dum, begrensa og med et dårlig ordforåd.

Men vi har bytta ut endel banne ord med matvarer, det funker av en eller annen grunn.
Kraftutrykk som fisk og fiskepinne er hyppig brukt.

Det kommer en glose i ny og ne av heller lite pen karakter, må jeg innrømme. Jeg prøver så godt jeg kan å skjerpe meg, og jeg unnlater å banne foran ungene.

Hm... Lurer på om jeg skal adoptere era sin taktikk og forsøke bytte ut banneordene med andre ord. Jeg er forresten blitt flink til å si "Farao" i det siste, det er vel ikke stygt, eller?

era skrev:

Kraftutrykk som fisk og fiskepinne er hyppig brukt.

Selv bruker jeg aldri utrykk som betegner kjønnsorganer når jeg banner.

Bauche skrev:

Jeg blir ikke irritert, men litt flirfull av de som banner i hver setning. Sliter litt med å ta de serisøt.

Eller de som putter inn banneord der det egentlig ikke passer inn, slik som f.eks. "det eksplofaenmegderte".

Jeg er nordlending, ikke kristen, og banner veldig sjelden, men det hender, men ikke så barn hører det. Mest når jeg er alene, faktisk. Jeg bryr meg ikke om at andre banner, men skvetter litt mentalt når små barn gjør det, eller voksne gjør det i påhør av små barn, fordi det ikke faller meg naturlig. Men jeg blir ikke sjokkert eller moralsk forarget av det.

Jeg banner litt, men det går mest i "shit" og "fandens oldemor" og slike ting. Jeg liker ikke voksne som banner mye, og kjønnsorganbanneuttrykk liker jeg virkelig ikke. Selv om jeg nok selv har kalt noen en folapip en gang eller to.

Åh, i trafikken banner jeg litt ja.