Hvordan er språket deres? Banner dere?

Jeg banner en del, men sjeldent foran ungene. Da må det være noe som er skikkelig ille 🙄

Jeg banner en del, spesielt i trafikken.

Jeg har hatt en rimelig opphetet diskusjon om dette temaet før her inne (som førte til mange røde prikker ). Jeg banner ikke i det hele tatt og herregud er også et banneord. Det at mange ikke anser det som et banneord og synes det er ok, gjør det ikke mindre til et banneord.

Banneord er ord i språket som er brukt til å utrykke sinne eller for å fornærme andre. Banneord kan også være ord som blir sett på som stygge eller frekke, og de blir derfor brukt for å provosere eller å "fargelegge" en dialog. Bannord oppfattes som upassende å bruke i det offentlige, selv om variasjoner finnes. Ofte tøyes grenser for bruken av slike i underholdningsbransjen.

Jeg banner ikke, men bruker nok kraftsalver som søren heller og filler ta. Jeg er enig med Tito, herregud er banning selv om det er et "alminneliggjort" ord og dermed av mange ikke føles som banning.

Himalaya bruker jeg.

Klarer man nesten ikke å holde en dialog uten å bruke et banneord synes jeg det vitner om et lite variert ordforråd. Men det gjelder også andre ord som "lissom", "men at", "as" og uttrykk som "for å si det sånn". Forskjellen er at banneord er styggere å høre på. Jeg går sjelden så langt til at jeg kommenterer andre folks banning. har vel gjort det en eller to ganger, men da bare i forhold til å si f.eks. herregud foran mine barn. De må selvsagt lære seg at banneord er noe mange bruker, men jeg synes de vi omgår mest kan gå foran med et godt eksempel, i hvert fall rundt barna mine.

Tito skrev:

Jeg har hatt en rimelig opphetet diskusjon om dette temaet før her inne (som førte til mange røde prikker ). Jeg banner ikke i det hele tatt og herregud er også et banneord. Det at mange ikke anser det som et banneord og synes det er ok, gjør det ikke mindre til et banneord.

Banneord er ord i språket som er brukt til å utrykke sinne eller for å fornærme andre. Banneord kan også være ord som blir sett på som stygge eller frekke, og de blir derfor brukt for å provosere eller å "fargelegge" en dialog. Bannord oppfattes som upassende å bruke i det offentlige, selv om variasjoner finnes. Ofte tøyes grenser for bruken av slike i underholdningsbransjen.

Takk for oppklaring. 😀

Hadde noen av mine venner irettesatt meg og mitt språk (med mindre det var helt ekstremt, og det er det slett ikke) tror jeg det hadde gått ei kule varmt gitt.

Herregud er ikke et banneord i min verden. Jeg bruker nok noen uttrykk som kan oppfattes som banning av ekstremistene, men svært lite av mitt vokabular er av en slik art at jeg ikke hadde tålt å høre det fra min datter når hun blir stor nok til å snakke. Det er klart det glipper, og jeg kan en del virkelig stygge uttrykk, men jeg prøver virkelig å la være. For å si det sånn.

Banner moderat, men går for et variert ordforråd. Russisk og finsk egner seg bra, fransk er helt håpløst (selv "Merde!" høres ut som småfornøyd purring...)

Min noe aggresjonshemmede mor har blitt overhørt mens hun snekret på hytta: Først intense hammerslag. Så den myke lyden av hammer som treffer en finger. ...stillhet i noen sekunder... "Det var da forferdelig så vondt det gjorde da!"


Selv ville jeg nok følt at jeg manglet noe i språket om jeg ikke kunne banne i det hele tatt. Eufemismer uttalt med nok følelse kan nok til en viss grad gjøre nytten, men de går etter hvert over til å bli banneord i seg selv, og noen ganger kan ikke de følelsene jeg ønsker å sette ord på uttrykkes i forskjønnede vendinger.

Jeg banner nok litt for mye, men er i samme gate som Missa og aC...

Herregud er ikke et banneord i min verden, og er ganske hyppig brukt.

Hvorfor i all verden anser dere ikke som herregud som et banneord? Bare fordi ingen lar seg sjokkere så veldig av det lenger, så ER det jo likevel per def banning.

Hvor er den definisjonen vedtatt?

Jeg lukter en poll.

Divine skrev:

Hvorfor i all verden anser dere ikke som herregud som et banneord? Bare fordi ingen lar seg sjokkere så veldig av det lenger, så ER det jo likevel per def banning.

Fordi det er et religiøst ord, mener du? Jeg synes det er vanskelig å definere banning - de mest opplagte ordene, som er nevnt i pollen, er åpenbart banning og åpenbart religiøse, men de styggeste ordene på norsk synes jeg er kjønnsorgansordene. Jeg tenker ikke på "herregud" som så "grovt" at jeg ville karakterisere det som banning, mens jeg vet mange ord som jeg synes er mye grovere, men som ikke er religiøse i det hele tatt. Kommer de inn under definisjonen av banning, mener du? :nysgjerrig:

Joda, det gjør jeg fra tid til annen men mindre enn før. Når jeg er på jobb godtar jeg det ikke fra ungdommene, dermed sier det seg selv at jeg ikke banner sammen med dem, da bruker jeg andre ord.

Utpreget banning reagerer jeg negativt på.

Jeg anser ikke herregud som et banneord. Noe av årsaken er nok at jeg ikke ser på gud som en helligdom. At det at andre kan anse herregud som religiøst og dermed at det er å vanære deres gud ser jeg, det tar jeg hensyn til dersom jeg vet at de jeg har rundt meg er religiøse.

Skilpadda: Jeg skvetter ikke akkurat nå folk sier "herregud", jeg sier det mye selv, men jeg mener at siden det er å misbruke guds navn, så er det i historisk-kulturelt sett et banneord, ja. Men jeg er enig med deg at det er relativt mildt. Jeg reagerer også mye sterkere på kjønnsorganord og andre ikke-religiøse grovheter.

Divine skrev:

Skilpadda: Jeg skvetter ikke akkurat nå folk sier "herregud", jeg sier det mye selv, men jeg mener at siden det er å misbruke guds navn, så er det i historisk-kulturelt sett et banneord, ja. Men jeg er enig med deg at det er relativt mildt. Jeg reagerer også mye sterkere på kjønnsorganord og andre ikke-religiøse grovheter.

Historisk sett er jeg enig. 🙂 Men da lurer jeg altså på om det er bare religiøse ord du vil kategorisere som "banning"? Eller om det er alle stygge ord som er stygge nok, i tillegg til alle religiøse kraftuttrykk, enten de er stygge eller ikke?

Nei, for all del, ikke bare religiøse. Alle kraftutrykk er vel i bunn og grunn det. Men svigermors "sugar" eller "pants" ligger vel og vipper litt over mot det uskyldige, vil jeg tro.

Egentlig har jeg kommet frem til at et stille "scheisse!" fra kontorpulten min fort fører til at noen lager kaffe til meg.

Brenda skrev:

Jeg må ærlig innrømme at jeg reagerer når enkelte banner i hver setning omtrent. Det blir rett og slett pinlig å høre på. Jeg er ikke perfekt selv, jeg banner litt av og til jeg også, men pga. barna har jeg lært å begrense meg.

Sånn er vel jeg også. Jeg reagerer mer på vurgære ord og vendinger i dagligtale, enn et kraftuttrykk når man detter og slår seg. Å si at de "skal på dass og drite" hadde blitt hardt slått ned på, mens om de sa satan når de ramlet og slo seg hadde vært forståelig. Man snakker pent og ordentlig til vanlig, og vurderer sitt publikum.

Hva med ordet "svarte" da? Mange reagerer på bruken av det ordet, og det er vel strengt tatt en farge?