(VGS) Anbefaling av en roman som kan sammenlignes med Hedda Gabler eller Sult?

04-eren skal lese en bok i norsken. Jeg syns de leser utrolig mye traurig og tungt, for å være ærlig, og det har ikke vært mye leseglede de siste årene. Det har vært blytungt å bare komme gjennom de bøkene de har fått å lese, og hun har knapt lest en setning "frivillig", for det har det ikke vært overskudd til. Hun har litt lesevansker, så det bør være litt lettlest, og så bør det overhodet ikke være for abstrakt - hun er veldig konkret av seg, så avansert metaforbruk er ikke greia.

Jeg tenkte kanskje noe innen "historisk roman"-sjangeren, men vet ikke om det vil kunne sammenlignes med de to nevnte?

Kunne hun sammenliknet Sult med Stargate, eller blir det for heavy/abstrakt?

Kan det være oversatt?


Jane Austen er jo ikke helt på samme sted som Ibsen. Men det er klassisk og mye mer lettlest.

Å, gode forslag! Stargate tror jeg faktisk er ganske tilgjengelig. Og ikke altfor lang, hvis jeg husker riktig. Forskrekkelig trist, da! Men hun er ikke så lettrørt.

For å gjøre "Sult" litt mer overkommelig, så kan den leses som tegneserie: https://www.ark.no/boker/unknown-Sult-9788292796702?gclid=CjwKCAiAk--dBhABEiwAchIwkUQ-JScZoiReqte6dr-n--Gl-yu9bmDwCMJCKnE817MxwvZocG5bDxoCjNkQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds

Ikke det du spurte om, men ....

Polyanna skrev:

Å, gode forslag! Stargate tror jeg faktisk er ganske tilgjengelig. Og ikke altfor lang, hvis jeg husker riktig. Forskrekkelig trist, da! Men hun er ikke så lettrørt.

Nei, husker den som lettlest. Som norsklærer hadde jeg virkelig likt å se de sammenliknet. Har hun allerede lest Sult?

Ja, hvis jeg husker riktig.

Og selv om de er veldig ulike, så er det jo i hvert fall noe å ta utgangspunkt i: Fattigdom, sult, Oslo, mye "tråkke gatelangs"... Men nå er det jo et par tiår siden jeg leste Sult, da. 😛 Husker den som utrolig irriterende. Hvis jeg husker riktig, så ble unge Polyanna veldig irritert over at han tok så dustete og kortsiktige valg. Eldre Polyanna er litt mer empatisk anlagt, så jeg burde lese den igjen.

Jeg vet ikke om de kan sammenliknes, men jeg likte veldig godt Eli Sjursdotter av Falkberget da jeg gikk på vgs. Fattigdom og feil kjærlighet på landsbygda. Men har jo ikke topp moderne språk. Relativt kort bok.

Polyanna skrev:

Ja, hvis jeg husker riktig.

Og selv om de er veldig ulike, så er det jo i hvert fall noe å ta utgangspunkt i: Fattigdom, sult, Oslo, mye "tråkke gatelangs"... Men nå er det jo et par tiår siden jeg leste Sult, da. 😛 Husker den som utrolig irriterende. Hvis jeg husker riktig, så ble unge Polyanna veldig irritert over at han tok så dustete og kortsiktige valg. Eldre Polyanna er litt mer empatisk anlagt, så jeg burde lese den igjen.

Om det er noen trøst liker jeg ikke Sult selv, og synes det er et gørr valg til Vgs-elever. Den er for lang, for utilgjengelig og for kjedelig. Trist at skolen bidrar til å drepe det som måtte finnes av leseglede. Men hvis man nå først har lest den, mener jeg den egner seg til å sammenlikne med Stargate.

Jeg synes at skolen burde være flinkere til å oppmuntre til leseglede ved å la elevene lese nytt og aktuelt.



Min ellers ganske leseglade tenåring holdt på å gå helt i bakken etter en måned med fokus på Henrik Wergeland. Av alle forfattere.

Mamma jobbet i mange år på bibliotek, og har tatt mot utallige elever med leselister som lukter støv og forferdelse. Spesielt de som gikk yrkesfag fortvilte. Putt på henne en tier, så skal du få høre litt om litteraturvalg i norskfaget.

(Det finnes sikkert mange som er mer kreative, altså, men jeg lurer på om norsklærere kan få samme problemer med kalibrering som gymlærere? Man tenker at ALLE kommer til å ha like mye glede ut av en skikkelig deilig murstein, fordi man har det selv, og alle kommer til å synes at intervalltrening er deilig, om de bare gjør det nok? Et intenst ønske om å få andre til å oppleve gleden av noe man selv har hatt masse glede av?)

Jeg tror seriøst ikke det handler om noe annet enn at «vi har alltid lest den» og en tanke om felles kulturarv. Man må ha lest Hamsun og da tenker man liksom at det er Sult eller Pan som er greia, også blir det bare sånn, det er ikke et gjennomtenkt og pedagogisk begrunnet valg. Det er i hvert fall min erfaring etter noen år som lærer.

Du kan foreslå Forbrytelse og straff. (Den kjempet jeg meg gjennom selv for noen måneder siden; den er MYE mer irriterende enn Sult!)

Neida. Men. Hedda Gabler handler jo (blant annet) om en veldig driftig og ambisiøs dame som ikke får lov av samfunnet til å være ambisiøs på egne vegne - og som gifter seg med noen hun hverken elsker eller respekterer, og om hvor ille denslags kan gå. Så jeg synes Austen, gjerne Stolthet og Fordom, er et godt forslag for en historisk roman å sammenligne med; den er jo veldig lett og morsom i sammenligning, men ser man på tematikken, er den ganske grim likevel.

Som noen skrev på Twitter for litt siden:
Everyone who tries to adapt the works of Jane Austen makes the mistake of thinking they are romances.
They are not.
They are horror stories about women in cages trying to negotiate for the least awful fate against a ticking clock.

Når det gjelder Sult, så er jo den (blant annet) en fremstilling av fattigdom, den kunne kanskje sammenlignes med en helt annen fremstilling av fattigdom, kanskje noe enten mer romantisk eller mer sosialrealistisk? Jeg kommer ikke på noe i farten.

Haha, Forbrytelse og straff ga samme -følelse, ganger med hundre. "Jamen, se til å ta deg sammen, da, mann!!" gjennom hele boka.

Og veldig, veldig godt poeng om Stolthet og Fordom! Og godt sitat, man kan sitere twitter i en skoleoppgave, kan man ikke? Laurie Penny som sa det, viste google meg.

Abida Raja er det første som faller meg inn når jeg leser sitatet Skilpadda skriver.

Skilpadda skrev:

Når det gjelder Sult, så er jo den (blant annet) en fremstilling av fattigdom, den kunne kanskje sammenlignes med en helt annen fremstilling av fattigdom, kanskje noe enten mer romantisk eller mer sosialrealistisk? Jeg kommer ikke på noe i farten.

Det er der jeg tenker Stargate kanskje ikke er så dum? (Men jeg husker som sagt nesten ingenting av Sult. Mye gatelangs, noe om en frakk, og mye at han tenker på ting han burde gjort)

-ea- skrev:

Abida Raja er det første som faller meg inn når jeg leser sitatet Skilpadda skriver.

Mm. Men den er ikke en roman, vel, og det skal det visst være.

Ja, noe som gjør at kjønnsroller kan tematiseres er jo alltid relevant. Fryktelig lenge siden jeg leste Sult, men han driver jo og drømmer om, og plager, denne Ylajali til stadighet, og har en diger fantasi om hva slags kvinne hun er. Og hans egen idé om at han er genial, og stormannsfaktene hans innimellom, er jo sikkert også knyttet til et slags forkvaklet manndomsideal.

Jeg syns Stargate er et godt eksempel. Jeg husker heller ikke Sult, men i Stargate har man sult (doh), gatelangs, Oslo, fattigdom, feber- og sultfantasier, kjønnsroller til en viss grad; storesøster som må være mor, nabomannen som tar ansvar og blir en omsorgsperson, hvordan alle viktige roller i boka er menn bortsett fra storesøster, og alle de andre kvinnene er dårlige/fraværende omsorgspersoner (farens drikkebuddy, rektor) og sånn sett bryter et tradisjonelt kjønnsrollemønster.

Også kan man jo sammenlikne realismen i de begge, og romantiseringen av fattigdom. Er det egentlig en særlig (sosial-)realistisk fremstilling av Tøyen?