(VGS) Anbefaling av en roman som kan sammenlignes med Hedda Gabler eller Sult?

Tror hun skal sammenligne med enten Hedda Gabler eller Sult, så trenger ikke treffe på både kjønn og fattigdom, tror jeg.

Jeg er en av de utskjelte norsklærerne og synes Stargate er et glitrende forslag.

(når det er sagt så påtvinger jeg sjelden elevene å lese hele, historiske verk. Jeg bor jo i et Ibsensk område og det har gjerne ungdomsskolene allerede unnagjort. Vi diskuterer gjerne tematikken i både Sult og andre verk, men vi leser oftere samtidslitteratur i hele verk. Jeg skriver en master om motivasjon og leseutholdenhet nå, det er jo liten tvil om at mange elever demotiveres av det de opplever som utdatert og irrelevant).

Vi hadde en ungdomsskole som jobbet veldig godt med Ibsen synes jeg.



Storesøster leste Et dukkehjem i 10. klasse. De spilte det ut, de skrev brev fra Noras barn til Nora etter at barna var blitt voksne. De omskrev den i Skamversjon. I det hele tatt så gjorde de veldig mye mer enn å lese den. De brukte ganske mye tid på det. Men jeg opplevde virkelig at de fikk et forhold til Ibsen. Da er det lov å lese klassikere tenker jeg. Når man gjør det til en helhetlig opplevelse på den måten.

Ja, det er vel egentlig konsensus om at det er sånn vi jobber med eldre verk nå. Det skal jo gjøres relevant, nettopp for å vise at tematikken ikke er utdatert. Det har vært ganske mange didaktiske diskusjoner om dette i norsklærermiljø de siste årene.

Mener ikke å skjelle ut norsklærere på generelt grunnlag, altså. På generelt grunnlag er jeg veldig glad i dem.

Og så tenker jeg at når noe tyter ut som et problem mange steder, så er utfordringen systemisk, og ikke på enkeltpersoner. Så vet ikke jeg om det handler om utdanning, rammer og planverk, eller kultur. Men NOE er det, tror jeg.

Jeg tenkte vel ikke primært på FP, men det er nok vi som får mest pes av alle i kollegiet. Alle foresatte kan jo norsk, for eksempel. (og alle har hatt minst en udugelig norsklærer). Jeg tar det ikke så veldig personlig, jeg er ikke oppfinner av kompetansemålene, jeg bare utfører dem etter beste evne.

Jeg synes jeg ser et stort gap generelt i miljøet, de som har tatt utdannelsen de siste 10-15 årene har nok et litt annet syn på det enn lærere som har undervist i flere tiår. Det gjelder egentlig de fleste fag, skolen har forandret syn på læring ganske dramatisk. (heldigvis!)

Men siden vi allerede har en nydelig avsporing, og jeg har dere nydelige representanter her, OG jeg er nysgjerrig: Hvordan ER rammene og vilkårene for å gi elevene leseglede, egentlig? Lyst til å synse litt?

Jeg har syntes at jeg har hatt fantastiske norsklærere, og jeg synes norsklærerne til mine egne barn gjør en kjempejobb. Bare så det er sagt.

Jeg har alltid vært glad i forfatterskapet til Hamsun (det er sånn man sier det uten å fremstå som politisk mørkebrun, ikke sant?). Jeg synes det høres strålende ut å se Stargate og Sult i sammenheng, for det er mye av samme problemstilling bare i forskjellige tidsepoker. Stargate er i tillegg både kort og lettlest.

Tjorven (ca 18 år) irriterte seg også vanvittig over denne mannen som gikk omkring og sultet i Kristiania. Nå er det en god stund siden jeg leste den sist gang, men jeg tror faktisk at Tjorven (47 år) også kunne irritert seg ganske godt over hvor irrasjonell han var. Sånn sett kommer jentene i Stargate mer heldig ut, for deres uheldige valg føles mer i kategorien "er veldig unge og har ikke erfaring nok til å tenke annerledes".

Polyanna skrev:

Men siden vi allerede har en nydelig avsporing, og jeg har dere nydelige representanter her, OG jeg er nysgjerrig: Hvordan ER rammene og vilkårene for å gi elevene leseglede, egentlig? Lyst til å synse litt?

Tja. Hvis det hadde vært likt for alle, så hadde kanskje problemet vært løst. Min sønn (15 år) skal for tiden lese Victoria av Hamsun.

Det hjalp IKKE at mor fortalte at det er den boken hun har kjøpt desidert flest av. (Idiotforklart allerede der. ) Selv ikke da jeg fortalte at det var fordi det var slik en nydelig kjærlighetshistorie som jeg, tidlig i 20-årene, mente at alle vennene mine burde lese, og at de derfor fikk den i presang.

Tjorven skrev:

Tja. Hvis det hadde vært likt for alle, så hadde kanskje problemet vært løst. Min sønn (15 år) skal for tiden lese Victoria av Hamsun.

Det hjalp IKKE at mor fortalte at det er den boken hun har kjøpt desidert flest av. (Idiotforklart allerede der. ) Selv ikke da jeg fortalte at det var fordi det var slik en nydelig kjærlighetshistorie som jeg, tidlig i 20-årene, mente at alle vennene mine burde lese, og at de derfor fikk den i presang.

Haha, min sønn måtte også lese den og sa "Romantisk? Seriøst, Johannes er en creepy stalker". Og at de virket å være mest forelsket i sin egen forelskelse, ikke den andre personen. At de ikke hører på hverandre, bare snakker og snakker.

Jeg satt med en litt annen avsporing i hodet her, og siden Polyanna allerede har sporet av selv, så tar jeg sjansen. Snakket nettopp med noen kolleger om akkurat dette: Hvilke bøker burde man få skoleelevene til å lese? Gitt at det for en god del av dem kommer til å være de eneste bøkene de leser i sitt liv, liksom? Hvor mange skal være klassikere som alle bør kjenne til, hvor mange skal være bøker som er valgt primært for å appellere til unge lesere i et håp om å gi leseglede; hvilke skal velges fordi de forteller om temaer elevene kjenner til, og hvilke for å gi dem andre perspektiver?

Dette burde være en egen tråd, innser jeg; jeg kan komme til å ha mange meninger om det en dag jeg ikke egentlig sitter på jobb.

Tallulah skrev:

Haha, min sønn måtte også lese den og sa "Romantisk? Seriøst, Johannes er en creepy stalker".

Han har jo skjønt det! Johannes er en skikkelig dust, er han.

(Få elevene til å sammenligne det som gjerne regnes som «romantiske historier» fra ulike genrer/epoker hadde jo vært gøy, for eksempel. Eller jeg ville i alle fall syntes det var gøy!)

Polyanna skrev:

Men siden vi allerede har en nydelig avsporing, og jeg har dere nydelige representanter her, OG jeg er nysgjerrig: Hvordan ER rammene og vilkårene for å gi elevene leseglede, egentlig? Lyst til å synse litt?

Aslak Sira Myhre skrev nettopp om dette, faktisk.

https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/Q75LWW/med-lyst-til-aa-lese

Skilpadda skrev:

Han har jo skjønt det! Johannes er en skikkelig dust, er han.

Ja,jeg syns det var skikkelig godt observert!

Skilpadda skrev:

(Få elevene til å sammenligne det som gjerne regnes som «romantiske historier» fra ulike genrer/epoker hadde jo vært gøy, for eksempel. Eller jeg ville i alle fall syntes det var gøy!)

Ja, ref en annen tråd på forumet om hva som er innafor og utafor i ulike generasjoner, og spesielt i romantiske og/eller seksuelle relasjoner.

Det er en interessant og vanskelig problemstilling.



Jeg ser poenget om at for mange så er det de bøkene de leser på skolen som blir de eneste bøkene de kommer til å lese. Men nettopp for denne gruppen er det jo veldig viktig at de bøkene de leser der faktisk fenger.


Jeg var en veldig lesende tenåring og leste egentlig ganske voksne bøker for alderen. Jeg mener likevel at Amalie Skram ble helt ødelagt for meg fordi vi måtte lese deler av Hellemyrsfolket i 10. klasse. Der hører den på ingen måte hjemme.


En av de absolutt store leseopplevelsene i mitt liv var da engelsklæreren på ungdomsskolen kom med en stor boks med underholdningslitteratur og la opp til noen timer der vi bare skulle sitte og lese akkurat det vi ville. Jeg leste James Bond og storkoste meg. Bare det at en sånn bok var lov på skolen var jo helt vilt på 80-tallet.



Jeg er jo bare synser i denne sammenhengen. Men jeg ønsker meg gode skolebibliotek og bibliotekarer som har tid til å se elevene og hjelpe dem med å finne bøker. Nettopp fordi de er så forskjellige. Og selv om det finnes bydelsbibliotek så kan veien dit være lang for mange.



På lillesøsters videregående inviterte bibliotekaren elevene til å komme med titlene på noen bøker de hadde likt og så valgte hun bøker videre for dem. Nen ganger traff det og noen ganger ikke, men jeg synes at hun var flink til å legge opp til at de skulle strekke seg litt, samtidig som hun prøvde å ta utgangspunkt i det kjente.

Jeg er stor tilhenger av gratisprinsippet og det var min ungdomskolenorsklærer også og vi måtte derfor lese det skolen hadde et helt klassesett av; Amalie Skrams første bind av Hellemyrsfolket. Jeg som slukte en bok om dagen og to på søndager strevde forferdelig med denne i åttende eller niende klasse og han stakkaren som likte best tegneserier har vel ikke lest ei bok etterpå tenker jeg.

Klassikere er vel og bra de altså, til sitt bruk, men ikke bruk dem til å drepe leselysten hos unge mennesker.

For øvrig synes Nenne ca. 17 at Sult var skikkelig teit og kjedelig og var så skuffet over at han som hadde skrevet Markens grøde ( ) kunne skrive noe så dumt!

For øvrig er jeg enig med flere i at Hedda Gabler nok veldig godt kan sammenliknes med Austen. Bare for å kople litt på igjen.

Må det være klassikere?

Hvis ikke ville jeg kanskje sett på nyere dannelsesromaner som er litt mer tilgjengelige og lettbeinte enn klassikerne.

Bli hvis du kan, reis hvis du må av Helga Flatland kanskje. Mer moderne problemstillinger for unge menn på søken.

Eller Mannen som elsket Yngve eller Kompani Orheim kan kanskje fungere?

Syns også at den der far-datter-kjønn-familie-problemstillingen i Hedda Gabler kan sammenlignes med for eksempel en av Linn Ullmann sine romaner. Eller helt wildcard med Pappa var nesten på Woodstock av Ane Barmen eller noe lignende.

Jeg tror mange (blant annet jeg) vil finne noe annet å drive med hvis det blir en kanon å undervise etter. Metodefrihet aktes høyt og de aller fleste har jo en formening om hva som funker og ikke, basert på de elevene en har. Jeg kommer ikke til å fortsette å være norskllærer hvis jeg må undervise i Victoria hvert år. (creepy stalker var treffende!).

Jeg tror jo første steg på veien for å motivere elevene er å være motivert selv, rett og slett. Det er jo dessuten sånn at verkene blir nevnt og kommentert uten at vi leser hele.

Vi kan godt ta en avsporing om bibliotekene også.

Jeg ELSKET biblioteket som barn og ungdom. Jeg leste magasinene (Illustrert Vitenskap og annen lødig litteratur ), gikk med fingrene over hyllene, tok med en stabel bort i en krok og bladde gjennom mange før jeg tok hjem så mange jeg fikk lov til. (i mitt hode: 9 bøker. På hvert utlån. I årevis. Fordi mamma, i frustrasjon over at jeg kom hjem med en stabel og var druknet i bøkene den neste uka, overhodet ikke tilsnakkendes, brøt ut en gang: "Du kommer altså ikke hjem med TI BØKER flere ganger!" Så da var grensen i, da. ). Og jeg syns at så mange av de nye bibliotekene er kjempefine, med nydelige lesekroker og det er PC-er og spill og lek og hva har du. Men det er så få BØKER! Man kan bestille alt man vil, men den følelsen av at alt ER der, man kan dra dem frem, titte, sette tilbake. Den er der ikke mer. Det er nesten det jeg liker best med nye Deichmanske i Bjørvika. Masse BØKER!

I tillegg hadde vi verdens mest vidunderlige bibliotekar, som SÅ meg guidet meg til fantastiske leseopplevelser.

Mine elever leser forøvrig i selvvalgt bok hver eneste dag. Noen leser om Sophie Elise eller Zlatan, noen leser klassikere. De er forskjellige, heldigvis. Vi har et fantastisk skolebibliotek med en bibliotekar som burde forgylles. Det hjelper jo på.