Case 2: Ikke at vi skal ha hund, men hvis...

Jeg er egentlig veldig fornøyd med Cobberdog (som ikke er en godkjent rase, og som mange er veldig negative til), selv om man innimellom kan tro noe annet når man leser sutringen min. Nå skal det sies at jeg i utgangspunktet måttet overtales til å skaffe hund, og glatt er åpen om alt som er negativt med hundehold, fordi jeg syns hundeeiere innimellom rosemaler litt vel mye. I følge folk rundt oss, som kjenner hund, er han et veldig fint eksemplar.

Han vi har er kortklipt, med myk pels, og det er derfor lite pelsstell (han klippes annenhver måned). Han røyter overhodet ikke, har godt gemytt, og er fin å ha rundt andre hunder og mennesker. Han er familiekjær, kosete (han ligger helst oppå maskinen min, hvis jeg sitter i sofaen og jobber, og sniker seg opp i senga, hvor han egentlig ikke skal være.) I den grad han "stikker" så er det så langt at han ikke ser oss, og han kommer tilbake med en gang. Han kan være litt ertete og krever en del tur og hjernetrim, men det er også fordi han er blitt vant til det fra han var liten. De fleste Cobberdogene vi kjenner er mye mer bedagelige enn vårt eksemplar.

Vi brukte langt tid på å bestemme oss for hund, og hadde egentlig bestemt oss for Toller, etter mye om og men. Utfordringen var at det ikke ble noe av det ene kullet vi skulle ha valper fra, og veldig mye tull med det andre. Etter å ha passet en Cobberdog tok vi turen til Drøbak hundehotell, og ble overbevist. Jeg ville helst ha Italiensk vannhund (Lagotto) og tenker at jeg egentlig vant litt i lotto når vi endte opp med Cobberdog.

IzziCreo skrev:

Hm... Ja, og ikke den enkleste å putte i dusjen kanskje Mannen synes forøvrig at den er for stor...

Joda, mine ble trent til det fra de var små og sto pent i dusjen. Jeg liker virkelig ikke lukten av hund og syns de skal tåle grundig vask.

Wheaten er fine, litt større enn min.
Vil du ikke ha en som Luis da, eller cobberdogen som er nevnt over her da?

Hvordan er eurasier i gemyttet? De ser utrolig fine ut, og har passe størrelse, men den eneste jeg kjenner er nervøs og kan ikke være hjemme alene.

Timar skrev:

Hvordan er eurasier i gemyttet? De ser utrolig fine ut, og har passe størrelse, men den eneste jeg kjenner er nervøs og kan ikke være hjemme alene.

Nå kjenner jeg ikke mange eurasiere, men "vår" er rolig, kan fint være hjemme alene, har et veldig avslappet forhold til folk og andre hunder, og er tilstede uten å være pågående. Hun har et helt ideelt gemytt. Problemet for min del er at hun er sterk, og ikke så flink til å gå fint i bånd. Det har vel mest med oppdragelse å gjøre, og det at eierne er større og sterkere enn meg. 😮

Du ønsker deg en kromfohrländer!

http://www.kennelemilero.com/

IzziCreo skrev:

Den ser jo ikke så schvær ut egentlig:

Men vet du hvor mye de stinker, eller? Og sikler?!

Java skrev:

Jepp, tenkte akkurat det samme. Kortklippet puddel fyller hele kravspekken din.

Jupp. Og drit i å gå på en doodle/cobberdog. Du vet faktisk ikke hva du får av pels på dem.

safran skrev:

Og drit i å gå på en cobberdog. Du vet faktisk ikke hva du får av pels på dem.

Sånn helt seriøst, hva VET du om Cobberdogpelsen? Har du hatt mye omgang med flere Cobberdogs, eller lirer du bare av deg den dritten som spres av folk som ikke selv har erfaring med disse.

Jeg syns ofte det går mange rykter om forskjellige typer hunder. F.eks har jeg ofte hørt at pudler er veldig nervøse og litt vanskelige i gemyttet. Men de to Kongepudlene jeg kjenner er utrolig fine, trygge og stabile.

Jeg tenker derfor at hvis man skal mene noe om en hundetype, så bør man ha erfaring. Gjerne med flere individer.

Jeg syns cobberdogs er fine, men de jeg kjenner til tar med seg skogen og gjørma hjem, og floker en god del, så det blir mye kortklipping om man skal unngå det. Og så er de jeg kjenner veldig strie, så det krever virkelig jobbing med oppdragelsen (det bør man selvsagt alltid være villig til å legge inn, da.).

Den eurasieren jeg kjenner er en veldig fin og vennlig hund. Den har litt angst for høye lyder, så litt tander er den kanskje? Men det kan sikkert skje med en uheldig opplevelse for de fleste. Den er ekstremt glad i menneskene sine og særlig pappaen.

Vi er forverter for en labrador. Hun vi har er ei bittelita ei, og jeg tror faktisk ikke hun kommer til å bli en stor hund, men selv da så er det MYE hund. Særlig når hun får en raptus. Labradorer er greie med at de gjør hva det skal være for en godbit, så man kan trene dem ganske greit. Men det er mye jobb uansett! Hun er en muskelbunt, så man MÅ lære dem å gå pent og komme på innkalling. Hun røyter plutselig noe helt besatt. En middels stor labrador er en SVÆR hund, syns jeg. Jeg holdt en av de andre hundene på kurset vårt forrige uke, og skvatt skikkelig av å plutselig ha et hundehode helt oppe ved hofta.

Jeg tenkte lenge på Welsh springer spaniel, og de er stødige og har "avknapp", men de ER jakthunder, og søker frem og tilbake og frem og tilbake på tur, så det er liksom ikke bare-bare å løpe med dem. Jeg har noen ganger sett noen jeg kjenner med en sånn bli SLEPT av gårde på tur, og tenkt om igjen.

Jeg syns Lagottoen virker veldig fin, men har ikke møtt noen live.

Og så traff jeg en absolutt nydelig kooikerhund for en stund siden og falt pladask, men den finnes det veldig få oppdrettere på, tror jeg. Og det er garantert litt styr med den pelsen...

Generelt så virker det som om folk rett og slett tilgir sin egen hund den pelsen den har.

- Veldig lite pelsstell, man må bare holde den HELT kortklipt og vaske den etter hver tur, så går det kjempefint!
- Veldig lite pelsstell, den må spyles litt og så røyter den to ganger i året, ca 6 måneder hver gang, men ellers er det ingenting! (Der har du meg. )
- Veldig lite pelsstell, man må bare børste den daglig, så holder den seg så fin!

Langhåret Cobberdog (og puddel og vannhund) tar med hele skogen hjem, ja. Det har du rett i, Polyanna. Det er grunnen til at jeg foretrekker kortklipte, ikke-røytende hunder. Da holder det å tørke over møkkete poter, hvis man ikke vil ha møkk over alt (og det gjelder de aller fleste hunder, er min erfaring - potetørk er en nødvendighet, hvis man ikke ønsker å vaske huset flere ganger i uka). Og spyle dem rene, når de har rullet i nærmeste sølepytt.

Jeg oppfatter egentlig ikke Cobberne som så veldig strie, men de trenger mental stimuli og sosial omgang med andre, både hunder og mennesker, for å ha det bra. Og han sitter ikke klistret til meg, med et tilbedende blikk, når vi jobber med dressur. Jeg må jobbe litt for å overbevise ham om at det er en god idé å bli med på dressuren. Når han først har skjønt poenget, går det stort sett strålende. Så vidt jeg har skjønt så er det en egenskapen Cobberne deler med puddel og vannhund. Det er krevende å lære dem opp som servicehunder, men når de først har lært seg det, så sitter det - og de fungerer godt i rollen, hvis de står på prøven.

Han vi har er en skikkelig ramp, hvis han kjeder seg. Har han fått nok tur og hjernetrim, så er han derimot veldig grei. Og det er nok ikke unikt for ham. Han bare finner noe å underholde seg selv med, hvis han ikke får det fra oss.

Jeg syns han var helt pyton som valp, fordi han krevde ekstremt mye av oss. Nå som han er ti måneder, så syns jeg han er utrolig fin familiehund. Han er veldig grei med barna, og med besøkende, morsom å være på tur med og jobbe med. (Men ikke alltid så morsom å ha med på besøk, fordi han er alt for sosial).

Hun labradoren vi har er også så sosial at det er dels komisk, dels slitsomt. Hvis hun stryker til førerhund, så er det på det. Hun ELSKER ELSKER ELSKER mennesker. Og dyr!

Polyanna skrev:

Hun labradoren vi har er også så sosial at det er dels komisk, dels slitsomt. Hvis hun stryker til førerhund, så er det på det. Hun ELSKER ELSKER ELSKER mennesker. Og dyr!

Ja, herregud, Salto blir helt døv hvis han ser en annen hund eller et menneske som viser bare bittelitt tegn til at de er interessert i å hilse. Og han spotter dem på mils avstand.

Vi gjorde en øvelse på forrige kurs (det var da jeg holdt den DIGRE labradoren): Treneren holdt vår lille menneskeelsker, og så kom denne da fremmede damen bort og ville gjerne hilse på: ÅÅ, så fin valp, du og du! Og så fikk treneren til, med korrigeringer, stemmeleie og ekstreme mengder godis, til å få henne fokusert på seg og ikke den andre damen. Godt gjort! Vi må øve mer på det.

Kanskje en sånn Appenzeller eller hva de nå heter kunne vært noe? Berner Sennen, men litt mindre? De er sånne gårdsplasshunder, og stikker ikke.

Og så er selvfølgelig boxere ultimate, men da må man ha en stødig hånd, hvis ikke blir det kaos.

(Jeg er for øvrig enig i at pudler veldig lett tipper over i anspent og nervøs, de er jo dritsmarte og har mye energi, og hvis ikke den får utløp for det, så får man en stressa hund. Det får man uansett hvilken type hund man har, selvfølgelig, men jo mer ubrukt potensiale, jo mer stress.)

Hva med dansk-svensk gårdshund, blir den for krevende?

https://kjopehund.no/raser/dansk-svensk-gardshund-article8116-815.html

Polyanna skrev:

Hva med dansk-svensk gårdshund, blir den for krevende?

https://kjopehund.no/raser/dansk-svensk-gardshund-article8116-815.html

Vi har en sånn i familien, han er veldig grei og snill og bjeffer ikke. Røter gjør han, men pelsen er myk og god, og mye hår i heimen kan sikkert forebygges ved å gre over pelsen av og til.

Gaia skrev:

Sånn helt seriøst, hva VET du om Cobberdogpelsen? Har du hatt mye omgang med flere Cobberdogs, eller lirer du bare av deg den dritten som spres av folk som ikke selv har erfaring med disse.

Jeg syns ofte det går mange rykter om forskjellige typer hunder. F.eks har jeg ofte hørt at pudler er veldig nervøse og litt vanskelige i gemyttet. Men de to Kongepudlene jeg kjenner er utrolig fine, trygge og stabile.

Jeg tenker derfor at hvis man skal mene noe om en hundetype, så bør man ha erfaring. Gjerne med flere individer.

Men sånn helt seriøst, så er jo ulik pelskvalitet en av utfordringene med cobbere/doodler. Samme kullet kan jo ha ulik pelskvalitet. Det er jo en kjensgjerning og handler vel ikke om å spre dritt?

Maverick skrev:

Kanskje en sånn Appenzeller eller hva de nå heter kunne vært noe? Berner Sennen, men litt mindre? De er sånne gårdsplasshunder, og stikker ikke.

Og så er selvfølgelig boxere ultimate, men da må man ha en stødig hånd, hvis ikke blir det kaos.

(Jeg er for øvrig enig i at pudler veldig lett tipper over i anspent og nervøs, de er jo dritsmarte og har mye energi, og hvis ikke den får utløp for det, så får man en stressa hund. Det får man uansett hvilken type hund man har, selvfølgelig, men jo mer ubrukt potensiale, jo mer stress.)

Jeg har en venninne som driver oppdrett av flere ulike sennen-hunder. De finnes i mindre utgaver enn Berner'n. Men de fleste sennenhundene har vel en del gjeterinstinkter bevart, vil jeg tro?

jeg kjenner også flere pudler, og de er jo kvikke og smarte og trenger å bruke hodet sitt til noe. Men det er jo dritgøy å lære dem sirkustriks - både for hund og eier. De pudlene jeg kjenner, skjønner poenget veldig fort og kan mye gøye underholdningstriks.

Pøblis skrev:

Jeg har en venninne som driver oppdrett av flere ulike sennen-hunder. De finnes i mindre utgaver enn Berner'n. Men de fleste sennenhundene har vel en del gjeterinstinkter bevart, vil jeg tro?

jeg kjenner også flere pudler, og de er jo kvikke og smarte og trenger å bruke hodet sitt til noe. Men det er jo dritgøy å lære dem sirkustriks - både for hund og eier. De pudlene jeg kjenner, skjønner poenget veldig fort og kan mye gøye underholdningstriks.

Jeg prøver å huske hva rasen heter, det er ikke Berner Sennen, men ligner. Og er definitivt gårdshund-hund. Jeg har anbefalt den her på forumet tidligere, men det var da jeg var ung og hadde god hukommelse.