Han vi har er kortklipt, med myk pels, og det er derfor lite pelsstell (han klippes annenhver måned). Han røyter overhodet ikke, har godt gemytt, og er fin å ha rundt andre hunder og mennesker. Han er familiekjær, kosete (han ligger helst oppå maskinen min, hvis jeg sitter i sofaen og jobber, og sniker seg opp i senga, hvor han egentlig ikke skal være.) I den grad han "stikker" så er det så langt at han ikke ser oss, og han kommer tilbake med en gang. Han kan være litt ertete og krever en del tur og hjernetrim, men det er også fordi han er blitt vant til det fra han var liten. De fleste Cobberdogene vi kjenner er mye mer bedagelige enn vårt eksemplar.
Vi brukte langt tid på å bestemme oss for hund, og hadde egentlig bestemt oss for Toller, etter mye om og men. Utfordringen var at det ikke ble noe av det ene kullet vi skulle ha valper fra, og veldig mye tull med det andre. Etter å ha passet en Cobberdog tok vi turen til Drøbak hundehotell, og ble overbevist. Jeg ville helst ha Italiensk vannhund (Lagotto) og tenker at jeg egentlig vant litt i lotto når vi endte opp med Cobberdog.