Etisk dilemma, øl, penger eller ingenting

Tidlig morgen på nærbutikken, du kommer susende ut etter å ha handlet til jobben og bukserer varene i sykkelveskene.
En sliten og skjelvende dame kommer bort og ber om 30 kr. til ei øl, hun sier hun er helt på felgen og trenger ei øl for å makte dagen som kommer.
Hva gjør du?

Jeg kommer med min fasit om en stund.

Dilemmaet her er for meg at hun ber meg spesifikt om penger til øl eller aller hlst at jeg kan gå inn å kjøpe den til henne.


Utdyp gjerne i tråden.

Jeg hadde ikke hatt kontanter og neppe tid til å gå inn i butikken på nytt. Derfor hadde jeg trolig sagt pent beklager og gått min vei.

Hadde jeg mot formodning hatt cash, kunne hun godt fått noen tiere til øl.

Jeg hadde gitt penger. Neppe kjøpt øl tror jeg, men det er mer av logistikkhensyn enn noe annet.

Teofelia skrev:

Jeg hadde ikke hatt kontanter og neppe tid til å gå inn i butikken på nytt. Derfor hadde jeg trolig sagt pent beklager og gått min vei.

Hadde jeg mot formodning hatt cash, kunne hun godt fått noen tiere til øl.

Dette.

Jeg syns hun skal ha kred for å være ærlig.

Har aldri kontanter, og gir heller ikke penger til rusmidler.

Jeg gir aldri penger til folk som spør sånn. Men om de står i kassa og mangler en tier eller to bidrar jeg gjerne, uavhengig av hva de kjøper og hvem det er.

Hadde ikke gitt penger eller kjøpt øl.

Jeg setter pris på ærlighet og ville kanskje gitt hvis jeg hadde hatt kontanter.

Hadde gitt hvis jeg hadde kontanter.

Her lokalt hadde jeg nok ikke det fordi sjansen er veldig stor for at jeg kjenner vedkommende gjennom jobb. Tviler på at jeg hadde gjort det uansett egentlig.

En øl er undervurdt ville sikkert gitt henne en femtilapp så hun kunne fått 2 billigøl, kontanter har jeg antagelig og.

Hadde gitt penger til øl. Setter pris på ærlighet om hva pengene er til.

Jeg hadde sikkert både gitt og handlet en øl til henne om det lot seg gjøre med tanke på tid og logistikk, hadde strukket meg et stykke og.

Nå gir jeg vansligvis ikke penger til de som tigger, men her hadde jeg faktisk vurdet det, om jeg hadde tid... Kontanter har jeg aldri, men skulle jeg nå uansett inn på butikken, så er det godt mulig jeg hadde slengt en øl eller to i handlevogna, fordi personen var så dønn ærlig!

Lett å tenke at man da bidrar til at personen ruser seg mer, men her tenker jeg også t denne personen allerede er såpass på kjøret at en øl faktisk har gjort dagen bedre... Tullete nok, på en måte.

Jeg prøver å være raus der jeg kan. Kontanter har jeg som sagt aldri, så mange blir jo utelatt av den grunn. På vår lokale butikk så sitter det daglig en kjempekoselig kar. Han tigger ikke, men selger et magasin. Jeg har ikke kjøpt av han, pga mangelen på kontanter, men stopper gjerne for å slå av en prat, og har et utall ganger satt igjen poser med tomflasker til han. Han blir så superglad for begge deler!!

Og så har jeg flere ganger opplevd at rusede har kommet løpende bort til meg i byen om jeg på gata har tent en røyk. Da kommer de og spør så pent om jeg har en å avse. De får, alltid!

Jeg ønsker ikke å finansiere andre menneskers rusmisbruk. Dessuten har jeg blitt immun mot det å snakke sant, da det for noen år siden var skrekkelig inn her i Oslo å være ærlig. "Få penger til et skudd, a'" eller hva det nå var de sa var noe jeg falt for både én og to ganger. Men ikke ti.

Lett. Hadde gitt penger.

Usikker. Prinsippene sier å ikke støtte kjøp av rusmidler, men det hender hjertet protesterer. Jeg tror nok det er mer sannsynlig at jeg ville gitt penger på nærbutikken tidlig om morgenen ( har okke opplevd det selv) enn i byen på ettermiddag/kveld.

Tror ikke jeg hadde gitt penger til øl. Hadde vel neppe hatt noe særlig kontanter heller.

Jeg har aldri kontanter på meg. Men OM jeg hadde hatt penger tror jeg at jeg ville ha gitt det.
I praksis ville jeg sikkert ha beklaget, og dratt videre. Jeg tror ikke jeg hadde gått inn med innkjøpte varer på nytt for å kjøpe en øl ,

Gir ikke penger til rusmidler.