Etisk dilemma, øl, penger eller ingenting

Jeg hadde neppe hatt penger.

Gir egentlig aldri penger, men gjorde ett unntak for over 20 år siden da jeg møtte en som faktisk spurte etter penger til øl (i stedet for penger til bussen eller hva det var som var vanlig å spørre etter på den tiden). Så ja.

Hadde nok gitt en 200-lapp. Gir generelt mye penger til tiggere.

Røverdatter skrev:

Hadde ikke gitt penger eller kjøpt øl.

Ikke jeg heller.

Det er godt med øl, men ingen trenger øl på den måten. Jeg hadde nok ikke gitt. Det er sjelden jeg går med kontanter.

Stressern skrev:

Det er godt med øl, men ingen trenger øl på den måten. Jeg hadde nok ikke gitt. Det er sjelden jeg går med kontanter.

Dessverre er det nok mange der ute som trenger denne ølen. Og kanskje er den denne ene ølen som hjelper de gjennom dagen, uten at de tyr til sterkere stoffer...

Synes det å si at ingen trenger denne ølen er naivt. I avhengelighetens navn så er det kanskje akkurat bare en l man trenger.

Jeg har aldri cash, og dras uansett som alltid mellom empati (hun har det mye verre enn meg) og rasjonalitet (én øl løser ikke problemet). Jeg er 1 % T og lander på det rasjonelle,

Kun lest hi. Jeg hadde sagt nei. Litt kompass jeg har inne i hodet. Gir til noen organisasjoner men sjelden på gaten.

Stressern skrev:

Det er godt med øl, men ingen trenger øl på den måten. Jeg hadde nok ikke gitt. Det er sjelden jeg går med kontanter.

Når man er avhengig av noe handler det jo ikke om at det er godt, så det blir et tåpelig utsagn. Det er helt andre mekanismer bak.

Her er min fasit.
Jeg gir ofte penger til lokale tiggere, og kjøper gjerne flere gateblader av samme utgivelse. Jeg gir ikke til reisende folk ettersom jeg aldri blir klok på om dette er organisert og det er bakmenn som tar pengene.
Jeg er aldri tidligere blitt spurt om penger til noe konkret, og ble litt satt ut av hennes direkte spørsmål, men ettter en kjapp indre diskusjon med meg selv kom jeg til at jeg vill gitt henne penger om hun ikke sa hva det skulle gå til, og kjøpt gatemagasin om hun solgte, og at jeg da ganske trolig finansierer et rusmisbruk uansett.
Jeg gikk inn på butikken igjen mens hun passet på varene og elsykkelen min og tok ut 200 kroner til henne. Fikk verdens varmeste klem og takk og ønsker om en nydelig dag fra henne da vi skiltes.

Vel så viktig som pengene er tiden du brukte, tror jeg. For et menneske å føle seg sett og verdt å bruke tid på.

Jeg gir ikke penger, syntes tidligere det var et etisk dilemma, men nå har jeg aldri kontanter, så det er upraktisk i tillegg. Ser flere og flere får vipps, men ... tja, jeg er ikke der at jeg opplever vipps som en integrert del av min hverdag.

Candy Darling skrev:

Jeg har aldri cash, og dras uansett som alltid mellom empati (hun har det mye verre enn meg) og rasjonalitet (én øl løser ikke problemet). Jeg er 1 % T og lander på det rasjonelle,

Her er jeg.
Ikke har jeg råd til å gi bort penger til alle som ber om det heller.

Hadde jeg hatt cash, hadde jeg helt sikkert gitt henne både det hun ga om og mer til, kanskje en hundrings eller to.

Jeg har som regel ikke cash, men ser ikke noe problem med å gi penger til øl. At jeg nekter å gi henne penger til øl løser heller ikke problemet, om man skal rasjonalisere det. Hver gang man gir penger til tiggere med rusproblemer finansierer man ny rus, enten direkte eller indirekte. Man kan selvsagt si at en øl ikke løser problemet, eller at det å gi penger til rumenske tiggere så de kan få seg et måltid ikke løser problemet, men så lenge ingen jobber for å løse problemet, så kan jeg like gjerne gi litt for en kortsiktig "løsning"(når det er sagt; jeg gir så godt som aldri penger til rusa tiggere, de få gangene jeg har cash og gir til tiggere er det som regel rumenske mødre). Men jeg hadde aldri kjøpt rusmidler til en fremmed person som ba om det.

Jeg hadde aldri gitt øl.

Dere som ville gitt øl til en alkoholiker dere ikke kjenner, ville dere ha gitt øl til mora/tanta/søstra deres om dere visste hun var alkoholiker/rusmisbruker?

Cuyahoga skrev:

Jeg hadde aldri gitt øl.

Dere som ville gitt øl til en alkoholiker dere ikke kjenner, ville dere ha gitt øl til mora/tanta/søstra deres om dere visste hun var alkoholiker/rusmisbruker?

Ja, har gitt til et par familiemedlemmer som er/var alkoholikere, til jul/bursdag. De drikker uansett. Og vet at selv om vi gir dem ei flaske vin, så betyr det ikke at vi liker drikkingen deres.

Cuyahoga skrev:

Dere som ville gitt øl til en alkoholiker dere ikke kjenner, ville dere ha gitt øl til mora/tanta/søstra deres om dere visste hun var alkoholiker/rusmisbruker?

Jeg hadde i det minste gitt dem penger, selv om jeg visste at pengene gikk til øl.

Cuyahoga skrev:

Jeg hadde aldri gitt øl.

Dere som ville gitt øl til en alkoholiker dere ikke kjenner, ville dere ha gitt øl til mora/tanta/søstra deres om dere visste hun var alkoholiker/rusmisbruker?

Om jeg ga en øl eller ikke ville ikke endret det at han eller hun er alkoholiker, men det å gi en kunne gitt vedkommende en grei dag. Og det ville jeg tenkt om det var noen jeg kjente også.

Hvis jeg hadde hatt kontanter; penger. Hvis ikke, beklaget og gått videre. Jeg hadde neppe tatt meg tid til å gå inn igjen i butikken.