Imperativ revisited (gaflet fra ammetråd)

Tinetoff skrev:

Er det greit for deg å nattamme, så fullamm gjerne den siste måneden også

Aksepterer du ikke imperativen min, Elinblu?

Tinetoff skrev:

Aksepterer du ikke imperativen min, Elinblu?

Jo da, komm ikke her og tro noe annet!

Språkrådet skrev:

Når stammen ender på mm, sløyfer vi den siste m-en i skrift.

Men am! og fullam! ser veldig merkelig ut, er du ikke enig?

Kanskje vi kan bruke Lærer Flukts ekstra-e her?

Men det VIL jeg ikke!

Tinetoff skrev:

Men am! og fullam! ser veldig merkelig ut, er du ikke enig?

Jo, særlig det siste, som minner mest om et engelsk fotballag. Likevel mener jeg at regelen om at det ikke kan stå to m-er i slutten av et ord, ikke kan fravikes her. Det heter jo for eksempel "kom hit" - ikke glem det! 😛

Jeg tenkte også på Scarletts lærer tidligere i dag. "Ikke amme så lenge, da, småpiker!"

Ah, det er tråder som dette som gjør FP virkelig _verd_ å lese.

Jeg tror kanskje det er første gang jeg ser en stavefeil fra O'Toffens hånd.

Jeg har, som jeg gjerne gjør når jeg lurer på noe, spurt google. Jeg vet naturligvis at google ikke er noen autoritet på noe som helst, men korpusen er omfattende og entydig. Alle søkene jeg greier å konstruere sier akkurat det samme: Ingen – eller så få at det sannsynligvis skyldes tastefeil – skriver am i imperativ. Leger, sykepleiere, ammehjelpen og alle jeg finner som ser ut til å kunne skrive noenlunde brukbar norsk skriver amm.

Hvem er det egentlig som bestemmer dette? Språkrådet og Bokmålsordboka må da ta feil for denne imperativsformen, eller er normen riktig selv om ingen følger den?

Ben "ikke akkurat et språksjeni" Murphy

Normen er normen selv om ingen følger den. Men normen skal og må justeres etter bruk for at den skal fungere, og det blir den jo normalt også. (Det er jo noe av det Språkrådets uvenner pleier å klage mest over, faktisk. )

… men det er jo et åpenbart dilemma her:

a) (Nesten) alle skriver "amm!"
b) En 100 % gjennomført regel om at -mm skal forkortes til -m i slutten av ord (lam, kam, slem, kom, skam …).

Er det riktig å tillate ett (eller noen veldig få*) unntak til denne regelen bare fordi "alle" skriver det sånn? Det ser ut til at Språkrådet & co har landet på at svaret er nei. Rettskrivningen er en konvensjon og en forenkling uansett, og da har det jo noe for seg å ha klare og gjennomsiktige regler når det går.

* Verbet å dimme comes to mind. Førsteinnskytelsen min er i hvert fall å skrive imperativformen "dimm!"

For en deilig tråd.

Google er forresten et funn for lingvister, det har blitt utrolig enkelt å grovsjekke hypoteser man har om faktisk språkbruk, i en fei. Før måtte man jo lese hauger av tekst og plukke ut alt for hånd uten noen garantier for at hypotesen man hadde, hadde noe for seg. (Googling holder selvsagt ikke vitenskapelig, da bruker man kvalitetssikrede og vektede elektroniske korpus i stedet. Når de finnes. )

Ler du av den fine tråden vår, Blondie?

Tinetoff skrev:

* Verbet å dimme comes to mind. Førsteinnskytelsen min er i hvert fall å skrive imperativformen "dimm!"

Kanskje fordi "dim!" høres ut som en engelsk fornærmelse? (Jeg assosierte straks til den gamle Nohari-tråden vår: "Simple! Glum! Violent!")

Dere er gærne.

Meg betaler de til og med for å være det.