Uavbrutt søvn

Jeg leser stadig tråder om folk som mener at uavbrutt søvn er en nødvendighet for å kunne leve anstendig. Jeg har barn som sover godt om natta (i hvert fall de 2,5 siste årene). Det hender de kommer inn til oss, men da slukner de umiddelbart og er ikke til bry.

Jeg, derimot, sover slett ikke en hel natt. Det skjer en meget sjelden gang i blant (kanskje en gang i måneden eller noe sånt). Jeg sovner greit om kvelden, men en gang eller to i løpet av natta våkner jeg. Noen ganger blir jeg liggende å tenke bare i 5 minutter, mens det ofte tar en halvtime før jeg sovner igjen. Noen ganger flere timer. Tankene som dukker opp om natta er ikke av det gode slaget, og jeg lager kjempeproblemer av bittesmå ting.

Jeg kjenner på kroppen at jeg ikke får nok søvn, men jeg skjønner ikke helt hva jeg kan gjøre med saken. Jeg har lært meg en del teknikker for å få de vonde tankene vekk, men det er ikke alltid at det hjelper.

Jeg har snakket med legen om dette, men det eneste jeg har fått er innsovningstabletter. Siden innsovningen ikke er problemet, så løser de ingenting. De få gangene jeg har tatt tabletter (i perioder hvor livet har vært spesielt kaotisk .... senest for 2 år siden), så våkner jeg likefullt i 4-tiden og blir liggende å tenke.

Er jeg den eneste som har det sånn?
Er det noe jeg burde gjøre med saken?
Er det noen som har hatt det sånn og fått hjelp som har fungert?

Jeg har hatt det sånn, og det som hjalp var å snakke om og tenke over ting. Jeg sover bedre når situasjonen er roligere rundt meg. Ikke greit å ha det slik, stressmestring er kanskje det du trenger?

Jeg har det, i stor grad, som deg. Jeg har så store barn at de sjelden vekker meg, men selv klarer jeg helt utmerket å våkne likevel, og det er veldig vanskelig å sovne igjen.

Jeg har fått sovetabletter, men de hjelper i liten grad, det er jo ikke innsovningen jeg har problemer med, og jeg har heller ikke lyst til å bli avhengig av noe, så jeg er litt restriktiv med dem.

Jeg har ikke noe fasitsvar. Selv ser jeg at det er verre i stressperioder, men det er ikke bare da jeg har problemet, så jeg tror at det er noe jeg simpelthen må leve med. I lengden er det ganske anstrengende ettersom jeg veldig sjelden er uthvilt.

Snakke med noen så du får hjelp til å sortere tanker på dagtid i stedet?

Jeg synes egentlig livet er ganske godt for tiden. Det er derfor jeg overraskes så fælt over at det skal være sånn nå.

Jeg har det helt grusomt når jeg er stressa på ordentlig, men da kan jeg i hvert fall forstå hvorfor. For tiden har jeg en snill mann, omgjengelige unger, en ålreit jobb, brukbar kontroll på spising og får trent det jeg ønsker. Da er det jo ingen grunnt til å stresse, vel?

Nå våkner jeg ikke på natta med mindre jeg blir vekket, men kan ha samme tendens ved innsovning. Jeg løser det ved å spille spill på mobilen (TP, Tetris e.l) som er monotone, ikke krever så mye hjerneaktivitet, men som allikevel ikke lar hjernen gjøre annet enn å konsentrere seg om akkurat det spillet.

Jeg har har og har hatt det sånn i perioder. Jeg har trent intensivt på å ikke bry meg om at jeg ikke sover. Deretter på teknikker til å slappe av der jeg ligger, få kroppen tung og sovne igjen. Men det viktigste, og aller vanskeligste, er å ikke ta med seg en eneste ting som man kan finne på å tenke på om natta inn i senga. Jeg kan rett og slett ikke ha med meg bekymringer, da blir de gjerne liggende og spinne i hodet.

Sol skrev:

Men det viktigste, og aller vanskeligste, er å ikke ta med seg en eneste ting som man kan finne på å tenke på om natta inn i senga. Jeg kan rett og slett ikke ha med meg bekymringer, da blir de gjerne liggende og spinne i hodet.

Det aller første tiltaket mitt var å slutte å lese e-postene mine rett før jeg gikk til sengs. Det var en sikker oppskrift på for lite søvn. Nå leser jeg dem før kl 20 slik at jeg kan rekke å gjøre noe med det hvis det trengs. Det er sjelden det brenner så mye på jobb at jeg må gjøre noe mellom kl 20 og 8.

Jeg har også lært en del pusteteknikker og å gjøre kroppen tung. Men nå har det slutta å fungere. Jeg klarer ikke å konsentrere meg lenge nok.

.... manglende konsenstrasjonsevne kan ha en sammenheng med at jeg har hatt støyproblemer på jobben de siste månedene. Det ser heldigvis ut til å være over nå.

Jeg har det sånn i perioder, og for meg er det veldig syklusavhengig, i perioden mellom eggløsning og mens sover jeg dårligere og dårligere. Jeg sovner kjapt, men etter tre-fire timer så våkner jeg og så er det av og på-søvn resten av natten, og det skal ingenting til at jeg våkner.

Det er slitsomt å ikkje få nok søvn i lengden, men det er veldig forskjellig hvor mye søvn en faktisk trenger sammenhengende for å fungere. Akkurat nå har eg en 2mnd gammel baby i hus som ammes dag og natt og sov heller ikkje sammenhengende så mange timer om gangen mens eg var gravid. Likevel funker kroppen min ganske bra altså.

Det å ligge i en seng med øynene igjen og slappe av litt kan være nesten like nyttig for kroppens del som å sove, så kanskje det kan hjelpe å tenke at du ligger å slapper av og at det er nyttig i seg sjøl, istedet for å bli stressa av å ikkje få sove og dermed ikkje få sove fordi det med søvn stresser deg...ja da har du en slitsom rundgang her.

Du har fått sjekket ut at det ikke er noe fysiske ting som gjør at du våkner i løpet av natten ? Jeg tenker på øre-nese-hals pustestopp problematikk, eller vondter i kroppen som gjør at du våkner når du snur deg ? Eller at du våkner fordi du må på do feks. da kan man forskyve drikkemengden til tidligere på dagen for å unngå mye drikke på kvelden feks.

Det jeg først og fremst sitter igjen med er at du stresser til tross for at du sier at du ikke stresser. Må det feks leses mail etter arbeidstid i det hele tatt ? Og at du kanskje kunne hatt glede av samtaler på de tingene du tenker på om natten. Det er et tegn på stress og despresjon at man ikke får sove om natten. Trening før sengetid har du sannsynligvis allerede prøvd for å få tømt hodet for alle tanker?

Ikke kjekt å ha det sånn. Håper noen har skikkelige gode råd til deg.

Har erfaring med at en kan skrive ned negative tanker, så kan en skrive i en kolonne til høyre for de hvor mye i % at de er realistiske, da blir de enklere å "legge vekk" synes jeg.

Så finnes det jo feks Vallergan eller Circadin/melatonin.

meisje skrev:

Trening før sengetid har du sannsynligvis allerede prøvd for å få tømt hodet for alle tanker?

Trening like før sengetid har jeg hørt er negativt ift søvn. Minst 2 timer før du legger deg skal man ikke trene.

Jeg våknet 1-2 ganger pr natt prebarn. Men stort sett bare våkne, snu meg, sove videre. I perioder jeg stresset på jobb ble jeg derimot liggende og lage stooooore problemer av småting. Men jeg måtte lære meg å legge igjen jobb på jobb, og ikke tenke på det på natta, og når jeg våknet fokusere meg ut, ut, ut av det kjempeproblemet som allerede hadde oppstått i søvne/drømmeland, og over på bestemte tanker jeg visse 1)fikk meg i godt humør/til å slappe av, og 2)hadde erfaring med at jeg aldri klarte tenkte ferdig fordi jeg pleide sovne...

Nå sover jeg faktsik merkelig nok stadig natta gjennom, altså sånn 5-6-7 timer, avhengig av ungene. Selv om jeg har ei datter på knapt 4 mnd.

Adrienne skrev:

Jeg har det sånn i perioder, og for meg er det veldig syklusavhengig, i perioden mellom eggløsning og mens sover jeg dårligere og dårligere. Jeg sovner kjapt, men etter tre-fire timer så våkner jeg og så er det av og på-søvn resten av natten, og det skal ingenting til at jeg våkner.

Sånn har jeg det også. Jeg prøver å ikke irrritere meg over at jeg ikke får sove, men ikke alltid det fungerer. Det er uansett veldig sjelden jeg sover en hel natt uten å ha våknet minst en gang.

Jeg har hatt det på samme måte, spesielt i svangerskapene, men også utenom. For meg er det stress relatert, fjerner jeg stressmomentet så sover jeg godt igjen. Noen ganger skjønner jeg ikke at jeg er stresset og/eller hva som er grunnen til at jeg sover dårlig før jeg plutselig sover godt igjen og må resonere meg frem til hva som er endret som gjør at jeg sover bedre igjen.

Jeg har det akkurat som deg og føler meg helt utslitt av det. Innsovningen er ikke problemet her, heller, men jeg våkner ofte flere ganger og blir liggende å vri meg mens tankene kværner. Har ingen gode råd, men jeg vet hvordan du har det.

Vi er flere her som sier at dette er et problem for oss; er dette bare noe vi må leve med eller er det hjelp å få?

Jeg lar meg definitivt stresse opp til tider, men føler ikke at dette egentlig er noe problem nå. Kan man være stressa uten å vite det?

Hmmm jeg vet egentlig ikke om det er noe hjelp å få, jeg.
Jeg har på en måte forsøkt de "Vanlige" rådene - du vet - varmt bad før leggetid osv. Har og vurdert å ta det opp med legen og be om innsovingstabletter, men det er jo heller ikke innsovingen som er problemet her heller. Sovetabletter er jeg redd for å prøve, rett og slett for at jeg er redd for at de gjør mer (enda mer) trøtt på dagtid.
Og det er jo ikke alle livets utfordringer som er enkle å løse sånn helt i en fei, heller, så stressfaktorene ser jeg i grunn ingen løsning på akkurat nå.

Jeg har i hvert fall spurt legen, uten å kunne få noe særlig hjelp for dette.

Til en viss grad skyldes det nok stress, for meg i hvert fall. Også når jeg ikke har det spesielt stressende på jobb har jeg såpass mange stressfaktorer at en eller annen ting slår inn dersom jeg våkner. Det som hadde vært godt hadde vært å ikke våkne, det er det å sovne igjen som er så vanskelig.

Jeg skal til legen igjen i morgen og kommer til å be om en ny resept på sovetabletter. Jeg fikk 10 stykker sist og det er over et år siden, så jeg har ikke akkurat drevet rovdrift på dem og det er vanvittig deilig å sove ut.

Jeg hadde en liten og veldig uviktig operasjon for to år siden og ble ikke lagt i narkose, jeg fikk smertestillende og en lett sovemedisin, eller noe sånt. Det var vanvittig deilig. Akkurat der og da skjønte jeg hvorfor folk begynner med narkotika. Følelsen av å bare sovne uten å tenke på noenting var så god.