'I forhold til'

Bluen skrev:

He-he, i så fall vil de ikke kommunisere med seg selv en gang - hvor ille er ikke det? Da blir det vel sånne danske tilstander som hos Eia & co.

Den sketsjen er noe av det morsomste som finnes. Stesønnen min er halvt dansk (og bor i Danmark) og han ler så han griner av den.

Her er den:
http://www.youtube.com/watch?v=s-mOy8VUEBk

Bluen skrev:

He-he, i så fall vil de ikke kommunisere med seg selv en gang - hvor ille er ikke det? Da blir det vel sånne danske tilstander som hos Eia & co.

Kamelåsa! Eg digger den!

Skilpadda skrev:

På Flisespikkeriet er det lov til, og skal være lov til, å flisespikke uten å bli angrepet for det eller bli utfordret på om man alltid er perfekt selv eller himlet over med de vanlige innvendingene om at. "åååæresnøyea, du skjønte vel hva jeg/han/de mente, ikke sant?". Vi flisespikkere trenger nemlig et fristed, vi også! Og liker man ikke flisespikking og klaging over ting man selv synes er bagatellmessige, så er man på feil underforum. Så det så.

Nemlig.

Teflona skrev:

I følge en elev sa jeg 'og sånne ting' 6 ganger i en time her forleden. Dagen etter var jeg nede i to registrerte 'og sånne ting'.

Jeg hadde en lærer på høyskolen hvor jeg studerte i sin tid, han var opphengt i ordet "sant." det var så ille at jeg ikke fikk med meg hva han sa til slutt, for jeg satt bare og ventet på at "sant" skulle komme.

En gang brukte jeg en undervisningstime til å sette en liten strek for hvert "sant" som kom - det ble over 40 streker.

Og jepp - her inne på flisespikkerforumet, må det være lov å spikke av hjertens lyst. Så det, så!

Jeg har fått høre at jeg kan si «på en måte» litt vel mange ganger…

bai skrev:

Korvidt dette er språkleg utvkiling eller språkleg forfall, stridest dei lærde om.

Gjør de det? Jeg trodde ikke de lærde (i denne sammenhengen lingvister o.l.) brukte såpass ladede ord om språklige endringer. (Jeg ser her bort fra Finn-Erik Vinje, som, vel, er noe for seg selv, for ikke å bruke sterkere uttrykk. 😛)

bai skrev:

Personleg heller eg mot forfall, fordi det er mange ord som vil bli lydlike. Eg meiner vi treng denne uttaleforskjellen.

Nah. Det er vel nettopp derfor skillet kj/sj er i ferd med å forsvinne - fordi vi ikke behøver denne nyansen. Dersom det hadde vært for mange lydlike ord, og stort potensiale for misforståelser, hadde skillet blitt værende.

Sånn helt personlig synes jeg det er fælt å høre på de som «skjøper skjinobilletter», men jeg skjønner (kjønner?) jo utmerket godt hva de mener, så det argumentet holder ikke.
Dessverre.

Jo, vi behøver den nøyansen! Ellers høres vi jo helt fullstendig skjipe og halvgale ut hele gjengen - det er direkte stygt og det heter ikke skjøtt og skjino, det heter kjøtt og kino!! Man misforstår kanskje ikke, men det høres fullstendig feil ut.

Jeg er ikke intrisert i å diskutere det, så det så!!

Ellers blir jeg litt sprø av de som sier "lizzom" på slutten av hver bidige setning, liksom ...

Jeg får også fnatt av skjino, schøleskap og skjøtt. Gutta mine får lydene inn med teskje altså. Det heter kino, kjøleskap og kjøtt.

I forhold til kan det nok hende jeg synder mot ja.

Chiffre skrev:

Gjør de det? Jeg trodde ikke de lærde (i denne sammenhengen lingvister o.l.) brukte såpass ladede ord om språklige endringer. (Jeg ser her bort fra Finn-Erik Vinje, som, vel, er noe for seg selv, for ikke å bruke sterkere uttrykk. 😛)



Nah. Det er vel nettopp derfor skillet kj/sj er i ferd med å forsvinne - fordi vi ikke behøver denne nyansen. Dersom det hadde vært for mange lydlike ord, og stort potensiale for misforståelser, hadde skillet blitt værende.

Sånn helt personlig synes jeg det er fælt å høre på de som «skjøper skjinobilletter», men jeg skjønner (kjønner?) jo utmerket godt hva de mener, så det argumentet holder ikke.
Dessverre.

Då eg gjekk på Blindern hadde vi ein veldig interessant debatt med fleire seriøse språkforskarar på instituttet (nordistikk og lingvistikk) under overskrifta "Skj-lyden: utvikling eller forfall?". Men det var jo ein tittel som skulle fenge og trekke folk til arrangementet. Det er ein reportasje om akkurat dette, på ein av "Typisk norsk"-dvdane (hæ? Sa nokon nerd?) også, kor Skjærven mellom anna intervjuer Arne Torp (språkhistorikar) om tematikken. Og det er inga eining i forakningsmiljøet om kor vidt dette er eit naturleg neste steg i utviklinga frå eksplisitt uttale av s-j-øen og s-k-ien (som forsåvidt heller ikkje var lydlike for 800 år sidan), eller om vi treng desse distinksjonane.

Ein skjønner kva folk meiner utifrå samanhengen, ja, men om vi skal bruke dette argumentet i alle samanhenger, vil grammatikken i mange tilfelle bli overflødig. Om vi ønsker å ivareta eit standardisert språk, treng vi desse normene for korrekt språk. Då er det ikkje nok å skjønne kva folk seier utifrå samanhengen. Eg meiner at språkutvikling bør gå mot forenkling, og eg trur ikkje at å auke antallet lydlike ord, er ei forenkling av språket. Elevar som er nybegynnarar i norsk, har i alle fall ofte problem med å skilje mellom ulike betydninger, når ord blir uttalt eller skrive likt.

I lys av sj/kj kjenner jeg at jeg bare må få lov til å slå et slag for OSLO - rett frem, både skrevet og uttalt, og ikke Osjlo ... Ikke meningen å spore helt av, men jeg klarer ikke la være. Jeg får spader av Osjlo/Oschlooo!!

Bill.mrk: :vestkantjente:

Oslo kommer med tykk L altså. Tror ikke jeg vet om noen som sier det med tynn L.
Har redigert meg selv lenger ned her.

Absalone skrev:

I lys av sj/kj kjenner jeg at jeg bare må få lov til å slå et slag for OSLO - rett frem, både skrevet og uttalt, og ikke Osjlo ... Ikke meningen å spore helt av, men jeg klarer ikke la være. Jeg får spader av Osjlo/Oschlooo!!

Bill.mrk: :vestkantjente:

star skrev:

Oslo kommer med tykk L altså. Tror ikke jeg vet om noen som sier det med tynn L.

Jo. Eg. Eg klarer ikkje få til tjukk L med tunga mi.

- innflytter.

star skrev:

Oslo kommer med tykk L altså. Tror ikke jeg vet om noen som sier det med tynn L.

Oslo med tjukk l? Nei, det er vel knapt teknisk mulig. Det har jeg aldri hørt; det er s-en som er "tjukk". Tjukk l er jo l-lyden i Ola, f.eks. - en retrofleks flap(p).

Nei det var kanskje litt feil skrevet. Gjøre flere ting på en gang lønner seg ikke alltid.
Er s'en som blir tjukk ja, men en tynn l inni der er vel ikke mulig å få til? Eller er det for sent på arbeidsdagen til at jeg har små grå som funker mon tro.
Jeg tror forresten jeg har en mellomting når det gjelder l i Oslo altså.

Jeg skal virkelig ikke skryte på meg noe som helst for jeg kan egentlig ikke dette i det hele tatt.

Det blir en helt vanlig tynn l, ja - som i "lo".

B.M. 1,2 på fonetikkeksamen

I Osjlo.

Jeg også Osjlo.
Jeg vet bare om en som sier Oslo med stemt -s- og det er Kåre Willoch. Jeg jobber på beste vestkant og bør i nabokommunen i vest og kjenner ingen som sier Oslo uten sh eller j. Selv snakker jeg omtrent som dronning Sonja, jeg sier hoppet og hentet og sånn, men jeg sier da Osjlo.

Det jeg får fnatt av, er at plutselig har folk begynt å "tape vekt" og "miste x antall kilo". Når begynte man å gjøre det? Man "går ned i vekt" eller "går ned x antall kilo". Svigermor er engelsk, og hun fortalte at da hun var ung så sa man heller ikke "loose weight", man sa "go down in weight".

Jeg får litt neller av happy BØRSHDAY.