Note to self - en bønn fra tante og onkel ...

Harriet Vane skrev:

Men jeg prøver å følge mitt med, da. Om Retz var min søster eller svigerinne, så ville jeg ikke insistert på å fortsette å gi henne håndkrem el. dersom hun hatet det. Jeg gir ikke nøtter til allergikere eller kaffe til tedrikkere, alkohol til folk som er avholds, etc.

LilleT skrev:

Nei, det er klart. Men hva om du skal gi en oppmerksomhet til en du ikke kjenner så godt? Tar du sjansen på å gi nøtter eller vin uten å ha oversikt over eventuell nøtteallergi eller om vedkommende er avholds?

Retz skrev:

Nei, jeg mener slett ikke det er feil. Jeg mener at man ikke skal kjøpe det bare fordi det er lettvint. Uten tanke for om mottaker liker det eller ikke.

Charlie skrev:

...minner meg selv om den gangen jeg var fri og barnløs.

Barnløse voksne (single eller ei) liker som alle andre å få en gjennomtenkt gave til gjengjeld for den haugen de gir selv til foreldre, søsken og nevøer og nieser. En fotokalender eller en flaske rødvin kan være det man har ønsket seg. Men er det ikke det, kan det oppleves som at "noen" egentlig ikke har giddet å finne ut av hva jeg egentlig ønsker meg, men finner en kjapp løsning for å bli "ferdig".

Da kan det noen ganger være et lite stikk når søskenfamilien skal takke for seg hos besteforeldre og med et bredt smil sier "ja, da drar vi med byttet!" mens du sitter igjen med en fotomagnet, en billig rødvin og et sett Irish Coffeglass, og vet at de har helt rett.

I år går vi for gjennomtenkte tante/onkelgaver!!

LilleT skrev:

Jeg tenker nok helt annerledes enn mange av dere. Jeg synes det er mye hyggeligere å både gi og få gaver som er løsrevet fra ønskelister. Altså, med mindre ønskelistene er fra barn.

Jeg synes også det er stor forskjell på det du nevner som forbruksvarer, Retz. Jeg synes det er helt annerledes å få eler gi bort en flaske vin eller en hårkur som begge deler klinger som noe "litt ekstra" for meg enn å få en Palmolive håndsåpe, selv om man strengt tatt kan putte alle tre i kategorien "forbruksvarer" hos oss.

nolo skrev:

Jeg er som LilleT. Og jeg blir glad hvis jeg får vin eller strømper eller badeskum, men hadde nok undret meg om jeg fikk Zalo eller hvetemel.

LilleT skrev:

Akkurat mel har forresten vært en gjenganger som gave her i familien. Eldstebror ga det til yngstemor sammen med et gavekort på felles bollebakestund. Det var så populært at han fikk stilsvarende gave tilbake året etter.

LilleT skrev:

Akkurat mel har forresten vært en gjenganger som gave her i familien. Eldstebror ga det til yngstemor sammen med et gavekort på felles bollebakestund. Det var så populært at han fikk stilsvarende gave tilbake året etter.

LilleT skrev:

Akkurat mel har forresten vært en gjenganger som gave her i familien. Eldstebror ga det til yngstemor sammen med et gavekort på felles bollebakestund. Det var så populært at han fikk stilsvarende gave tilbake året etter.

Charlie skrev:

...minner meg selv om den gangen jeg var fri og barnløs.

Barnløse voksne (single eller ei) liker som alle andre å få en gjennomtenkt gave til gjengjeld for den haugen de gir selv til foreldre, søsken og nevøer og nieser. En fotokalender eller en flaske rødvin kan være det man har ønsket seg. Men er det ikke det, kan det oppleves som at "noen" egentlig ikke har giddet å finne ut av hva jeg egentlig ønsker meg, men finner en kjapp løsning for å bli "ferdig".

Drømmedama skrev:

Førjulsstemning på FP!
Snart kommer diskusjonen om det er skikkelig juks å gi bort julegaver man sev har fått i firmagave, om det er lov å bli dødsfornærmet fordi man får strømpebukser for åttende år på rad enda svigerinnen vet jo at man synes de klør så stikkete, om den onde svigermor som bruker fotokoppen fra Lillegull som askebeger, om sjokket og skuffelsen man får i det man oppdager at den kjempefine gaven fra tante er kjøpt på tilbud, om broren som får gaver for mer enn to hundre kroner mer enn en selv, og i det hele tatt...
Som min gode venninne Gjørmedrama ville sagt; bortskjemte drittunger! Og hun sikter ikke til barna.