Lager du noe annet til barnet hvis middagen ikke faller i smak?

Ungene spiser det aller meste, så lager aldri noe eget hvis de spiser lite. Da blir det heller mer kveldsmat.

Nei, aldri. Det ville ikke falle meg inn, i grunnen.

Se forøvrig svaret til Mandino over her.

Noen ganger lager jeg noe annet/ekstra andre ganger spiser han bare tilbehøret. Junior syns fiskepinner er stor stas, slik at han får dette noen ganger og da har vi heller noe annen fisk f.eks innbakt i noe greier eller i saus da dette er noe han ikke liker. Han er heller ikke så glad i mat som er blandet, så når vi har spagetti med kjøttsaus får han kjøttdeig og sopp uten saus, så jeg tar dette fra før jeg mekker sausen til oss andre.

Han begynner å bli flinkere å spise kjøtt, men tidligere fikk han noen ganger kjøttdeig/pølser/karbonader når vi spiste kjøtt.

Nei det gjør jeg ikke.

Nei, gjør ikke det, men han tvinges ikke til å spise alt. Han oppfordres til å smake, og som oftest smaker han på det aller meste. Det varierer om det er grønnsakene, tilbehøret eller kjøtt/fisk det glir mest ned av.
Som hos Martis hender det jeg tar av rent kjøtt i de tilfellene det skal blandes med noe annet, for S vil heller ikke ha blandet mat, selv om det begynner å hjelpe nå.

Her må man smake på, men det er lov å ikke like. Liker man ikke, får man ikke annen mat før neste måltid.

Det er sant. Når det er fiskepinner til middag får vi voksne ett fiskealternativ, siden vi ikke liker fiskepinner noe særlig. 😉

Nei, men det er kun fordi den unge mannen spiser en god del av det som blir satt frem hvis han er sulten. Det er svært sjelden at han har behov for kvelds på toppen. (Det varierer hvor mye han spiser til middag.) Hadde det vært sånn at han virkelig ikke likte maten så hadde vi enten droppet å servere det (hvis det var få, spesifikke retter) eller funnet på alternativer til ham. (Jeg ville altså ikke sultet ham til kvelds av prinsipp.)

Vi klarer forresten ikke å gjennomføre "må smake", heller. Pjokken blir helt fra seg hvis vi maser på han om smaking av nye ting, og slik har han vært siden han var baby. Veldig lite nysgjerrig på nye smaker og ny mat. En sjelden gang iblant smaker han på eget initiativ og veldig ofte liker han det han tester ut, så reportoaret utvides saaaakte, men sikkert. Vi har slått oss til ro med at han får bruke den tida han trenger.

Vi gjennomfører "må smake". Etter en periode med, øh, belønning fordi han tør smake så gjør han det nå på eget initiativ (rene hundeoppdragelsen, dette ). Det er like morsomt hver gang han sier: Jeg liker jo dette!

Nei, her spises den maten som står på bordet, med mindre jeg vet på forhånd at det er noe barna absolutt ikke liker. Da lager jeg et tillegg til den som ikke liker det vi skal ha. Men da skal det være litt sært egentlig. Vanlig, norsk mat nytter ikke "jeg liker ikke" på. Og smake må man før man kan si at man ikke liker. Har man smakt og fortsatt ikke liker er det helt greit. Uansett så må man vente til neste måltid.

Hvis storebror kommer og spør en halvtime etter middagen han ikke ville ha, om å få mat/yoghurt etc. så sier jeg bare at det var dumt å ikke spise mer av middagen, og at man kommer til å bli sulten fordi det er en stund mellom måltidene. Han får samme beskjed under middagen. Velger du å ikke spise middagen, så får du ikke noe annet før kveldsmaten. Det er ganske lenge til, så du vil bli sulten før vi kommer så langt. Ofte så velger han å spise litt mer da.

Jeg driver visst med litt hundeoppdragelse jeg også ref. VeronaL. Storebror får en prikk på ei liste hver gang han spiser grønnsaker. Når han har så og så mange grønnsaksprikker får han en liten premie. Jeg har nemlig hørt at barn ofte må smake minst 10 ganger før de liker, så mitt store håp er at han skal begynne å like litt grønnsaker som gulrot, blomkål etc.

Hos oss hjelper ikke belønning. Han vil bare ikke. (Kanskje ville det hjulpet hvis vi høynet innsatsen til Den sorte dame eller en sparkesykkel, men det synes jeg ville være å dra det for langt.)

Den gangen jeg i et øyeblikks desperasjon prøvde meg med inndraging av goder som sanskjon mot smakenekt, gikk han for "null barne-tv" framfor å smake på hva det nå var.

Hos oss står maten stadig i fare for å bli en arena for maktkamp, så vi har kommet til at det beste er at vi bryr oss minst mulig med hva han spiser, utover å bestemme hva som skal tilbys når.

Vi har også hatt en lengre periode uten "må smake" ,rett og slett fordi det gjorde måltidene utrivelige, jeg vil ikke tvinge og jeg har sansen for god stemning rundt bordet. Nå har vi imidlertid kommet i siget med "bør smake" igjen og det faller i bedre jord denne gangen.

Etter at jeg har sett noen i familien (hm) som har den reneste maktkampen rundt matspising med ris, ros og alt som hører til, har jeg fått helt aversjon mot dette; måltid og mat skal være naturlig og jeg ville ikke gitt noe som helst belønning for hverken det ene eller andre knyttet til dette med mindre det var noe helt spesielt.

Samme middag til alle her i huset. Som regel går det bra, men innimellom hender det at et av barna spiser meget lite. Da spiser det desto mer til kvelds, som er ca 1,5 timer senere.

Synes det er tull og tøys å lage flere retter, og man skjemmer jo bort barna med det.

007 skrev:

Det varierer hva vi gjør. Noen ganger får de rester (om vi har), noen ganger spiser de en skive, noen ganger lager vi noe annet og noen ganger spiser de kun tilbehøret.
Jeg spiser ikke mat jeg ikke liker og det kunne ikke fall meg inn å tvinge ungene til å gjøre det heller. Jeg oppfordrer dem til å smake, og det pleier de å gjøre før de får noe annet. Gå sulten til neste måltid er ikke min form for barneoppdragelse.

Enig!!

Jeg var et "liker-ikke-barn" da jeg var liten, og har fortsatt noen få ting som henger igjen. Så det kunne aldri falt meg inn å tvunget barna mine til å spise noe..

Når jeg leser tråden, så kom jeg til å tenke på at dette ikke egentlig er noen problemstilling hjemme hos oss. Snuppa har hatt lengre perioder med middagsnekt. Men det har vært fordi hun ikke har villet ha mat, ikke fordi hun har vært sulten. Hun har jo nektet på mat hun egentlig liker. Så å gi henne noe alternativ ville ikke hjulet.

Vi lager vel stort sett alltid mat ungene liker hvis de bare får tenkt seg om. Unntaket er sushi. Da får ungene fiskepinner.

Prinsippet nå om dagen hjemme hos oss er: "Det er lov til å ikke like alt som ligger på tallerken, men da bare legger man det til siden UTEN Å SUTRE." Nå som trassalderen er over, så fungerer dette veldig fint. Knerten er altetende; i vanvittige mengder.

Har vi rødt kjøtt til middag, lager jeg noen fiskepinner eller fiskekaker eller scampi til TurboTrollet. Han klarer ikke smaken eller lukten av rødt kjøtt, og det kunne ikke falle meg inn å tvinge ham (egne traumer fra barndommen). Jeg vil ikke at han skal leve på bare brødmat, poteter, pasta og ris, og det tar to minutter ekstra å sørge for at han får et fullverdig måltid, så det gjør jeg.
Storesøster hadde en "likerikkeperiode", men den er over nå, og hun smaker på alt, selv om det ikke er alt hun liker. Hun får ingen spesialoppvartning.

Jeg har aldri laget noe ekstra, tror jeg. Eller, jo: Det har hendt at hun har fått en fiskekake på brødskive mens vi har spist mat som er litt hot. Hun takler ikke at det brenner på tunga. Men så er jeg også velsignet med en matglad og nesten altetende unge. Det hender en og annen dag at hun har en fiks idé om at hun ikke liker ditt eller datt. Men da spiser hun seg mett på tilbehør eller kompenserer ved å spise dobbelt til kvelds. Forstår godt at de med småspiste barn sørger for å servere noe som ungen liker.

Største kampen me har er igrunn situasjoner som dette.

Nei, Trollet, du får ikkje meir gulerot no. Et heller meir av middagen din. ( kan byttast ut med broccoli og blomkål )

Når me andre er mett spør han alltid om å få eta opp resten av grønnsakene, maisen eller agurken. Han storkoser seg.

Jeg lager en middag. Skal min ekstremkresne sønn ha noe annet får han smøre seg en skive brød eller spise bare potet/ris/pasta. Av 7 dager, spiser han middag max 2 ganger. 🙁
Eneste unntaket er nå vi har laks, det fikser ikke noen av ungene, så da får de annen fisk som alternativ.