Lager du noe annet til barnet hvis middagen ikke faller i smak?

Jeg er vokst opp med at vi alltid fikk noe annet dersom vi ikke likte det som var "hovedretten". Det mamma har sagt i ettertid er at hun ikke ville utsette sine barn for den tvangen hun selv ble utsatt for som barn. Hun ble nemlig tvunget til å spise opp selv om hun overhode ikke likte det hun fikk servert.

Nei, svært sjelden iallefall.
Noen ganger slenger jeg en pølse i pannen når vi har biff (for det vil han ikke ha). Men ellers spiser han jo tilbehøret og grønnsakene så jeg ser på det som et passe fullverdig måltid.

Man må smake på alt og spise det man liker. Nå lager jeg vidunderlig god mat, og har en familie med god appetitt, så det pleier å gå unna. En sjelden gang er det noe hun ikke liker, og da må hun smake HVER gang, men ikke tvinges til å spise. Vi prøver og prøver med mat og i går spiste hun feks en porsjon fårikål, etter å ha gått fra æsj til pirking til et par biter til et stykke til at hun faktisk likte det. Man må vel smake på ting ca 10 ganger før man er vant, og jeg ser det funker. Raspeballer og blodpudding neste!

Å dille og dalle er ikke min stil.

Jeg har en seksåring som er veldig kresen i matveien. Vi tar ikke hensyn til han når vi lager mat, men ser vi at det er absolutt ingen ting av det vi har laget som han kommer til å smake på, så setter vi frem litt brød eller noen rå gulrøtter eller et aller annet bare for at det skal være NOE som får han til å sitte ved middagsbordet i noen minutter i alle fall. Vi spør alltid om han vil ha noe av det som står på bordet, og vi oppfordrer til å smake, men jeg foretrekker at han bare spise en rå gulrot og en brødskive med smør enn at han låser jeg i hysterisk redsel ved å se at jeg har lagt noe han ikke vil ha, på tallerkenen hans.

Hattifnatten skrev:

Hvis mannen lager lutefisk til middag forventer jeg faktisk at han lager noe spiselig til meg.

Tilbehøret er da mer enn spiselig? Jeg koker vanlig torsk og serverer parallellt med lutefisken. Torsk, lutet og ikke lutet, smaker kjempegodt med ertestuing og baconfett. I det hele tatt smaker vel det meste godt med baconfett. Til og med rosenkål blir godt når man steker den med baconbiter.

Madam Mim skrev:

Å dille og dalle er ikke min stil.

Ikke min heller. Men å ha ansvaret for ernæringen til unger som ikke liker å spise, gjør noe med en.

jeg tror forresten litt på at man kommer lenger om man setter stemningen først og forlanger smaking ettepå. det skal være koselig rundt bordet, ikke kjipt stemning, kamp og prinsipprytteri. Tenne lys, snakke koselig til hverandre osv gir bedre utg.pkt for smaking og prøving enn å gjøre bordet til krigssone. Dessuten merker jeg at når hun har vært med å lage maten, så er den visst bedre. Å gi ungen en skive i "ulvetimen" rett etter bhg/SFO for så å bruke tid på å lage mat sammen funker fint for eksperimentering og ny mat.

Hattifnatten skrev:

Lefse med kålrotstappe og bacon er litt tamt synes jeg. Det er tilbehøret mannen bruker.
Melkesuppe får han også ha i fred.

Ikke poteter? Ikke ertestuing? Jeg synes det høres ut som Vossakorv ville vært godt sammen med det du beskriver.

Jeg lager kun en rett, og hun må smake på alt som blir servert ( selv om hun har smakt det før og "VET" hun ikke liker det).
At måltidet blir tvangsbasert synes jeg man skal unngå om dette er mulig, så Snuppsi behøver bare spise opp det hun selv orker og vil.

Madam Mim skrev:

Dessuten merker jeg at når hun har vært med å lage maten, så er den visst bedre.

Den effekten har uteblitt her. Han elsker å hjelpe til med maten, og stirrer forventningsfullt på oss og venter på ros når vi smaker på "hans" mat. Men smake selv? Nix.

Vi har hatt mye morsom prøvesmaking. Konkuranser og utfordringer er morsomme. Da sklir nye matvarer lettere ned. Jentene smaker på alt. Mellomstepropell liker så og si alt hun smaker på. Minstepropell smaker gjerne men liker ikke alt. Hun prøver til stadighet. Nå er snart brokkoli akseptert. 🙂 Storepropell har i løpet av de siste 2 årene gått fra å godta at en eplebit kan ligge på tallerkenen hans, til å slikke litt saft av den, til å ta en tygg og spytte ut, til å ta en tygg og tygge et par ganger for å så spytte ut til han til slutt klarte å tygge og svelge ned eplebiten med masse vann. Skal love det var høy stemning på kjøkkenet da. 🙂 Han så ut som om vi prøvde å forgifte han men han klarte det. Han var kjempestolt etterpå.

Bacon? Med mann på kolesteroldiett er nok bacon og baconfett temmelig ut, og det meste med mye mettet fett.

Her er mora mer kresen enn ungene.

Har dermed ikke hatt problemer med ungene når det gjelder maten. Klart det kan være ting de ikke liker, men neste uke er det helt greit. Så, jeg lager en middagsrett, og alle liker den. Selv om mannen foretrekker andre ting enn f.eks. tomatsuppe. Som er storesøsters favoritt.

Hjemmefra fikk jeg valget mellom å spise middagen som ble laget, eller spise to brødskiver med leverpostei.

Jeg er egentlig velsignet med barn som er ganske greie i matveien. De spiser det meste, og det er sjelden de nekter å smake. Bortsett fra når vi har hatt bacalao har jeg aldri laget noe annet til ungene, men vi maser aldri om at de skal spise så så mye. Når middagen kommer på bordet er vi slitne og sultne alle sammen, og da skal vi slappe av og kose oss med maten, ikke krangle og mase. Jeg skal være så freidig å anta at det i hvert fall har hatt litt å si for ungenes forhold til mat. Vi hadde nylig svigers på besøk, og da var det veldig ofte snakk om hva ungene skulle spise. Da jeg sa at de alltid spiser det samme som oss, ble svigermor veldig overrasket, og uttrykte det klart og tydelig overfor ungene. Hvis det var slik hun holdt på da sønnen var liten, er det ikke rart han hatet fisk. Hver gang det var fisk fikk han pølser. Dette er folk fra Bergen og Romsdalen, så det ble mye pølser til middag på mannen min i oppveksten.
(De er ellers veldig fine folk, altså, og han hadde det helt supert på alle andre områder, så vidt jeg vet)

Min svigerfar pirker ut ting han ikke liker forran ungene. Han liker ikke kålrot f.eks og sier dette klart og tydelig.
Jippi, liksom!

Hattifnatten skrev:

Hvis mannen lager lutefisk til middag forventer jeg faktisk at han lager noe spiselig til meg.

Seriøst?

Jeg lager ofte mat mannen min ikke liker. Han er mye kresnere enn ungene, forøvrig. Han får spise det eller lage noe annet sjøl.

Jeg forventer ikke at mannen min skal lage noe eget til meg dersom jeg ikke liker middagen han lager.

Men det hender han gjør det likevel.

Nei det gjør vi ikke. Men vi unngår gjerne det Jonas misliker mest. F.eks. fiskeboller i hvit saus, og supper. Storebror spiser stort sett alt, og det gjør i grunn Jonas også. Selv om han i utgangspunktet ikke liker noen ting.

Hyacinth skrev:

Jeg lager ofte mat mannen min ikke liker. Han er mye kresnere enn ungene, forøvrig. Han får spise det eller lage noe annet sjøl.

Jeg lager mat til gubben kommer hjem. Hvis han skal lage sin egen mat får vi ikke spist sammen. Da hiver jeg heller noen pølser i ovnen samtidig som jeg steiker fisk til meg og jentene.

Honeybunny skrev:

Nei. En rett, alle smaker, noen spiser mer enn andre.
Det blir ikke servert noe annet før neste måltid. Det hender Lillebunny ikke liker det som er servert, eller at han bare spiser en mattype av hele middagen. Jeg forventer ikke at han tvinger i seg mat han ikke liker, men han må smake hver gang.

Signerer denne. Men nå er vi også velsignet med en storesøster som spiser så å si alt og gir uttrykk for at maten er god Men jeg kan forestille meg at det er en vanskelig situasjon å ha barn som sjelden vil spise det som står på bordet, og at jeg i så fall kanskje måtte ha svelget noen kameler, eller i alle fall tenkt mye nøyere gjennom hva som serveres til middag. De må jo ha mat.