Hva er greia med fermentering?

Harriet Vane skrev:

Arrival of the late adaptors!

Adopters.

Kimchi er jo skikkelig godt! Jeg har ikke fermentert grønnsaker selv, men jeg har kombucha og surdeig, de har jeg hatt og brukt i snart to år.

Tangerine skrev:

Adopters.

Hahaha. ja, litt dyslektisk før første kopp kaffe.

Ungene liker ikke surdeig. Utrolig provoserende. Jeg elsker det. Gleder meg til de blir litt større og setter pris på et større smaksmangfold. Evt kan jeg prøve å trikse litt, og blande mer og mer surdeig i deigen?

Harriet Vane skrev:

Ungene liker ikke surdeig. Utrolig provoserende. Jeg elsker det. Gleder meg til de blir litt større og setter pris på et større smaksmangfold. Evt kan jeg prøve å trikse litt, og blande mer og mer surdeig i deigen?

Ungene mine liker det heller ikke, men hvis ikke brødene blir veldig sure er det greit. Noen ganger lager jeg surdeigsrundstykker til meg selv også får de spise annet brød.

Det magiske med fermentering er jo at man kan få veldig mye større smaksdybde uten å tilsette fett (som jo ellers er universaltrikset). Jeg har fått noen hysterisk gode sauser/grønnsaksbuljonger f.eks. på Pjoltergeist, hvor fermenteringen gjorde hele jobben.

Det er sprøtt med kombucha også, det blir jo så utrolig mye smak, også er det egentlig bare fermentert. Hadde jeg ikke visst hva det var, hadde jeg gjettet at det var basert på eplejuice, kanskje? Jeg har ikke tro på detox og alt mulig med kombucha, men jeg tror at bakteriene funker for tarmen. Også er det godt og gøy!

Harriet Vane skrev:

Ungene liker ikke surdeig. Utrolig provoserende. Jeg elsker det. Gleder meg til de blir litt større og setter pris på et større smaksmangfold. Evt kan jeg prøve å trikse litt, og blande mer og mer surdeig i deigen?

Jeg er heller ikke glad i surdeig, så det er ikke sikkert det hjelper å bli eldre. Men jeg elsker rakfisk da, det likte jeg fra førte gang jeg smakte det. Kanskje noe av det beste jeg vet. Og skarpe oster, kefir (det meste av syrnede melkeprodukt egentlig), alkohol, og slike ganske vanlige matvarer som er fermentert. Jeg har ikke smakt på de moderne, nygamle hipstervariantene, men det høres jo ut som noe jeg vil like. Men det skal nok mye til før jeg begynner med slike ting selv. Jeg klarer ikke å få meg selv til å bli nok interessert i matlaging til å gidde å sette meg inn i hvordan det gjøres, eller til å synes det er spennende. Jeg synes det er spennende å smake på nye ting, men ikke å lage.

Men jeg husker at vi på en eller annen måte brukte om igjen bakteriene i rømmekolle (det var rømmekolle det het ja?) da jeg var barn. Når det var litt igjen kunne vi fylle opp begeret med melk og la den stå, så ble det ny rømmekolle. Var det bare så enkelt, eller husker jeg feil? Vi spiste det med sukker på. Andre som husker dette, og finnes det fortsatt rømmekolle? Det var jo det beste i verden da jeg var barn.

Jeg liker ikke kefir. Jeg synes det er for surt. Jeg likte til en viss grad tettemelk eller tjukkmjølk som det kalles der jeg kommer fra.

Man tager urten tettegress, legger den i upasterurisert melk noen dager og lar melken syrne og tykne. Senere tar man litt tettemelk som blandes med ny fersk melk før man venter noen dager og har ny porsjon.

Mange sliter visst med å få til tettemelk med tettegress nå for tiden, men jeg regner emd at det er pasteuriseringen som ødelegger melkens egenskaper til å tykne og surne på riktig vis. Mine foreldre har ingen problemer, og de har tilgang til fersk ubehandlet melk.

Takk, dette var riktig nyttige svar på et tabloid HI. 😛

Jeg har hatt en vag ide om hva det er, altså, gjæring, sauerkraut og sånn, men det har vært litt diffust hva som egentlig var poenget. De som skriver om de i FB-feeden min er de som også koser seg med en kopp benmargsbuljong i stedet for kakao, liksom, så jeg avfeid det litt.


Hvis man skulle prøve noe sånt, hva ville vært en god start?

Tangerine skrev:

Adopters.

Jeg klarer aldri å få det riktig selv heller, hvilket for mitt vedkommende er omtrent som å ikke klare å stave navnet sitt.

Harriet Vane skrev:

Jeg liker ikke kefir. Jeg synes det er for surt. Jeg likte til en viss grad tettemelk eller tjukkmjølk som det kalles der jeg kommer fra.

Man tager urten tettegress, legger den i upasterurisert melk noen dager og lar melken syrne og tykne. Senere tar man litt tettemelk som blandes med ny fersk melk før man venter noen dager og har ny porsjon.

Mange sliter visst med å få til tettemelk med tettegress nå for tiden, men jeg regner emd at det er pasteuriseringen som ødelegger melkens egenskaper til å tykne og surne på riktig vis. Mine foreldre har ingen problemer, og de har tilgang til fersk ubehandlet melk.

Åh, en av mine favoritter under mine opphold på Sri Lanka var curd/meekiri, den tykke yoghurten laget av bøffelmelk i teracottapotter. Til dessert, med palmesirup på. Elsker syrnede melkeprodukt, særlig når det er varmt. Kefirsoll var også en sommerfavoritt i barndommen.

Tjukkmelk er ikke jeg så glad i, for jeg synes ikke det er surt nok. Hodet mitt er liksom innstilt på at det skal være surt når det er tjukt, og når det ikke er surt så blir det bare rart. Også synes jeg konsistensen blir litt slimete og rar.

Harriet Vane skrev:

Jeg liker ikke kefir. Jeg synes det er for surt. Jeg likte til en viss grad tettemelk eller tjukkmjølk som det kalles der jeg kommer fra.

Man tager urten tettegress, legger den i upasterurisert melk noen dager og lar melken syrne og tykne. Senere tar man litt tettemelk som blandes med ny fersk melk før man venter noen dager og har ny porsjon.

Mange sliter visst med å få til tettemelk med tettegress nå for tiden, men jeg regner emd at det er pasteuriseringen som ødelegger melkens egenskaper til å tykne og surne på riktig vis. Mine foreldre har ingen problemer, og de har tilgang til fersk ubehandlet melk.

Svigermor sier at man må bruke ubehandlet melk for å få det ordentlig.

Vi kjøper av og til tjukkmjølk og tjukkmjølksis på butikken.