Hva synes dere om å velge kirken på grunn av tradisjon?

Hverken bokorm-mannen eller jeg er religiøse, og vi valgte derfor å feire navnefest for jenta vår. Det samme kommer vi til å gjøre for babyen som kommer. Dette irriterer nesten livet av svigermor, enda hun ikke har et religiøst ben i kroppen. Det er nemlig tradisjon å døpe barna, og slik skal det være


Det samme mener mange om bryllup, man er liksom ikke ordentlig gift om det ikke er via kirken. Jeg for min del synes det er feil å velge religiøse seremonier om man ikke mener noe med det. Ikke misforstå, jeg har all respekt for religiøse mennesker, det er de som ikke tror jeg har litt problemer med. Det må da være virkelige meelopers? :meloopers:

Jeg tenker stort sett ikke så mye om hva andre velger når det gjelder såpass personlige feiringer som dåp og bryllup. Det er så innarbeidet med kirkelige seremonier at jeg kan forstå at mange velger dette uten å reflektere nevneverdig over om de kan stå for innholdet. Jeg kan også forstå de som reflekterer over innholdet og tar avstand fra det, men allikevel velger å gjennomføre seremonien i kirken fordi de ikke vil bryte med familietradisjoner.

For meg var det helt utelukket med kirkelig bryllup og dåp. Jeg ville aldri følt meg vel ved å gjennomføre noe som strider så mye mot min personlige overbevisning. Jeg vet at jeg ville følt meg som verdens største hykler.

Jeg hadde mye sterkere følelser rundt dette for ti år siden enn i dag. I dag har jeg ikke så store problemer med å velge ut ifra tradisjon, før var det utenkelig. Vi har heller ikke døpt vårt barn.

Jeg syns det er feil å velge kirke ut fra tradisjon og ikke minst nedlatende ovenfor dem som bruker kirken aktivt pga tro. Man bør bruke kirken til det den er ment til; å inngå ekteskap foran gud, å døpe barna inn i guds rike eller hva det er nå man gjør.

Men jeg antar kirken ville slitt enda mer økonomisk om folk hadde kuttet å bruke den i tradisjonelle sammenhenger.

Jeg synes det er uproblematisk at andre gifter seg i kirken eller døper barna sine der kun av hensyn til "tradisjon" (eller av hensyn til svigermor eller hvilke ikke-religiøse motiv man nå måtte ha). Jeg oppfatter det heller ikke som at kirken selv (eller dens representanter da) synes dette er problematisk.

For min egen del er det utenkelig å velge kirkelig vielse eller dåp.

Vi har valgt dåp og kirkelig bryllup fordi vi er kristne, men har ingen problemer med at andre velger det samme av tradisjon

For meg var det også helt utelukket med kirkebryllup og dåp, siden verken jeg eller mannen er det spøtt religiøse, og begge er utmeldt av statskirken. Nå var det heldigvis heller aldri noen som prøvde å presse oss, men jeg kan se for meg at jeg kanskje kunne døpt barna mine for å glede en kjær og nær slektning som oppriktig trodde de ville havne i helvete hvis jeg ikke gjorde det. Jeg hadde derimot ikke under noen omstendighet gjort det for noen som mente jeg måtte gjøre det "fordi det gjør man da", uansett hvor nær og kjær vedkommende hadde vært.

Konklusjonen min er vel at det er det samme for meg hvordan andre folk bruker kirken, men at jeg synes det er særdeles utilbørlig å prøve å presse andre til kirkebryllup eller dåp utelukkende på grunn av tradisjon eller "hva folk vil si", og ikke av oppriktige overbevisningsgrunner.

Jeg bryr meg fint lite om det. Jeg er ikke kristen (men tror egentlig på det meste), men vi giftet oss i kirken fordi mannen min, som har en smule barnetro, ønsket det. Vi døpte også vesla i kirken av samme grunn, men også pga. tradisjoner. Jeg føler meg slett ikke som noe råttent mennesker fordet. Nå slipper iallefall vesla å døpe seg som tenåring for å få stå konfirmasjon sammen med vennene sine.

Jeg syns nesten det er litt frekt å døpe ungene sine i kirken, når man ikke engang har den minste intensjon om å oppdra barna i den kristne tro. Da står man jo faktisk og lyver, og såpass respekt for andre folks tro har jeg at det kommer ikke på tale.

Så ja, jeg irriterer meg over dem som gjør det fordi sånn gjør man jo bare.

Jeg åpnet ikke kjeften en eneste gang under seremonien, og ingen av oss sa noe som helst om å oppdra barnet i den kristne tro, vi bare svarte på hva barnet skulle hete. Nå sier det jo seg selv at man skal oppdra barnet i den kristne tro om man døper det, men jeg syns ikke man kan si at man direkte står og LYVER når man faktisk ikke åpner munnen engang. Mulig dåps-seremonier er forskjellige fra kirke til kirke, ikke vet jeg.

Hverken mannen min eller jeg finnes kristne.
Vi valgte likevel å gifte oss i kirken -
mest fordi jeg bestandig har drømt om å gifte meg i nettopp den spesielle kirken.
Jeg følte vel heller ikke at jeg løy under vielsen -
jeg hadde ikke noe problem med å love mannen min evig troskap -
det er jo et løfte jeg akter av hele meg å holde!

Men å døpe barna våre - det var fullstendig utenkelig for oss.
Skulle jeg stå ved døpefonten og love for presten og menigheten
at jeg skulle oppdra barna mine i den kristne tro -
da ville jeg løyet så det rant av meg - og hatt vond smak i munnen.

På den andre siden har jeg ikke noe imot at andre velger dåp ut fra tradisjoner -
alle på min side av familien har gjort nettopp dette,
og de fleste av mine venner har valgt å døpe barna sine.

glitterchick skrev:

Jeg syns nesten det er litt frekt å døpe ungene sine i kirken, når man ikke engang har den minste intensjon om å oppdra barna i den kristne tro. Da står man jo faktisk og lyver, og såpass respekt for andre folks tro har jeg at det kommer ikke på tale.

Så ja, jeg irriterer meg over dem som gjør det fordi sånn gjør man jo bare.

:meloopers:

Og det sier jeg som ikke er kristen, ikke er døpt og ikke har døpt.

Og til hovedinnlegger - jeg synes absolutt ikke at dere skal la dere styre av tradisjon!

Saint skrev:

Og det sier jeg som ikke er kristen, ikke er døpt og ikke har døpt.

Det er/har ikke jeg heller. 😉

Turbo er døpt pga tradisjon og for min oldemor på 93 år sin del hihi.
Men turbo får velge som han vil når han blir så gammel, om konfirmasjon i kirke eller ikke.

Mener det blir letter for han å velge kristenlig konfirmasjon om han vil det, når han er døpt en å først måtte døpe seg. Like enkelt er det å lavære å konfirmere seg

Om vi hadde valgt navnefest måtte vi ha holdt den selv og da føler jeg at vi gjoredet bare for å be til fest å få gaver.

Jeg står i statskirken , men ikke mann.Jeg er døpt men ikke konfirmert.

Jeg kunne godt ha tenkt meg å giftet meg i kirken, men ikke her, men der jeg er døpt. Ikke pga at jeg er kristen, men tradisjonerMen mann var ikke helt enig i det, så da valgte vi sorenskriveren 😉

For meg blir det rart å irritere seg over hva andre gjør.

Berglijot skrev:

For meg blir det rart å irritere seg over hva andre gjør.

Jeg kan til dels være enig i dette når det gjelder andres personlige valg. Men jeg slutter aldri å forundre meg over hva andre gjør. Det finnes mange mennesker som tar valg og gjør ting som jeg ikke forstår noe av. Det irriterer meg sjelden, men det setter i gang tanker og funderinger.

Kasia skrev:

Jeg kan til dels være enig i dette når det gjelder andres personlige valg. Men jeg slutter aldri å forundre meg over hva andre gjør. Det finnes mange mennesker som tar valg og gjør ting som jeg ikke forstår noe av. Det irriterer meg sjelden, men det setter i gang tanker og funderinger.

Å forundre seg over andres valg gjør vi vel alle, men det er langt fra forundring til irritasjon.

Bokormen skrev:

Jeg for min del synes det er feil å velge religiøse seremonier om man ikke mener noe med det.

Jeg tror ingen velger religiøse seremonier uten å mene noe som helst med det. Det de mener (f.eks. at det er en vakker seremoni, eller at tante Agathe vil sette pris på det, eller at det er en tradisjon de liker) trenger selvsagt ikke å være noe som de selv eller andre ville kalle "religiøst", men en eller annen mening eller betydning har det, ellers ville de ikke valgt det. Og så lenge kirken er åpen for at man tar del i seremoniene på det grunnlaget man ønsker, så synes jeg ikke noen andre har noe med å si at det er feil å velge slik. (Man kan selvsagt være veldig klar på at man selv aldri ville gjort det, men det er en annen sak.)

Jeg synes derimot det er åpenbart feil å klage og mase om at folk skal velge noe som de selv føler er feil for dem å velge, slik din svigermor gjør. Frekt og utidig, synes jeg.

Bokormen skrev:

Det samme mener mange om bryllup, man er liksom ikke ordentlig gift om det ikke er via kirken. Jeg for min del synes det er feil å velge religiøse seremonier om man ikke mener noe med det. Ikke misforstå, jeg har all respekt for religiøse mennesker, det er de som ikke tror jeg har litt problemer med. Det må da være virkelige meelopers? :meloopers:

Jeg synes det må være helt greit og uproblematisk å bruke kirken til høytider og seremonier selv om man ikke har et kristent livssyn. Kirken er en del av den norske hverdagen, den er en statskirke som vi alle er med på å finansiere over skatteseddelen og hele vårt samfunn er tuftet på kristne verdier.

Vi valgte å både gifte oss i kirka, og døpe Hannah der.
Det med giftemål er greit nok synes jeg.. 😉 Der lover jeg jo troskap til min kjære..

Men... "angrer" litt på det med dåp. Ikke fordi at jeg egentlig ser på det som et problem.. det var bare ikke helt gjennomtenkt..

NÅ kunne jeg egentlig godt tenkt meg og hatt navnefest, og har allerede prata om det med mannen, når det gjelder barn nr 2 (om den tid kommer)... men så føler jeg det blir litt feil og.. ovenfor at vi har ei som er døpt.

Vet ikke om jeg rett og slett skulle ha meldt oss alle 3 ut av statskirken..

Føler ikke at jeg begår noe sånn veldig GAL handling ved å gifte meg, og ha dåp i kirka, har ikke sånn voldsomme sterke følelser rundt det jeg heller - men samtidig føler jeg at det blir litt feil... *usikker*

Dessuten, det finnes vel ulike "nivåer" av det å være kristen. Og det er jo en veldig privat ting. Og under samtalen med presten snakka jeg om at jeg var usikker på troen min. Noe han sa var helt greit.. (forøvrig en kanonkjekk prest 😀 )

Så time will show...